N.M. Thune er en av landets mest kjente innen gullsmed- og urmakerbransjen. Tidligere hadde firmaet en stor egenproduksjon av gullsmedvarer. Flere av firmaets høydepunkter på tidlig 1900-tallet ble utført i nybarokk stil og art deco. Gunnar Tandberg og Haakon Jacobsen var to av Thunes fremste formgivere.

I mars 1857 tok Nilius Martinius Thune (1831-90) mesterbrev som gullsmed. Det samme året overtok han forretningen til gullsmed F.J. Brinck i Kirkegaten i Kristiania. De første tiårene laget Thune arbeider i historismens tilbakeskuende stilarter, der nyrenessanse og nyrokokko var to av de kunsthistoriske idealene. Som gullsmedene J. Tostrup og David-Andersen engasjerte Thune arkitekter som formgivere til firmaet, deriblant Bernhard Steckmest.

Fra rundt 1890-årene og til langt inn på 1900-tallet utførte N.M. Thune en rekke premiebegre og pokaler. Arkitekt Henrik Bull formga i 1904/05 premiebegre til Holmenkollrennene. Arkitektene Jørgen Berner og Magnus Olsen Hjorth tegnet pokaler for henholdsvis Kongelig Norsk Seilforening og Norsk Jæger & Fiskeriforening. Typisk for disse og andre pokaler var den strenge og arkitektoniske oppbyggingen. Da N.M. Thune d.y. (1869-1916) døde overtok sønnen Johan Emil Thune (1871-1951) forretningen. Han tegnet først i nyrokokko stil, men fortsatte senere å arbeide i dragestil.

Omkring 1900-10 tegnet alt flere kunstnere for N.M. Thune, deriblant Gerhard MuntheAndreas Enderlé og Thorolf Holmboe. Holmboe tegnet på frilansbasis for Thune i årene 1907-10. Arbeidene var preget av Holmboes interesse for dyr og natur og spesielt smykkene synes vellykkede i sin enkle komposisjon. Flere av disse ligger svært tett opp mot det han tegnet for Porsgrunds Porselænsfabrik i den samme perioden.

I 1910 begynte Gunnar Tandberg (1894-1954) som tegner og siselør ved N.M. Thune. Hans tidligste arbeider var preget av nybarokkens svulmende former, men på 1920-tallet ble nyklassisismens rettlinjete formspråk mer dominerende. Tandberg fortsatte som fast ansatt for Thune til 1928 og som frilans inntil 1936.

Fra annen halvdel av 1920-tallet overtok Haakon Jacobsen (1894-1976) alt fler tegneoppdrag etter Tandberg. Med Jacobsen tok Thune steget inn i art deco perioden. I løpet av 1930-tallet tegnet han flere formsterke kaffeserviser. Noen av disse er å regne blant de fremste innen norsk gullsmedkunst fra perioden.

Etter den andre verdenskrig tok man alt oftere i bruk emalje, både til smykker og korpusarbeider. Rundt 1960 tegnet Jacobsen en av sine mest kjente modeller – en orkidévase i sølv og speilemalje. I sin utførelse var den en vellykket blanding av det tidlige 1930-tallets modernisme og Scandinavian design.

På 1950-tallet og spesielt på 1960-tallet minsket interessen for korpusarbeider. Thune satset derfor i alt større utstrekning på rimeligere emaljesmykker. Disse var i hovedsak beregnet for et yngre publikum og turist- og eksportmarkedet. I 1982 ble N.M. Thune solgt ut av familien og kjøpt av eiendomsutvikler Olav Thon.

I 1988 kjøpte BT Gulltid AS N.M. Thune og i 2001 ble firmaet overtatt av Erling Bjerke som eneeier.

  • Rødseth, Eline Rostock. Thune gjennom 150 år. N.M. Thune. Oslo, 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.