trøyespenne

Maljespenne i forgylt sølv fra Flesberg i Buskerud.
Av /Norsk folkemuseum.
Maljespenne av sølv i filigransarbeid fra Thomas Heftyes samlinger.
Av /Norsk folkemuseum.

Trøyespenne er en del av draktsølvet til folkedrakt og bunad og blir brukt i ytterplagg. Samme type spenne kalles trøye-, kåpe- eller kavaispenne alt etter hvilket plagg den brukes i. En trøyespenne består av to halvdeler, en med hekte og en med krok.

Spennene deles tradisjonelt i fire grupper:

  • filigransspenner
  • flatspenner
  • maljespenner
  • bolespenner

I Setesdal, Telemark og til dels Buskerud er filigransspenner, som består av en hjerteformet bunnplate pålagt filigranstråd, vanlig. Krok og hekte er enten festet direkte i spennen, i en bole eller i en støpt figur. Den kan ha løv, og er håndlaget i sølv, eller forgylt. I Setesdal brukes denne typen spenner også i mannsvesten.

En annen type filigranssølje er uten bunnplate, også denne er håndlaget i sølv og kan ha vedheng.

Flatspennen har hjerteformet bunnplate som enten er drevet og knoppet opp i tre rundinger eller kuvinger, eller støpt. Begge typer har gravert dekor. De finnes både i sølv og i andre metaller.

Maljespennen er sammensatt av filigransmaljer eller kulemaljer. Inni filigransmaljene kan det være lagt rødt ulltøy. Kulemaljene er stjerneformet og klippet til av sølvblikk med oppknoppet mønster.

Filigransmaljene har helst skålløv og kulemaljene rombeløv. Etter tallet på maljer ble spennene kalt «tvigjorde», «trigjorde» eller «firgjorde» spenner.

Bolespennen hører til på Vestlandet. Den består av to boler med oppknoppet krage som er laget av tynt sølvblikk og forgylt. Noen har en Mariafigur som feste for krok og hekte, og spennen blir da kalt Jomfruspenne. Det forekommer også andre spennetyper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg