Filateli er en hobby som går ut på å samle, ordne og studere frimerker. Filateli har i perioder vært en svært utbredt hobby på tvers av landegrenser, alder, kjønn og sosial tilhørighet. Moderne filateli befatter seg ikke bare med selve frimerket, men også med poststempler og forskjellige postale dokumenter.
filateli
Ulike hjelpemidler for frimerkesamlere: pinsett, lupe, små konvolutter og innstikkark for oppbevaring av dubletter.
Eksempel på forskning på gamle norske frimerker. I Norgeskatalogen er dette NK 52, et merke i serien benevnt 20 mm-utgaven. Dette 5-øresmerke var trykket opp flere ganger i tidsrommet 1886–1892, klisjeene til trykking ble slitte og måtte repareres, de små verditallene måtte oppgraveres, og det skulle blandes ny farge ved hver trykking. Dermed ble det brukt flere plater (romertall), flere fargenyanser (små bokstav) og flere talltyper (små tall). Plate I og IV har kun én type, plate II har fire typer (håndgraverte små siffertall) og plate II har åtte typer.
Bakgrunn
Interessen for å samle frimerker oppstod kort tid etter at frimerker ble tatt i bruk. I begynnelsen var det om å gjøre å samle sammen et så stort antall som mulig, og noen ganger ble store veggflater tapetsert med frimerker. Populært var det også å dekorere askebegre, kaffebrikker, lampeskjermer og andre gjenstander på samme måte.
Mer system i samlingen ble det i 1850- og 1860-årene da en rekke land hadde begynt å utgi frimerker, og antallet nye frimerker økte sterkt (fra omkring 100 forskjellige i 1850 til noe over 1000 i 1865). Det er vel fra den tid man ser konturene av den organiserte og målrettede hobbyen.
Filatelister samler på ubrukte og brukte frimerker, også frimerker på brev og andre postsendinger, samt helsaker (kort, konvolutter og andre omslag med påtrykt verditegn) og forskjellige andre postale objekter. Den enorme mengden frimerker som er blitt utgitt har gjort det uoverkommelig å få en komplett samling fra hele verden. Samleområdet blir derfor avgrenset på flere måter, for eksempel til en gruppe land, ett eller flere land i en viss periode, eller til bestemte motiver.
Retninger
I moderne filateli er det to hovedretninger som peker seg ut: den klassiske eller tradisjonelle retningen, der frimerket som trykksak og postalt objekt er det sentrale, og samling etter tema, der utgangspunktet er frimerkets motiv og hva det kan gi av opplysninger om forskjellige emner.
Den klassiske retningen – katalogsamlinger
Den enkleste formen innen den første retningen er den rene katalogsamlingen av hovednumre fra ett eller flere land, ordnet kronologisk. Denne kan så utbygges videre til en såkalt utvidet katalogsamling, som igjen kan danne grunnlag for en spesialsamling, der visse frimerkeutgaver blir gjenstand for en vidtgående og detaljert behandling, blant annet når det gjelder trykk, farge, papir og perforering, ofte også postal anvendelse og avstemplinger. Spesialsamlingen fører enkelte ganger over i studie- og forskningssamlingen, som bringer ny filatelistisk viten for dagen.
Motiv og temasamlinger
Den andre hovedretningen, samling etter motiv og tema, er en forholdsvis ny gren innen filatelien, som i de siste årtier stadig har vunnet terreng. Gjennom en systematisk oppbygning kan en slik samling illustrere et bestemt tema ved hjelp av frimerker og postale dokumenter, blant annet brev og brevklipp med forskjellige slags poststempler. Med den rike frimerkeflora som finnes er emnene for en samling av denne art mangfoldige.
Spesielle samleområder
I tillegg til samlinger hvor stemplede eller ustemplede frimerker er hovedingrediens, finnes ulike beslektede spesialiseringer. Det kan være stempelsamlinger eller posthistoriske som tema hvor frimerket bare har en marginal plass. Det kan være samlinger av helpost, for eksempel postkortsamlinger, eller det kan være førstedagsbrev (FDC), førsteflyvninger (first flight) eller andre temasamlinger basert på ulike begivenheter eller fagområder. Blant annet er det populært med dampskipspost, luftpost og jernbanepost.
Hjelpemidler
Innstikkbok for oppbevaring av samlingen.
Frimerkekataloger for de som samler Norge, Norden eller Europa.
Pinsett, lupe (forstørrelsesglass), små konvolutter og innstikksbøker eller innstikksark er generelle nyttige hjelpemidler. Skal merkene monteres i album, benyttes frimerkehengsler til brukte merker og klemlommer til ubrukte (postfriske) merker. Avhengig av hva man samler på, finnes også andre nyttige hjelpemidler:
- Frimerkekataloger med oversikt over utgitte merker og med detaljerte opplysninger for å fastsette plater, typer, fargenyanser og varianter. Det finnes også annen spesiallitteratur.
- Taggemålere – for å skille mellom fintaggede og grovtaggede merker, i Norge gjelder dette bruksfrimerker fra rundt 1900.
- Vannmerkesøkere for å skille utgivelser med samme motiv fra hverandre, i Norge gjelder dette bruksfrimerkene fra 1930-og 1940-tallet.
- Fluorlamper for å skille utgivelser med samme motiv fra hverandre, i Norge gjelder dette bruksfrimerkene fra 1950- og 1960-tallet.
Kataloger
Like etter 1860 utkom den eldste kjente frimerkekatalog i Frankrike, og kataloger over utgitte frimerker er en nødvendighet for de som ønsker å skape komplette land-samlinger. Den mest anvendte katalogen for norske frimerker er Norgeskatalogen som årlig utgis av Oslo Filatelistklubb. For de som samler frimerker fra Norden er AFA Skandinavien frimærkekatalog å anbefale. Denne katalogen utgis av AFA-forlaget i Danmark som også utgir tilsvarende for hele Europa (nå i fire store bind). I tillegg finnes spesialkataloger for enkelte tema, for eksempel bypost, helpost, og til mer kommersielt bruk gis også ut egne handlerkataloger.
Litteratur
Eksempler på spesiallitteratur og nyttige kataloger. Fra venstre: til skipspost, til 4-rings stempelsamling, til posthornfrimerker, til norsk luftpost og til helpost.
Belgieren Jean-Baptiste Moens (1833–1908) en foregangsmann innen filatelien. Fra 1863 utgav han sitt eget tidsskrift der han publiserte en rekke spesialundersøkelser av forskjellige lands frimerker og dessuten avslørte forfalskninger.
I Arendal utkom i 1866 Nordisk Frimærkeblad med Gulbrand Olaus Ulleberg (1839–1910) som redaktør. Dette ble i 1894 slått sammen med de eldste danske og svenske tidsskrifter til Nordisk Filatelistisk Tidsskrift, som i de neste 60 år var det ledende i Norden. I 1942 kom første utgave av Norsk Filatelistisk Tidsskrift.
Mye filatelistisk studiearbeid er publisert og er tilgjengelig for andre samlere. Et av de største filatelistiske biblioteker i verden finnes i Postmuseet i Stockholm. I Norge er Oslo Filatelistklubbs bibliotek det største.
Organisering og støtte
Frimerkeserier med tilleggsverdi til støtte for store frimerkeutstillinger. Her en av utgavene til Norwex 80 på førstedagsbrev som er signert av kunstneren Fredrik Matheson.
Så tidlig som i 1852 ble den eldste kjente spesialforretning for frimerker startet i Brussel av Jean-Baptiste Moens, og det ble utgitt særskilte album der frimerkene kunne limes inn.
I Norge fikk frimerkesamling innpass fra omkring 1860, og Jacob Fischer var blant pionerene. Han åpnet allerede i 1875 en spesialforretning for frimerker i Oslo og utga to år senere en verdenskatalog. Han var også en av initiativtagerne da Kristiania Filatelistklubb (nå Oslo Filatelistklubb) ble stiftet i 1886.
I tillegg til butikksalg omsettes mye frimerker gjennom auksjoner, spesielt verdifulle merker. Prisantydningene er gjerne resultat av taksering av fageksperter, og de er også med og bestemmer oppgitte priser i katalogene.
Postale frimerketjenester
Frimerkets dag har vært en årviss høstmarkering for å fremme hobbyen.
Tidlig tilrettela nasjonale postverk for salg av frimerker til samlere, og dermed økte andelen ustemplede (postfriske) merker blant samlerne. I tillegg til salget kom tilbud om spesiell eller pen stempling, og snart oppsto samarbeid mellom postverkene og den organiserte samlervirksomheten for å stimulere interessen for denne hobbyen.
Posten i Norge har helt fra mellomkrigstiden hatt egen avdeling for tilrettelegging av salg og spesiell service for samlere. Foruten salg av førstedagsbrev (FDC), årssett av frimerker, enkeltmerker og andre samlerprodukter, har Posten i en årrekke bidratt med økonomisk støtte til utstillinger og fremme av frimerkesamling, blant annet med årlige temadager benevnt frimerkets dag.
Frimerkeklubber og forbund
Logoen til Norsk Filatelistforbund.
Organisasjonslogo.
Lisens:
I 1860- og 1870-årene ble foreninger for frimerkesamlere dannet i en rekke land. Den eldste eksisterende og kanskje mest kjente frimerkeklubb er The Philatelic Society (fra 1906 The Royal Philatelic Society), som ble stiftet i London i 1869.
I flere land ble de enkelte klubber sluttet sammen i nasjonale forbund. I 1926 ble det dannet et internasjonalt filatelistforbund, Fédération Internationale de Philatélie (FIP), som har de enkelte lands nasjonale forbund som medlemmer.
