Urnesstil, den yngste fasen av den germanske dyreornamentikk; har fått navn etter de eldste utskårne dekorative deler på Urnes stavkirke, datert 1050–1100. Stilen kjennetegnes ved kamp mellom firbente dyr og slanger i høyt relieff, med bruk av smale båndslyng og spiralornamentikk. Også utbredt på De britiske øyer og kjent fra runesteiner i Sverige.