Et begrep har egenskaper, trekk eller kjennetegn som bestemmer, karakteriserer eller avgrenser en klasse av ting. Eksempler på allmenne begreper er «trekant», «menneske», og «primtall». Begreper kjennetegnes gjennom sine definisjoner, og ofte kan både konkrete og abstrakte begrep forstås eller tolkes noe ulikt fra person til person.

Begrepet begrep har vist seg å være både problematisk og uunnværlig, også i moderne filosofi, blant annet fordi såkalt begrepsanalytisk virksomhet alltid har hatt en sentral plass i filosofien, og ikke minst i moderne filosofi. Noen har sett filosofiens oppgave som nettopp den å analysere fundamentale vitenskapelige, moralske, religiøse og så videre begreper, som «sann», «god», «kunnskap», «årsak» og så videre. Særlig de logiske positivister hadde dette synet.

Man skiller gjerne mellom et begreps innhold (intensjon) og dets omfang (ekstensjon). Innholdet til begrepet «trekant» omfatter alle de begreps-kjennetegn eller bestemmelser som er felles for alle trekanter (tresidighet, plan figur, vinkelsum = 180° og så videre). Omfanget er klassen av alle de ting som faller inn under begrepet: for eksempel rettvinklet, likebent, likesidet trekant og så videre.

En analyse av for eksempel begrepet «årsak» kan fremkomme ved at man undersøker begrepets omfang og innhold ved å spørre: hva faller inn under årsaks-begrepet – ikke bare mekaniske bevegelser, kjemiske reaksjoner, elektriske ladninger og så videre, men også slike ting som hensikter, tanker, motiv og mål? Og om årsaks-begrepets innhold – hvilke kjennetegn er nødvendige eller spesifikke for årsak-virknings-forhold – ikke bare regelmessig korrelasjon i tid og rom, men også en eller annen form for nødvendig og «produktiv» forbindelse?

I eldre psykologisk influert logikk stod begrep for en forestilling eller idé oppstått ved abstraksjon av de trekk som er felles for en klasse av ting, for eksempel alle mennesker. Hensikten var da å gi en sant karakteriserende definisjon eller beskrivelse av det begrepet stod for. Middelalderens universaliestrid var en disputt om hvorvidt ord for allmenne begreper som «menneske», «godhet», «rødhet» og så videre også betegnet noe som hadde reell eksistens uavhengig av menneskelig språk og bevissthet, og som kom i tillegg til klassen av individer som faller inn under begrepet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.