Alf Sture var en norsk interiørarkitekt og møbeltegner. Hans tidligste formgivning var modernistisk, men han søkte seg senere tilbake til tradisjonell møbelkunst.
Alf Sture
Faktaboks
Alf Sture
- Født
- 30. september 1915, Sarpsborg
- Død
- 26. august 2000, Oslo
- Virke
- Interiørarkitekt og møbeldesigner
- Familie
-
Foreldre: Klokker og diakon Jens Sture (1887–1982) og Alvilde Magdalene Johansen (1890–1982).
Gift 1) 1944, ekteskapet oppløst 1946; 2) 1946 i Oslo med interiørarkitekt og tekstilkunstner Gunnvor Een (4.4.1923–24.11.1997), datter av direktør David Een (f. 1890) og Ora Løvold (f. 1899).
Alf Sture
Tidlige år
Sture ble allerede som ung interessert i møbelfaget. Som 15-åring laget han en robust stol med bevegelig sete som kunne skyves frem- og bakover. Etter artium og et par år ved befalsskolen begynte han i 1937 på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Som student på Treavdelingen hadde han Arne Korsmo og Arne E. Holm som lærere.
Nære venner i studietiden var Gunnar Eriksen og Adolf Relling. Førstnevnte skulle senere arbeide for Bruksbo Tegnekontor, og Relling etablerte Rastad & Relling Tegnekontor. Sammen med Eriksen reiste han i 1939 til Stockholm. Der ble møtet med Carl Malmsten og Josef Francks møbler viktige inspirasjonskilder, likeså møtet med Alvar Aalto.
Ansatt hos Hiorth og Østlyngen
Armstolen 1036 av Alf Sture fra 1940/1941. Produsert av Hiorth og Østlyngen.
«Kombinert stue for eksentrisk herre med åpent blikk for nytt på formskapingens område». Fra utstillingen Rom og rytme på Foreningen Brukskunsts Høstmønstring i 1950. Alle møbler fra Hiorth og Østlyngen.
I 1940 begynte Alf Sture som snekkerlærling hos Hiorth og Østlyngen. Der avanserte han snart til å bli sjefsdesigner for tegnekontoret. Han slo straks igjennom med armstolen 1036 (1940/1941). Den ble skjellsettende for annen rasjonalisert norsk møbelproduksjon. Stolen er solid og uten unødvendig detaljering. 1036 kjennetegnes av bakstavens knekk, det svakt buede setet og ryggen i flettet papirsnøre. Stolen var for øvrig utviklet etter ergonomiske prinsipper. Den kan ses på som en overgangsmodell fra funksjonalismens relativt strenge uttrykk, til en mykere og mer organisk formgiving som kjennetegner perioden Scandinavian Design.
I 1946 formga Sture Empire (senere Desirée). Stolen ble vist i interiøret til Nasjonallotteriets utlodningshus, tegnet av Odd Nansen og Ernst Holmboe, i Studenterlunden i Oslo, 1946. Dette nyklassisisme-temaet fortsatte han med i en rekke modeller fremover i tid.
Hiorth og Østlyngen hadde innredningsoppdrag for både privatpersoner og næringslivet. Hotel Continental i Oslo ble firmaets mest betydningsfulle oppdragsgiver. Til hotellet Theatercaféen formga Sture armstolen 104/1479. Typisk for Theatercaféens stol er ryggbrettets svake kurvatur, som sammen med bakbeinets knekk gir en behagelig sitteopplevelse.
Av stor betydning var det kollektive oppdraget til Kongeskipet Norge. Hiorth og Østlyngen innredet kongens salong og arbeidsværelse. Møblene var i engelsk tradisjon. Alf Stures skrivebord 113/6160 ble brukt til kong Haakons arbeidsrom. De stoppede møblene fikk et mer moderne uttrykk grunnet møbelstoffet som Elise Jakhelln tegnet.
Høstutstillingen Rom og rytme på Kunstnernes Hus i 1950 var en grandios oppvisning i interiørkunst. Foreningen Brukskunst besluttet at utstillingen i sin helhet skulle vies Hiorth og Østlyngen og deres samarbeidspartnere. I alt innredet man 17 rom etter ulike temaer. Interiøret «Kombinert stue for eksentrisk herre med åpent blikk for nytt på formskapingens område» fikk mye oppmerksomhet. I særklasse var Stures stol 105/4.
Eget firma
Interiør fra peisstuen til Alf Sture og Gunnvor Een Sture for Hiorth og Østlyngen og Chr. Knag fra høstmønstringen på Kunstnernes Hus i 1957.
Alf Stures Gripsholm er kraftig inspirert av en lenestol på svenske Gripsholm slott.
I 1952 sluttet Sture ved Hiorth og Østlyngen og etablerte eget firma. Året etterpå kjøpte han og ektefellen Gunnvor Een Sture den godt etablerte møbelforretningen Chr. Knag i Drammensveien i Oslo. Forretningen var godt kjent blant beboere på Oslos vestkant som ønsket tradisjonsrike kvalitetsmøbler. Ekteparet tegnet også modeller for en rekke møbelfirmaer.
Til Høstmønstringen på Kunstnernes Hus i 1957 gikk Hiorth og Østlyngen og Chr. Knag sammen om å lage møbler til et peisestueinteriør tegnet av ekteparet Sture. Ellers i 1960- og 1970-årene tegnet han flere modeller inspirert av norske 1700- og 1800-talls bonde- og embetsmannsmøbler. Deriblant skap i Prestegård-serien (senere Christiania).
En annen av Stures populære møbelserier var Gripsholm. Den er basert på en 1700-talls lenestol som er å finne på Gripsholm slott i Sverige. Den eldste modellen i Gripsholm-serien var nr. 71 – Gripsholm stueskap, opprinnelig tegnet i 1946, men re-designet i 1987 for å tilpasses Gripsholm-samlingen.
I 1975 formga Alf Sture Albert Windsor. Armstolen er som navnet tilsier en variant av de engelske Windsorstolene. Typisk er de runde ryggspilene, sete i tre og balusterdreide bein. Over tid er de kommet i mange varianter, som Arthur Windsor og Ola Windsor. Sistnevnte er nok den mest populære i Stures Windsor-serie.
I 1960 formga han sin første kolleksjon for Tonning Møbelfabrikk. Fra 1974 produserte fabrikken på Stryn de fleste av Stures møbler. I dag er det det sammenslåtte selskapet Tonning & Stryn som står bak produksjonen.
Frontfigur
Statsministerens kontor med sjefspulten 113/93, designet av Alf Sture for Hiorth og Østlyngen cirka 1958.
Sture var en av frontfigurene i bevegelsen Scandinavian Design i 1950- og 1960-årene. Han hadde mange offentlige innredningsoppgaver, blant annet til regjeringsbygningen (1958).
Alf Sture er representert i Nasjonalmuseet og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Han ble tildelt møbelbransjens kolleksjonspris i 1979.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Linder, Mats (2023). Hiorth og Østlyngen, Papiret Forlag
- Omtvedt, Elen (2001). Interiørarkitekt Alf Sture: En ener i norsk designhistorie, Designscandinavia
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.