Folketro er magiske og mytiske forestillinger og slutninger som ikke faller sammen med forestillingsverdenen i aksepterte religiøse samfunn, eller som faller utenfor etablert vitenskapelig erfaring. Tidligere kalte man dette gjerne for overtro, en betegnelse som kom i bruk i opplysningstiden og som hadde nedsettende betydning. Forskerne har prøvd å skille mellom tro og overtro, mellom magi og religion, uten at det har lykkes å finne kvalitative forskjeller.
folketro
I Norden er forestillinger om troll en del av folketroen.
Av
Theodor Kittelsen/Nasjonalbiblioteket.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Forestillingen om nøkken, en vette som holder til i sjø og elver, kommer fra nordisk folketro. Nøkken, 1904. Tegning og akvarell av Theodor Kittelsen, 47 x 70 cm. Nasjonalgalleriet i Oslo.
Enhjørninger er eksempler på vesener fra folketroen. Ettersom troen på at enhjørningen fantes døde ut, begynte vesenet å gjenoppstå i kunsten og litteraturen. Den franske symbolisten Gustave Moreau malte flere bilder av sensuelle kvinnefigurer og enhjørninger. Maleriet La Licorne (Enhjørningen) av Moreau fra 1885.
Innhold
I folketroen finner man elementer som går langt bakover i tiden, for eksempel troen på at månen og stjernene kan ha innflytelse på menneskelivet (se astrologi). Andre elementer er av nyere dato og tilpasset moderne tid, for eksempel troen på at jorden blir besøkt av vesener fra andre planeter (se UFO).
Folketroen dreier seg om viktige ting i livet. Det kan være arbeid, særlig arbeid med usikkerhet eller risiko ved, for eksempel på havet. Det kan også være årsfestene (som jul og jonsok), høytidene (som fødsel, dåp og giftermål) og om sykdom, død og livet etter døden er folketroen viktig.
Ofte ser vi at det knytter seg særlig mye folketro til visse steder i lokalmiljøet, for eksempel kirker, kirkegårder eller korsveier. Det er også vanlig at trær, steiner og fjell med spesielt utseende trekker til seg forestillinger eller er med på å utløse overnaturlige opplevelser.
Utbredelse
Noe folketro deles av alle i et samfunn, hos oss for eksempel forestillinger om at det betyr lykke å finne en firkløver eller en hestesko med alle sømmene i, men at det betyr ulykke å gå under en stige eller å knuse et speil. Dette er ikke det samme som at alle virkelig tror på det. Bare enkelte mennesker er særlig disponert for å ha overnaturlige opplevelser, som å mene at man ser Jesus, møter djevelen, mottar budskap fra avdøde eller lignende. I alle land finner vi spesialister som i særlig grad skal beherske enkelte områder av folketroen, for eksempel synske, magikere og helbredere. Slike spesialister kan ha stor kunnskap de har ervervet gjennom tradisjonen. Også i moderne samfunn kan de ha stor søkning og høy status.
Noen av folketroens områder er i flere land gjenstand for vitenskapelig etterprøving og eksperimenter, for eksempel parapsykologiske fenomener. Noen former for folketro refererer til vitenskap, og det kan være vanskelig å trekke et fast skille mellom tro og viten, også fordi folketroens spesialister bruker et tilnærmet vitenskapelig begrepsapparat. Innimellom legges det fram fenomener som bare seriøs forskning kan påvise eller avvise, slik som «jordstråler» eller W. Reichs antatte kosmiske orgon-energi.
Mange fenomener som i vår tid tilhører folketroen, hørte for kort tid siden til den vitenskapelige erfaringen, for eksempel en rekke fabeldyr som sjøormen, enhjørningen, eller basilisken. Så sent som på 1800-tallet solgte norske apoteker pulver av enhjørninghorn til medisinsk bruk. Det ble også solgt bevergjel som skulle brukes mot sjøorm. Også i dag kan man på apotekene få kjøpt urter som først og fremst blir brukt i folkemedisinen.
Historie
Folketro finnes i alle samfunn over hele verden. Det virker trolig at allerede de første innbyggerne i Norden hadde utviklede forestillinger om overnaturlige vesener, ved siden av magiske eller religiøse forestillinger, for eksempel om magiske sendinger og kraftoverføringer, eller trolldom med ord og bilder, uten at vi kan si hvordan denne tradisjonen har vært.
Vi vet at forestillinger om underjordsfolk av mange slag har eksistert i Norden lenge før kristendommen ble innført. Mange i vårt land kunne kombinere troen på huldrefolket med et fromt kristenliv helt opp til 1900-tallet. Forskjellen var ikke kvalitativ, men man tenkte at huldrefolket hadde en funksjon i hverdagen i dette livet, mens kristendommen først og fremst siktet mot livet etter døden. Selv om kirken avviste troen på overnaturlige skapninger utenfor kristendommens trosverden og dømte den som overtro, finnes det få opplysninger om at vanlige folk oppfattet de to kosmologiene som motstridende; tvert imot har vi mange opplysninger om at de overnaturlige skapningene i folketroen ble forklart ut fra bibelsteder.
Studiet av folketroen ble grunnlagt av briten Edward B. Tylor, som satte frem survival-teorien (folketro hos kulturfolk er levninger av tidligere tiders forestillinger, som var utslag av en «primitiv» tenkemåte som ennå rådde grunnen hos naturfolkene), og tyskeren Wilhelm Manhardt, som hevdet at forestillinger om vekstkraft og ønsket om fortsatt fruktbarhet lå til grunn for folketroen. Disse teoriene er forlatt, og nyere forskning ser ingen forskjell på folketro og andre former for religiøse forestillinger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.