messing

Messing er en legering av kobber og sink. Legeringen er både sterkt og formbar, og brukes derfor blant annet til musikkinstrumenter.
Roy Benson Bb-trompet av . CC BY SA 3.0

Messing er en type kobberlegeringer med sink (Zn) som det viktigste legeringselement, vanligvis i området 10–40 prosent sink.

På grunn deres styrke, formbarhet og bestandighet mot korrosjon er disse legeringene brukt i mange forskjellige sammenhenger.

Sammensetning og egenskaper

Moderne typer messing inneholder utenom kobber og sink ofte andre legeringselementer (tinn, aluminium, jern, mangan, med flere), som regel tilsatt for å øke styrken og motstandsevnen mot korrosjon. Tilsetning av bly (opptil 3 %) forbedrer maskinerbarheten.

Typer

I likhet med andre kobberlegeringer kan messing inndeles etter mikrostrukturen i:

  • Énfaselegeringer, α-messing, som er lett formbare i kald tilstand og egnet for fremstilling av plate, tråd, rør m.m.
  • Tofaselegeringer, α+β-messing, som kan formes varmt eller støpes
  • Β-messing, som bare egner seg til støpelegeringer.

I rene (kobber-sink)legeringer har man α-messing opptil ca. 38 % sink, (α+β)-messing fra ca. 38 til ca. 50 % sink, og β-messing samt (β+γ)-messing ved høyere sinkgehalter. I de teknisk anvendte legeringer beror grensene også på innholdet av andre metaller.

Tradisjonelt betegnes visse typer messing som bronse på grunn av sitt utseende eller sine anvendelser. Eksempler på vanlig benyttede typer messing er:

  • tambak (fra malayisk tombâga, 'kobber') eller rød-messing med inntil 10 % sink,
  • messing til dekorative formål (gull-lignende) med 15–20 % sink,
  • patron-messing eller 70/30-messing med ca. 30 % sink,
  • gul messing med ca. 35 % sink og
  • muntzmetall med ca. 40 % sink.

Velkjente modifikasjoner av disse hovedtyper er:

  • admiralitetsmessing (ca. 70 % kobber – ca. 29 % sink – ca. 1 % tinn)
  • deltamessing (ca. 58 % kobber – ca. 39 % sink – rest mangan, bly, jern og nikkel)

Anvendelse

Artikler fremstilt av α-messing omfatter patroner, rør, radiatorer, musikkinstrumenter, fjærer og tråd for elektroteknisk industri, og en rekke av dagliglivets bruksgjenstander.

Støpt messing benyttes til fittings, til diverse marine formål (bl.a. propeller) samt til maskindeler. Mindre kvanta av begge typer messing går til dekorative formål.

Historikk

Legeringer av messingtype, «hvitt kobber», skal ifølge Aristoteles være fremstilt av messinøkene (et asiatisk folk ved Svartehavet) ved smelting av kobber med tilsats av en egnet jordart (sinksilikat?). Det er foreslått, men ikke allment akseptert, at navnet på dette folkeslaget kan ha ført til betegnelsen messing.

Ifølge Plinius fremstilte romerne messing på tilsvarende måte under betegnelsen aurichalcum. Romerske prydgjenstander og mynter fra det 1. århundre f.Kr. er funnet å inneholde 15–20 % sink.

Impregnering av kobber med sinksilikatet galmei var i bruk frem til omkring 1800, da man tok i bruk metallisk sink for fremstilling av messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg