Brudekrone fra Hardanger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Brudekrone av Norsk Folkemuseum/ B. Disington/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Brudekrone er kjent fra flere europeiske land fra ca. 400 e.Kr. Den ble satt på brudens utslåtte hår som tegn på hennes jomfruelighet. Utslått hår synes også hos de germanske folk å ha vært kjennemerke på møy. Den brud som med urette bar krone og utslått hår, ble idømt strenge bøter. Brudekrone kom i bruk blant bønder og vanlige folk i Norden i nyere tid etter påvirkning fra adel og borgerskap. Det er antatt at middelalderens Maria-krone og kongekronen var den direkte bakgrunnen. På slutten av 1500-tallet begynte norske gullsmeder i Bergen å lage brudekroner på bestilling, og det økte på gjennom 1600- og 1700-tallet. Visse motiv går igjen i de fleste kroner, som Daniel i løvehulen, hanen (som vokter kyskheten hos bruden) og duen (det gamle møy-symbolet). Visse stilmønstre fra renessanse og rokokko lar seg påvise.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.