Gullsmedfirmaet J. Tostrup var et av landets ledende under store deler av 1800- og 1900-tallet. Flere av deres designerne ble rikelig premiert i inn- og utland. Arbeidene i sølv og emalje ga firmaet internasjonal anerkjennelse.

Jacob Ulrich Holfedt Tostrup (1806-90) vokste opp på Sande i Hjelmeland. 13 år gammel gikk han i lære hos den lokale gullsmeden. Som 17-åring ble han tatt opp som lærling hos gullsmed Christopher Desingthun i Bergen. Da han var ferdig utdannet med svennebrev i 1828 gikk han på svennevandring i Europa. Da Tostrup kom til St. Petersburg i 1830 arbeidet han for gullsmed Carl Heyne og utførte arbeider til det kongelige, russiske hoff. En kortere tid arbeidet han også hos gullsmed Iversen i den russiske hovedstad før han via omveier kom til København. Der arbeidet han så for gullsmed Sahlquist.

I 1831 kom Jacob Tostrup til Christiania og utførte sitt mesterstykke hos gullsmed J. Munthe Juul. I 1832 løste han borgerskap, ble gullsmedmester og etablerte gullsmedfirmaet J. Tostrup. Tostrups viktigste bidrag til utviklingen innen norsk gullsmedkunst var mekaniseringen av faget. Verkstedet laget stålstanser som ble brukt til å presse tynne sølvblikkplater til hanker og annet dekorativt utstyr. Disse ble også solgt som halvfabrikata til andre gullsmeder rundt omkring i landet.

Jacob Tostrups sønn Oluf Tostrup (1842-82) ble 1870 kompanjong i sin fars firma, og fra 1881 aleneinnehaver. Men da Oluf døde i 1882 var faren nødt å overta ledelsen for firmaet. Noen år før Oluf Tostrup døde engasjerte Jacob Tostrup arkitekt Torolf Prytz (1858-1938) som tegner, og i 1882 ble denne kunstnerisk leder.

I 1883-84 la Torolf Prytz ut på en lenger studiereise til Tyskland, Østerrike, Ungarn og Frankrike der han lærte seg mer om gullsmedfaget. Da han kom tilbake til Christiania i 1884 ble han Tostrups kompanjong. Det samme året giftet han seg med Tostrups sønnedatter. Ved Tostrups bortgang i 1890 overtok Prytz firmaet etter han kjøpt ut arvingene.

Torolf Prytz var de siste tiårene av 1800-tallet en fornyer innen norsk gullsmedkunst. Spesielt er det hans innsats innen emalje som gjort seg bemerket, særlig vindusemalje. Fra først å ha interessert seg for middelalderens formspråk i 1890-årene rettet han blikket mot den sentraleuropeiske art noveau-stilen. På verdensutstillingen i Paris i 1900 viste firmaet en gruppe vaser og en lampe i vindusemalje etter Prytz tegninger. Som eneste gullsmed fra Norden mottok han den hederstunge utmerkelsen Grand Prix. Etter utstillingen ventet store administrative oppgaver, og i 1912 overtok sønnen Jacob Prytz som kunstnerisk leder. 

Jacob Prytz hadde en viktig rolle i norsk kulturliv etter 1914 da han fikk sitt kunstneriske gjennombrudd på Jubileumsutstillingen i Kristiania. Videre som en av initiativtakerne til Foreningen Brukskunst, men ikke minst som rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).

Med Jacob Prytz som kunstnerisk leder ble et permanent tegnekontor opprettet (ca. 1920). Med på laget hadde han Hanna Visund (1881-1974) som begynte på J. Tostrup i 1904. Oskar Sørensen (1898-1988) ble ansatt i firmaet i 1922. Sammen med Visund og Sørensen tegnet Prytz mesteparten av korpusarbeidene i tiden frem til 1945. Ofte leverte Prytz skisser til de begge som tegnet disse ut. Det er derfor vanskelig å vite hvem som tegnet hva på tegnekontoret da mange av modellene ble utført i fellesskap.

Etter den andre verdenskrig (1945) ble Jacob Prytz datter Grete Prytz Kittelsen ansatt som tegner for J. Tostrup. Sammen med mannen Arne Korsmo (1900-68) var de en frisk pust for tegnekontoret som fortsatt hang igjen i det funksjonalistiske formspråket. I tiden rundt 1947/48 tegnet de flere eksklusive korpusarbeider som ble oppmerksomt for sine nye designmessige holdninger. 

I felleskap utviklet de bestikkserien Korsmo – eller Korsmoplett som den populært ble kalt. Utviklingen av bestikket pågikk i flere år. Da det ble satt i produksjon i 1952 fikk det svært positive omtaler. Men på tross av dette ble Korsmoplett ikke noen salgssuksess.

På 1950/60-tallet var flere habile tegnere ansatt ved J. Tostrup, deriblant Gine Sommerfelt (f. 1938), Gudmund Elvestad (1932-2006) og Alf Hammervold (f. 1943). På 1970-tallet ble tegnekontoret nedlagt og på midten av 1980-tallet ble J. Tostrup solgt ut av familien.

  • Kielland, Thor. Om gullsmedkunst i hundre år : J. Tostrup 1832-1932. Grøndahl & Søns Forlag. Oslo, 1932.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.