Kyrenaika, til 1963 provins i Libya, omfattet landets østlige del med Kufra-oasene og vide ørkenstrøk. Storparten av innbyggerne bor ved kysten på halvøya øst for Store Syrte, der det dyrkes bygg, hvete, oliven og vindrue. Store oljefelt sør for Store Syrte.

Kyrenaika er en av de tre historiske provinsene i det senere Libya, med en rik oldtidshistorie, og nevnt allerede i kilder fra oldtidens Egypt. Kyrenaika besto i oldtiden vesentlig av området omkring den fremste byen Kyrene, som var et intellektuelt og kulturelt senter i den greske verden. Grekerne koloniserte fra 631 fvt. den nordlige del av området, som ble kalt Pentapolis etter de fem byene de grunnla: Euhesperides (Benghazi), Barka (al-Marj), Kyrene (Shabbat), Apolloneia (Marsa Suzah) og Tenkira (Tukrah).

Etter grekerne ble Kyrenaika underlagt flere herskere, blant andre perserne og ptolemeerne, før det ble en romersk provins – styrt sammen med Kreta – i 67 fvt. Den ble senere delt i Libia Pentapolis og Libia Sicca, og i en periode styrt av vandalene.

Arabiske erobrere tok kontroll med store deler av Kyrenaika fra 642, med Barka som et senter for handel. Området ble styrt av flere muslimske dynastier til det i 1517 ble underlagt osmansk styre, først som del av den osmanske provinsen (vilayet) Tripolitania. På 1900-tallet fikk den islamske sanussi-ordenen (Sanusiyya) kontroll med store deler av Kyrenaika. Denne ble sentral i den senere motstanden mot italiensk kolonialisme, som startet i 1911.Som følge av en italiensk-tyrkiske krig, ble Kyrenaika og Tripolitania avgitt til Italia i 1912, og i 1912 gjort til et italiensk protektorat. Italia, dog avbrutt av første verdenskrig, iverksatte så et omfattende koloniseringsprogram i hva som ble Libya.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var om lag 50 000 italienere bosatt i Kyrenaika, som i 1938 – sammen med Tripolitania og Fezzan – ble innlemmet i Italia. Under verdenskrigen ble Kyrenaika en krigsskueplass for den viktige kampen om kontroll med Nord-Afrika, mellom italienske og tyske styrker på den ene siden og allierte – vesentlige britiske – på den andre. Disse førte til at en britisk militær administrasjon ble etablert i Kyrenaika i 1943, hvoretter området først, i 1949, ble et selvstendig emirat under ledelse av den senere libyske kong Idris. Ved Libyas selvstendighet i 1951 ble emiratet en av tre provinser i det selvstendige, føderale Libya – med Benghazi som en av to hovedsteder og sete for monarken. Fra 1963 ble Libya et forent kongedømme og provinsinndelingen opphevet.

Under Den arabiske våren i 2011 var Benghazi og Kyrenaika sentrum for opprøret som førte til borgerkrigen i Libya, og maktskiftet som fulgte denne. Også under diktatoren Muammar al-Gaddafi var det størst motstand mot regimet i denne delen av landet, med framvekst også av radikale, islamistiske grupper. Kyrenaika har – i motsetning til Tripolitania og Fezzan – tradisjonelt vært vendt mot øst, mot Mashriq: den østlige del av den islamske verden, og særlig mot Egypt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.