Lenge var Kristiania Filatelistklubb Norges eneste sammenslutning av frimerkesamlere, men på 1900-tallet kom flere klubber til. Norsk Filatelistforbund ble stiftet i 1931, og omfattet i 2020 om lag 90 klubber med i alt rundt 3000 medlemmer.
Utstillinger
Glimt fra Norwex 80 som ble arrangert på Sjølyst i tiden 13.–22. juni 1980.
Mens anskaffelse av frimerker, systematisering og teksting er å sammenligne med trening, er det utstillinger som er selve konkurransen hvor samlingene skal bedømmes og eventuelt premieres. FIP har fastsatt et reglement med retningslinjer for bedømmelse av samlinger som deltar på internasjonale frimerkeutstillinger.
Den første internasjonale frimerkeutstilling fant sted i Wien i 1890, og hadde 15 000 besøkende. I 1924 ble det holdt en internasjonal frimerkeutstilling i Oslo, den første i et nordisk land. Både i 1955 og i 1980 var det internasjonale utstillinger i Norge og Oslo, begge med navnet Norwex. I tillegg er det i Norge arrangert en rekke nordiske utstillinger, noen for ungdom.
Kjente samlinger
Helark av frimerker er sjelden å se på utstillinger, men er stadig omsatt på auksjoner og har blitt et nokså vanlig investeringsobjekt.
En av verdens aller største frimerkesamlinger tilhører det britiske kongehus, og ble grunnlagt av kong Georg 5. Den omfatter 400 album, og består vesentlig av merker fra Storbritannia og Det britiske imperiet. Også det norske kongehuset har egen frimerkesamling, av norske frimerker.
En berømt samler var franske Philipp la Rénotière von Ferrary (1850–1913), som fra 1860-årene og frem til første verdenskrig skapte en enorm samling; antagelig den største som har eksistert i privat eie. Maurice Burrus (1882–1959) kjøpte store deler av Ferrarys samling, og etter hans død i 1959 innbrakte hans samlinger 23 millioner kroner ved salg på en rekke auksjoner gjennom flere år.
Museumssamlinger
Store samlinger av frimerker befinner seg ellers i museer verden over. British Museum i London har verdens største nasjonale frimerkesamling, den såkalte Tapling-samlingen. Postmuseet i Stockholm har meget omfattende samlinger, blant annet som resultat av en rekke donasjoner fra Hans Lagerlöf (1880–1952). Den mest rikholdige samling av norske frimerker finnes ved Norges Postmuseum på Lillehammer.
Sjeldne frimerker
Verdens dyreste frimerke (per 2004) er et svensk treskillingsfrimerke med feil farge (gult i stedet for grønt) fra 1855, som ble solgt på en auksjon i Genève i 1996 for 2,5 millioner sveitsiske franc. Det dyreste frimerkeobjektet er det såkalte Bordeaux-brevet, som ble sendt fra Mauritius i 1847. Det ble i 1994 solgt i Sveits for 5,75 millioner sveitsiske franc.
Betegnelsen
Betegnelsen filateli er en nydannelse til gresk fil-, venn av, og ateleia, frihet for avgift, og ble skapt i 1864 av franskmannen Georges Herpin. En filatelist er en samler og kjenner av frimerker. Ordet betyr altså egentlig en venn av det som fritar for avgift, det vil si frimerket som kvittering for at portoen er forhåndsbetalt.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
-
Utenlandske frimerker med norske motiver. 1) Sigrid Undsets portrett er å finne i en frimerkeserie som Tyrkia utgav til en internasjonal kvinnekongress i Istanbul, 1935. 2) Henrik Ibsen på et sovjetisk minnefrimerke fra 1956. 3) Fridtjof Nansen er med i en serie som utkom i Vest-Tyskland 1953. 4) Skoleskipet Christian Radich på frimerke fra Bermuda, 1976.
Fri.Lisens: fri -
Til venstre et velgjørenhetsfrimerke fra 1956, til inntekt for Kronprinsesse Märthas Minnefond. Til høyre et portomerke fra 1922. I Norge ble slike merker anvendt 1889–1927 på postsendinger som på grunn av utilstrekkelig frankering ble ilagt tilleggsporto.
Fri.Lisens: fri -
Det finnes et stort utvalg av frimerkealbum. Her en albumside med fortrykt markering hvor merkene skal plasseres.
-
Frimerkesamling. British Guyana (i dag Guyana) 1 cent 1856. Dette frimerket ble funnet av en skolegutt i 1873 og kjøpt av en maler for 6 shilling. I 1980 ble det solgt på auksjon for 850 000 dollar.
Fri.Lisens: fri -
Stort engasjement og full konsentrasjon.
Fagansvarlig for Postverk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.