Absolutt er noe som er løst fra alt annet og dermed fullkomment, uinnskrenket.

Faktaboks

Uttale
apsolˈutt
Etymologi
fra latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løsgjøre, gjøre uavhengig av’

Absolutt brukes om noe som er fullstendig uavhengig av andre ting, noe ubetinget, forutsetningsløst, noe som eksisterer i seg selv, for eksempel Gud og sannheter eller verdier (godhet, skjønnhet). Motsatt relativ.

Forestillinger om noe absolutt (det absolutte) har vært meget viktige, særlig i tidligere filosofihistorie (Platon, Thomas Aquinas) og spesielt i tysk idealistisk filosofi på 1800-tallet (Hegel). Schelling betraktet det absolutte som en enhet av den som erkjenner og det som skal erkjennes. Det absolutte eksisterer på en ubevisst måte i naturen, mens kunstverket inkarnerer det absolutte på en bevisst måte og åpenbarer det for menneskene. Hegel kritiserte denne forestillingen om det absolutte for å være «det mørke der alle katter er grå». Men han ble selv beskyldt for uklarhet da han bestemte det absolutte som ånd.

Vår tids kritiske og empiriske (analytiske) filosofi står mer avvisende overfor begrepet. Da menneskets erkjennelse er relativ, slik at den bare kan bedømme forholdet mellom ting, kan det absolutte ikke fattes av vår forstand.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg