hobby

Strikking er populært som hobby og rekreasjon. I 2017 strikket 48 prosent av kvinnene og 3 prosent av mennene i Norge.
Fritidsfiske er blant Norges mest populære friluftsaktiviteter. I 2014 opplyste 43 prosent av den voksne befolkning at de hadde fisket i løpet av de siste tolv måneder. Her sees en fluefisker i aktivitet.

Fjellklatring. Isklatring krever en del spesielt utstyr, f.eks. kramponger (isbrodder), isøks og isbolter/isskruer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Frimerkesamling. Utenlandske frimerker med norske motiver. 1) Sigrid Undsets portrett er å finne i en frimerkeserie som Tyrkia utgav til en internasjonal kvinnekongress i Istanbul, 1935. 2) Henrik Ibsen på et sovjetisk minnefrimerke fra 1956. 3) Fridtjof Nansen er med i en serie som utkom i Vest-Tyskland 1953. 4) Skoleskipet Christian Radich på frimerke fra Bermuda, 1976.

.
Lisens: fri

En hobby er en foretrukket aktivitet på fritiden som barn eller voksne engasjerer seg i ofte nok til å kunne utvikle visse ferdigheter. Eksempler kan være strikking, fjellklatring og frimerkesamling.

Faktaboks

Uttale
hˈåbi
Etymologi
engelsk, egentlig ‘liten hest, kjepphest’

Like eller lignende aktiviteter kan være hobby for noen, og arbeid for andre. Mens sportsfiske er hobby, det vil si et tilfredsstillende mål i seg selv som ikke er økonomisk nødvendig, er yrkesfiske arbeid fordi hensikten er å oppnå et levebrød. Fiske som først og fremst skal skaffe mat til husholdningen kan anses som ubetalt arbeid.

I alle moderne samfunn har det vokst frem et stort repertoar av ulike fritidsaktiviteter som folk kan velge å holde på med. Enkelte voksne går dypt inn i én eller noen få aktiviteter, og ender gjerne med å investere mye i form av tid, penger og engasjement. Over tid kan de bli selvlærte spesialister; de bygger opp store kunnskaper og ferdigheter gjennom det de gjør på fritiden og knytter identitet til det. Rundt hver slik aktivitet vokser det opp sosiale nettverk av folk som har beslektede interesser. I internettets tid strekker disse nettverkene seg gjerne over mange landegrenser.

Ulike syn på hobbyer

Generelt vet samfunnsforskere og filosofer mye om arbeid og langt mindre om fritidsinteresser. Det har selvsagt å gjøre med arbeidets betydning for samfunnets økonomi og for den enkeltes produktivitet, tilhørighet, makt og livskvalitet. Fritidsaktiviteter har lenge vært oppfattet som kilde til og uttrykk for sosial status, men nyere studier har gitt flere perspektiver. Valg av hobby og hvordan enkeltindivider og sosiale grupper utfolder seg kan betraktes på fire hovedmåter:

1) Som del av et klassesystem

2) Som tilbaketrekning fra en krevende virkelighet

3) Som spenningssøkende aktivitet

4) Som produksjon av kunnskap og tankeevne samt sosiale og politiske ressurser

Hobbyer og klasseforskjeller

Når forskere leter etter sammenhenger mellom utdanning og inntekt på den ene siden og hvilke fritids- og stilpreferanser menn og kvinner har på den andre, er tanken å finne ut i hvilken grad det finnes klassebaserte livsstiler som skaper sosial avstand i seg selv eller forsterker skillelinjer som oppstår på annen måte.

Ifølge sosiologen Pierre Bourdieu, vil de som engasjerer seg i hobbyornitologi (fuglekikking), steinsamling, musikk eller lignende oppnå et selvorganisert læringsutbytte som kan gi mer verdighet i samfunnet enn de ellers ville hatt. Men dette er ikke bare enkelt. Mens de som klarte seg godt på skolen gjerne oppnår god avkastning også av det de gjør på fritiden, vil de som klarte seg dårligere ha større sjanse for å tilegne seg hva andre oppfatter som for mye eller for lite kunnskap i sitt emne og derved fremstå som mindre beundringsverdige. Tilhengere av Bourdieus fortolkningsskjema ser gjerne dette som uttrykk for de dominerende klassers makt.

