gravhaug

Gravhaug i jordbrukslandskapet. Stange, Hedmark.

av . Begrenset gjenbruk

Gravrøys i Ullerøy, Østfold, trolig fra bronsealder. Gravrøysene ble gjerne lagt et stykke fra bosetningene, og ofte med utsikt over sjøen.

av . Begrenset gjenbruk

Gravhaug. Fra det restaurerte gravfeltet Bloheia på Karmøy. Bildet viser en av de to østligste haugene og den 3,5 m høye bautasteinen som står mellom dem. Disse haugene var bygd over steinkister fra eldre bronsealder. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gravhaug av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

En gravhaug er en haug med jord, grus, sand og stein som er lagt over et eller flere gravsteder.

Konstruksjon

Uavhengig av selve gravanlegget finner man mange variasjoner i haugens konstruksjon og størrelse. Runde, kuppelformede gravhauger er overalt det vanligste, men de kan også være avlange, tre- eller firkantede, ringformet med nedsenket midtparti og enkelte kan ha vært pyramide- eller kjegleformet. Ofte er haugen omgitt av steinrekker.

Det opprinnelige gravanlegget (primærgraven) kan være av høyst forskjellig art og romme så vel brent (branngrav) som ubrent begravelse. Senere kan graver fra yngre perioder være anlagt i haugen (sekundærgraver).

I motsetning til de vanlige gravhauger som er bygd av jord, grus, sand og stein, er gravrøysene utelukkende lagt opp av stein. Denne byggemåten kjennes også fra vidt forskjellige områder og tidsrom, og den beror vel så meget på særlige gravskikker som på den lokale tilgang på byggemateriale.

Historie

Skikken å dekke den dødes grav med et synlig monument i form av en haug opptrer først i de eldste jordbrukskulturene i Asia og Europa, men er for øvrig kjent fra de fleste områder av verden. Haugen ble vanligvis også betraktet som den dødes bolig eller oppholdssted.

I deler av Norden var gravhauger utbredt blant en del av den yngre steinalders jordbrukskulturer. Skikken med gravhauger blir helt gjennomført i eldre bronsealder, som over hele Nord-Europa karakteriseres ved anlegg av tallrike store gravhauger. Skikken er fullt levende gjennom hele forhistorien til kristendommens innførsel.

I Norge er jernalderen gravhaugenes klassiske tid, selv om en rekke røyser langs kysten og i innlandet antas å skrive seg fra bronsealderen. Jernalderhaugene i Norge er vanligvis runde og varierer i størrelse fra 4–5 m i diameter til svære monumenter på opptil 77 m i tverrmål, som Raknehaugen, Nordens største gravhaug. Andre kjente gravhauger fra jernalderen i Norge er Gokstadhaugen og Oseberghaugen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg