Folketro, magiske og mytiske forestillinger og slutninger som ikke faller sammen med forestillingsverdenen i aksepterte religiøse samfunn, eller som faller utenfor etablert vitenskapelig erfaring. Tidligere kalte man dette gjerne for overtro, en betegnelse som kom i bruk i opplysningstiden og som hadde nedsettende betydning. Forskerne har prøvd å skille mellom tro og overtro, mellom magi og religion, uten at det har lykkes å finne kvalitative forskjeller. Folketroen kan foruten i forestillinger også manifestere seg i opplevelser, fortellinger (myter, legender og sagn) og skikker. I dette tradisjonskomplekset synes skikkene å være det mest konstante, mens forestillingene endrer seg for å kunne tilpasses en ny situasjon.

I folketroen finner man elementer som går langt bakover i tiden, f.eks. troen på månens og stjernenes innflytelse på menneskelivet. Andre elementer er unge og tilpasset moderne tid, f.eks. troen på at jorden blir besøkt av vesener fra andre planeter.

Folketroen dreier seg om viktige ting i livet: om arbeidet på hav og land, særlig arbeid som det hefter seg usikkerhet eller risiko ved, om årsfestene (f.eks. jul og jonsok), om høytidene (f.eks. fødsel, dåp og giftermål) og om sykdom, død og livet etter døden. Ofte ser vi at det knytter seg særlig mye folketro til visse steder i lokalmiljøet, f.eks. kirke og kirkegård, korsveier o.l. Vanlig er det også at trær, steiner og fjell som i utseende avviker fra det normale, trekker til seg forestillinger eller er med på å utløse overnaturlige opplevelser.

Noe folketro deles av alle i et samfunn, hos oss f.eks. forestillinger om at det betyr lykke å finne firkløver eller hestesko med alle sømmene i, men at det betyr ulykke å gå under en stige eller å knuse et speil. Dette er ikke det samme som at alle virkelig tror på det. Bare enkelte mennesker er særlig disponert for å ha overnaturlige opplevelser (se Jesus, møte djevelen, motta budskap fra avdøde osv.). I alle land finner vi spesialister som i særlig grad behersker enkelte områder av folketroen, f.eks. synske, magikere og medisinske helbredere. Slike spesialister kan ha stor kunnskap de har ervervet gjennom tradisjonen. Også i moderne samfunn kan de ha stor søkning og høy status.

Noen av folketroens områder er i flere land gjenstand for vitenskapelig etterprøving og eksperimenter, f.eks. parapsykologiske fenomener. Mye folketro refererer ofte til vitenskapen, og det er vanskelig for de fleste å trekke et fast skille mellom tro og viten, også fordi folketroens spesialister bruker et tilnærmet vitenskapelig begrepsapparat. Stundom blir det dessuten referert til påståtte fenomener som bare seriøs forskning kan påvise eller avvise, f.eks. «jordstråler» eller W. Reichs antatte kosmiske orgon-energi.

Mange fenomener som i vår tid tilhører folketroen, hørte for kort tid siden til den vitenskapelige erfaringen, f.eks. en rekke fabeldyr som sjøormen, enhjørningen, basilisken osv. Så sent som på 1800-tallet solgte norske apotek bevergjel til bruk mot sjøormen og pulver av enhjørninghorn til medisinsk bruk. Også i dag kan man på apotekene få urter som først og fremst blir brukt i folkemedisinen.

Folketroen finnes i alle samfunn over hele verden. Det synes trolig at allerede de første innbyggerne i Norden hadde utviklede forestillinger om overnaturlige vesener, ved siden av magiske (eller religiøse) forestillinger (f.eks. om magiske sendinger og kraftoverføringer, trolldom med ord og bilder o.l.), uten at vi kan si hvordan denne tradisjonen har vært. Vi vet at forestillinger om underjordsfolk av mange slag har eksistert i Norden lenge før kristendommen ble innført. Det var intet til hinder for at mange i vårt land like opp til 1900-tallet kunne kombinere troen på huldrefolket med et fromt kristenliv. Forskjellen var ikke kvalitativ, men at huldrefolket hadde en funksjon i hverdagen i dette livet, mens kristendommen først og fremst siktet mot livet etter døden. Enda om kirken avviste troen på overnaturlige skapninger utenfor kristendommens trosverden og dømte den som overtro, finnes det få opplysninger om at vanlige folk oppfattet de to kosmologiene som motstridende; tvert imot har vi mange opplysninger om at de overnaturlige skapningene i folketroen ble forklart ut fra bibelsteder.

Studiet av folketroen ble grunnlagt av briten Edward B. Tylor, som satte frem survival-teorien (folketro hos kulturfolk er levninger av tidligere tiders forestillinger, som var utslag av en «primitiv» tenkemåte som ennå rådde grunnen hos naturfolkene), og tyskeren Wilhelm Manhardt, som hevdet at forestillinger om vekstkraft og ønsket om fortsatt fruktbarhet lå til grunn for folketroen. Disse teoriene er forlatt, og nyere forskning ser ingen forskjell på folketro og andre former for religiøse forestillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.