J. Tostrup var et av landets ledende gullsmedfirmaer gjennom store deler av 1800- og 1900-tallet. Firmaet ble grunnlagt av Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup (1806–1890) i 1832, og flere av designerne som hadde sitt virke der, ble rikelig premiert i inn- og utland. Arbeidene i sølv og emalje ga firmaet internasjonal anerkjennelse.
J. Tostrup
Produktblad fra J. Tostrups produktkatalog «Tegninger af udpressede Sølvplader» fra 1860
Byste av Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten er laget av Brynjulf Bergslien (1830–1898).
Historie
Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup vokste opp på Sande i Hjelmeland. 13 år gammel gikk han i lære hos den lokale gullsmeden, og som 17-åring ble han tatt opp som lærling hos gullsmed Christopher Desingthun i Bergen. Da han var ferdig utdannet med svennebrev i 1828, gikk han på svennevandring i Europa. Da Tostrup kom til St. Petersburg i 1830 arbeidet han for gullsmed Carl Heyne og utførte arbeider til det kongelige, russiske hoff. En kort periode arbeidet han også hos gullsmed Iversen i den russiske hovedstaden før han via omveier kom til København. Der arbeidet han så for gullsmed Sahlquist.
Etableringen av J. Tostrup
I 1831 kom Tostrup til Christiania og utførte sitt mesterstykke hos gullsmed J. Munthe Juul. I 1832 løste han borgerskap, ble gullsmedmester og etablerte gullsmedfirmaet J. Tostrup.
Tostrups viktigste bidrag til utviklingen innen norsk gullsmedkunst var mekaniseringen av faget. Verkstedet laget stålstanser som ble brukt til å presse tynne sølvblikkplater til hanker og annet dekorativt utstyr. Disse ble også solgt som halvfabrikata til andre gullsmeder rundt omkring i landet.
Et kort mellomspill
Jacob Tostrups sønn Oluf Tostrup (1842–1882) ble i 1870 kompanjong i sin fars firma, og fra 1881 aleneinnehaver. Da Oluf døde i 1882, ble faren imidlertid nødt å overta ledelsen for firmaet. Noen år før Oluf døde, engasjerte Jacob arkitekt Torolf Prytz (1858–1938) som tegner, og i 1882 ble Prytz også kunstnerisk leder.
Torolf Prytz fornyer norsk gullsmedkunst
Torolf Prytz. «Sneklokkevasen». Sølv og vindusemalje. Utført ved J. Tostrup. 1900.
I 1883–1884 la Torolf Prytz ut på en lengre studiereise til Tyskland, Østerrike, Ungarn og Frankrike der han lærte seg mer om gullsmedfaget. Da han kom tilbake til Christiania i 1884, ble han Tostrups kompanjong. Det samme året giftet han seg med Tostrups sønnedatter. Ved Tostrups bortgang i 1890 overtok Prytz firmaet etter å ha kjøpt ut arvingene.
Torolf Prytz var de siste tiårene av 1800-tallet en fornyer innen norsk gullsmedkunst. Det er spesielt hans innsats innen emalje som gjort seg bemerket, særlig vindusemalje. Fra først å ha interessert seg for middelalderens formspråk i 1890-årene rettet han blikket mot den sentraleuropeiske art nouveau-stilen. På verdensutstillingen i Paris i 1900 viste firmaet en gruppe vaser og en lampe i vindusemalje etter Prytz sine tegninger. Som eneste gullsmed fra Norden mottok han den hederstunge utmerkelsen Grand Prix. Etter utstillingen ventet store administrative oppgaver, og i 1912 overtok sønnen Jacob Prytz som kunstnerisk leder.
Jacob Prytz overtar ansvaret
Jacob Prytz. Vase. Sølv og emalje. Utført ved J. Tostrup. 1914.
Jacob Prytz hadde en viktig rolle i norsk kulturliv etter 1914 da han fikk sitt kunstneriske gjennombrudd på Jubileumsutstillingen i Kristiania, videre som en av initiativtakerne til Foreningen Brukskunst, men ikke minst som rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).
Med Jacob Prytz som kunstnerisk leder ble et permanent tegnekontor opprettet (cirka 1920). Med på laget hadde han Hanna Visund (1881–1974) som begynte på J. Tostrup i 1904. Oskar Sørensen (1898–1988) ble ansatt i firmaet i 1922. Sammen med Visund og Sørensen tegnet Prytz mesteparten av korpusarbeidene i tiden frem til 1945. Ofte leverte Prytz skisser til de begge som tegnet disse ut. Det er derfor vanskelig å vite hvem som tegnet hva på tegnekontoret, da mange av modellene ble utført i fellesskap.
En stjerneduo
Arne Korsmo. Toastholder i sølv og ibenholt. Utført ved J. Tostrup. 1955.
Etter andre verdenskrig (1945) ble Jacob Prytz' datter Grete Prytz Kittelsen ansatt som tegner for J. Tostrup. Sammen med mannen Arne Korsmo (1900–1968) var de en frisk pust for tegnekontoret som fortsatt hang igjen i det funksjonalistiske formspråket. I tiden rundt 1947/1948 tegnet de flere eksklusive korpusarbeider som fikk mye oppmerksomhet for nye designmessige holdninger.
I fellesskap utviklet de bestikkserien Korsmo – eller Korsmoplett som den populært ble kalt. Utviklingen av bestikket pågikk i flere år. Da det ble satt i produksjon i 1952, fikk det svært positive omtaler. Til tross for dette ble Korsmoplett ikke noen salgssuksess.
De siste tiårene
På 1950- og 1960-tallet var flere habile tegnere ansatt ved J. Tostrup, deriblant Gine Sommerfelt (født 1938), Gudmund Elvestad (1932–2006) og Alf Hammervold (født 1943). På 1970-tallet ble tegnekontoret nedlagt, og på midten av 1980-tallet ble J. Tostrup solgt ut av familien.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kielland, Thor. Om gullsmedkunst i hundre år : J. Tostrup 1832-1932. Grøndahl & Søns Forlag. Oslo, 1932.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.