N.M. Thune er en av landets mest kjente innen gullsmed- og urmakerbransjen. Tidligere hadde firmaet en stor egenproduksjon av gullsmedvarer. Flere av firmaets høydepunkter på tidlig 1900-tallet ble utført i nybarokk stil og art deco. Gunnar Tandberg og Haakon Jacobsen var to av Thunes fremste formgivere.

I mars 1857 tok Nilius Martinius Thune (1831-90) mesterbrev som gullsmed. Det samme året overtok han forretningen til gullsmed F.J. Brinck i Kirkegaten i Kristiania. De første tiårene laget Thune arbeider i historismens tilbakeskuende stilarter, der nyrenessanse og nyrokokko var to av de kunsthistoriske idealene. Som gullsmedene J. Tostrup og David-Andersen engasjerte Thune arkitekter som formgivere til firmaet, deriblant Bernhard Steckmest.

Fra rundt 1890-årene og til langt inn på 1900-tallet utførte N.M. Thune en rekke premiebegre og pokaler. Arkitekt Henrik Bull formga i 1904/05 premiebegre til Holmenkollrennene. Arkitektene Jørgen Berner og Magnus Olsen Hjorth tegnet pokaler for henholdsvis Kongelig Norsk Seilforening og Norsk Jæger & Fiskeriforening. Typisk for disse og andre pokaler var den strenge og arkitektoniske oppbyggingen. Da N.M. Thune d.y. (1869-1916) døde overtok sønnen Johan Emil Thune (1871-1951) forretningen. Han tegnet først i nyrokokko stil, men fortsatte senere å arbeide i dragestil.

Omkring 1900-10 tegnet alt flere kunstnere for N.M. Thune, deriblant Gerhard MuntheAndreas Enderlé og Thorolf Holmboe. Holmboe tegnet på frilansbasis for Thune i årene 1907-10. Arbeidene var preget av Holmboes interesse for dyr og natur og spesielt smykkene synes vellykkede i sin enkle komposisjon. Flere av disse ligger svært tett opp mot det han tegnet for Porsgrunds Porselænsfabrik i den samme perioden.

I 1910 begynte Gunnar Tandberg (1894-1954) som tegner og siselør ved N.M. Thune. Hans tidligste arbeider var preget av nybarokkens svulmende former, men på 1920-tallet ble nyklassisismens rettlinjete formspråk mer dominerende. Tandberg fortsatte som fast ansatt for Thune til 1928 og som frilans inntil 1936.

Fra annen halvdel av 1920-tallet overtok Haakon Jacobsen (1894-1976) alt fler tegneoppdrag etter Tandberg. Med Jacobsen tok Thune steget inn i art deco perioden. I løpet av 1930-tallet tegnet han flere formsterke kaffeserviser. Noen av disse er å regne blant de fremste innen norsk gullsmedkunst fra perioden.

Etter den andre verdenskrig tok man alt oftere i bruk emalje, både til smykker og korpusarbeider. Rundt 1960 tegnet Jacobsen en av sine mest kjente modeller – en orkidévase i sølv og speilemalje. I sin utførelse var den en vellykket blanding av det tidlige 1930-tallets modernisme og Scandinavian design.

På 1950-tallet og spesielt på 1960-tallet minsket interessen for korpusarbeider. Thune satset derfor i alt større utstrekning på rimeligere emaljesmykker. Disse var i hovedsak beregnet for et yngre publikum og turist- og eksportmarkedet. I 1982 ble N.M. Thune solgt ut av familien og kjøpt av eiendomsutvikler Olav Thon.

I 1988 kjøpte BT Gulltid AS N.M. Thune og i 2001 ble firmaet overtatt av Erling Bjerke som eneeier.

  • Rødseth, Eline Rostock. Thune gjennom 150 år. N.M. Thune. Oslo, 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.