second-hand

Handel med brukte klær og filler er svært gammel. Alt som har kunnet bli gjenbrukt som klær, har vært utnyttet. Det som ikke lenger kan kunnet bli brukt som klær har blitt resirkulert. For bomull og lin har papir vært et vesentlig endeprodukt frem til prosesser for å bryte ned trefiber ble utviklet på slutten av 1800-tallet (se papir). Ull har blitt revet opp og spunnet som nytt i en prosess som kalles sjoddy. Uttrykket «ren ny ull» viser til at ulla ikke tidligere har vært brukt, altså at garnet ikke inneholder sjoddy.

Brukte klær selges lokalt gjennom salgskanaler som bruktbutikker med ulik grad av sortering og spesialisering, loppemarkeder, internett, i butikk med nye klær, byttemarkeder, med mer. Salg av brukte klær er likevel et marginalt fenomen i Norge.

Brukte klær representer en stor internasjonal industri. Selve ordet peker på at klærne er brukt før, men mer og mer av klærne har ikke vært brukt. Dette er avfall fra produksjon og salg av klær, slik som feilvarer, returvarer og klær som av ulike grunner ikke er solgt. I og med at destruksjon av klær medfører negativ oppmerksomhet mot merkevaren, og økende miljøfokus fordrer at mindre går til spille, øker denne avfallsstrømmen. Sammen med den økende mengden innsamlede tekstiler gir dette store mengder brukte klær på markedet. Antallet fattige mennesker vokser ikke på samme måte, slik at prisene er fallende. Strømmen av klær går fra USA, Europa og andre rike land og sorteres, for så å eksporteres til ulike fattigere land, spesielt i Afrika. I mange afrikanske land er bruktklær det største markedet for klær. Enkelte land har innført forbud mot slik import.

Det er ulike syn på handelen med brukte klær, og hvorvidt den inngår i løsningen på de miljøproblemene klær skaper. Ombruk inngår i tanken om sirkulær økonomi og fremmes av mange rike land, deriblant EU, som løsningen på miljøutfordringer med politikk for å øke graden av innsamling (og dermed eksport) av brukte klær. Samtidig er det kritikk av avfallseksport for mange ulike avfallsstrømmer som elektronikk, plast og også tekstil. Sentrale argumenter i denne diskusjonen er:

De som ser eksport av brukte klær som løsning mener at denne eksporten løser våre avfallsproblemer, samtidig som importen:

• ikke fortrenger lokal produksjon fordi mange av landene som importer i stor stil ikke har egen industri, og alternativene er import av billige klær av lav kvalitet.
• skaper lokale arbeidsplasser gjennom videresalg.
• inngår i den sirkulære økonomien.

Kritikere til eksport av brukte klær mener at:

• Det er uetisk at vi lar andre slite ut klær vi ikke lenger vil bruke.
• Det er imperialistisk å opprettholde et system som viderefører kolonitidens politikk med fattige land som råvareprodusenter uten egen industri. Dette bygger da på at importen av de billige klærne forhindrer utvikling av lokal produksjon.
• Eksport av plast til land uten forsvarlig avfallshåndtering øker miljøbelastningen i fattige land, og i verden. Over 60 prosent av global fiberproduksjon er syntetisk tekstil og dermed plast. Eksport av brukte klær i syntetiske materialer vil ende som mikroplast, fordi det ikke destrueres forsvarlig, men havner på fyllinger eller i naturen i mottakerlandene.

Med det omfanget global handel med brukte klær i dag har, er det en viktig del av det globale produksjons- og forbrukssystemet for klær og tekstiler. På grunn av økningen i produksjon og salg av klær i rike land og økningen i andelen av verdens befolkning i middelklassen, har det vært økte volumer og fallende priser i denne handelen. Bedre og færre klær er dermed viktig også for denne bransjen for å opprettholde lønnsomhet. Det er også nødvendig at rike land tar ansvar for hvordan eksporten av brukte klær inngår i det globale problemet med spredning av mikroplast.

• klær
• tekstil
• mikroplast
• avfall

• Hansen, Karen Tranberg. 2000. Salaula: The World of Secondhand Clothing and Zambia. Chicago: The University of Chicago Press.
• Laitala, Kirsi, and Ingun Grimstad Klepp. 2017. "Clothing Reuse: The Potential in Informal Exchange." Clothing cultures 4 (1): 61-77.
• Laitala, Kirsi, Ingun Grimstad Klepp, and Beverley Henry. 2017. Use phase of apparel: A literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool. SIFO (Oslo).
• Watson, David, David Palm, Frode Syversen, Olav Skogesal, and Jakob Pedersen. 2016. Fate and Impact of Used Textiles Exports. Phase One Report. Nordic council of ministers (Copenhagen).