Brudekrone, er kjent fra flere europeiske land fra ca. 400 e.Kr. Den ble satt på brudens utslåtte hår som tegn på hennes jomfruelighet. Utslått hår synes også hos de germanske folk å ha vært kjennemerke på møy. Den brud som med urette bar krone og utslått hår, ble idømt strenge bøter. Brudekrone kom i bruk blant bønder og vanlige folk i Norden i nyere tid etter påvirkning fra adel og borgerskap. Det er antatt at middelalderens Maria-krone og kongekronen var den direkte bakgrunnen. På slutten av 1500-tallet begynte norske gullsmeder i Bergen å lage brudekroner på bestilling, og det økte på gjennom 1600- og 1700-tallet. Visse motiv går igjen i de fleste kroner, som Daniel i løvehulen, hanen (som vokter kyskheten hos bruden) og duen (det gamle møy-symbolet). Visse stilmønstre fra renessanse og rokokko lar seg påvise.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.