Flukt og trøst

Mennesker i vår tid søker en slags immunitet gjennom å realisere seg selv, hevder filosofen Simon Critchley. Ved å plassere sine lidenskaper og energier i aparte aktiviteter vender de ryggen mot samfunnet og flykter fra ansvar. Engstelige og desillusjonerte på grunn av urettferdighet, brutalitet, og korrupsjon, foretrekker de å lukke øynene, oppsøke ro og overlate verden til seg selv fremfor å forsøke å forbedre den. Dene tankegangen er ikke så ulik psykoanalytisk inspirerte fortolkninger som hos Jean Baudrillard, hvor dyp involvering, for eksempel i et bestemt univers av samleobjekter, fremstår som et mer eller mindre bevisst ønske om å oppnå en grad av kontroll, selvbeskyttelse og eksistensiell trøst.

Spenningssøking

Livet kan fort bli for kjedelig uten litt kontrollert risiko, påpeker sosiologen Erving Goffman. Situasjoner med en viss risiko gir ikke bare personen mulighet til å oppleve spenning, men også til å vise seg frem for andre og ikke minst for seg selv. Action-faktoren i mange fritidsaktiviteter gjør at selvet kommer i spill, også når den materielle eller fysiske innsatsen ikke er så stor. En vellykket ekspedisjon mot en fjelltopp, eller et kupp på en auksjon demonstrerer strategiske kløkt, utholdenhet eller verdsatt hell og kan derved få positive psykologiske og sosiale konsekvenser. Et mislykket fremstøt kan medføre et tilsvarende tap av verdighet. Noe står på spill ut over selve opplevelsen.

Produktiv aktivitet

Hobbyer kan også sees som produksjon av kunnskap og tankeevne samt sosiale og politiske ressurser.

Alle former for kunst og lek, og også mange hobbyer, befinner seg utenfor og er i en viss forstand hevet over hverdagslivet. Det er sosialt akseptert at slike aktiviteter kan brukes til å tenke og handle med mindre selvsensur enn vi gjør i hverdagen. Selv tabubelagte følelser og resonnementer kan komme til overflaten, om enn på andre måter enn gjennom hverdagslivets språk. Slike frie rom kan derfor brukes til å uttrykke og utforske noe som føles tyngende i det virkelige livet. I teater, hobby og lek kan utvalgte sammenhenger i livet få mer konkret uttrykk, bli mer forståelige og bli bearbeidet på andre måter.

Det oppstår nettverk mellom deltakere fordi det ikke er morsomt å holde på alene, og fordi hver enkelt må tilegne seg kunnskaper, finne ut hvor skatter finnes, bytte deler, diskutere etikk, estetikk og regler og lage infrastruktur når det trengs. Det handler også om å skape et miljø og en historie. Politisk sett er de nettverkene som tar form del av sivilsamfunnet. Under bestemte betingelser blir de til en politisk arena som ligger utenfor staten og utenfor de vanlige politiske kanalene (Kjølsrød, 2019).

Sammensatte grunner

Så hvorfor klatre i fjell eller samle på folkedrakter? Svaret er sammensatt. At en aktivitet er engasjerende å holde på med og tilfredsstillende i seg selv, forhindrer ikke at den også kan være kilde til mye annet. I noen tilfeller kan den gi sosial status. Men alltid vil det være mye å lære, og for samfunnet kan veksten i fritidsaktiviteter vise seg å være overraskende produktiv. Velstand, økt utdanning og utbygging av internett betyr mye for antallet involverte.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Baudrillard, J. (1996 [1968]) The System of Objects. London, New York: Verso.
  • Bourdieu, P. (1984 [1974]) Distinction. A Social Critique of the Judgement of Taste. Cambridge, Mass: Harvard University Press.
  • Critchley, S. (2007) Infinitely Demanding. Ethics of Commitment, Politics of Resistance. London, New York: Verso.
  • Goffman, E. (1967) Where the Action is. In Interaction Ritual. Essays on Face-to-Face Behavior, edited by E. Goffman.New York: Pantheon Books, 149−270.
  • Kjølsrød, L (2019) Leisure as Source of Knowledge, Social Resilience & Public Commitment. Specialized Play. London: Palgrave Macmillan.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg