Borrestil er en stilgruppe fra vikingtiden som normalt dateres til perioden 830–950 evt. Borrestilen har navn fra seletøysbeslag fra en skipsgrav på Borrefeltet i Vestfold. Stilen regnes som den siste av vikingtidsstilene som har en utbredelse som tilsvarer den nordiske religionens utbredelse.

Borrestilen er en videreutvikling av osebergstil og kjennetegnes av en nyansering av den eldre dyreornamentikken med til dels nye motiver.

Dekoren karakteriseres av tre ledemotiver som antas å ha forskjellig stilhistorisk opphav.

  1. Ringkjedemotivet består av symmetriske flettemønstre som omsluttes av sirkler og romber og som ender i en en face-maske. Dette elementet har sannsynligvis angelsaksisk opphav.
  2. Det andre ledemotivet er et naturalistisk dyr i helfigur sett i profil, med bakovervendt hode og nakketopp. Opphavet til dette motivet er omdiskutert, men mye tyder på at det er skandinavisk. 
  3. Det siste ledemotivet er et enkeltstående gripedyr. Hode består av en trekantet en face-maske med markerte øyne og snute.

Borrestil gjenfinnes på mange ulike gjenstandsgrupper, hovedsakelig smykker og ulike beslag både i bronse, enkelte med forgylling og forsølving, samt gull- og sølvgjenstander. De fineste arbeidene er ofte i gull eller sølv, eventuelt forgyllet og med innlegg av niello. Den mer utvannede stilen er som oftest å finne på bronsegjenstander. Det er til nå ikke funnet sverd eller spyd som har utsmykning i Borrestil.

Borrestilen er utbredt over hele Skandinavia inkludert de skandinaviske bosetningene på de britiske øyer, kontinentet og østersjøområdet/Russland. I Sverige utmerker gravfeltet på Birka seg med et stort antall funn av gjenstander med dekor i borrestil. Noen av de mest imponerende arbeidene med tredimensjonal dekor er funnet i tilknytning til den skandinaviske bosetningen i øst, blant annet i Novgorod i Russland og i Gnezdovo i Ukraina. Vi har også noen særlig flotte funn i Norge, blant annet gullsporen og beslagene fra Værne kloster i Østfold, som er dekorert i filigranteknikk.

Borrestilen har først og fremst et østlig tyngdepunkt. Stilens utbredelse er blitt forklart med at den var i bruk samtidig som den skandinaviske ekspansjonen var på sitt største, med skandinavisk migrasjon og bosetning utenfor Norden. Det er sannsynlig at folk i samtiden assosierte borrestilen med de skandinaviske bosetningene, kanskje særlig i øst, og at dekorstilen ble en viktig norrøn identitetsmarkør i møte med andre kulturer.

  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 2:170-72
  • Wilson, David M.: Vikingatidens konst, 1995 (kap. 3), isbn 91-87896-21-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.