Saga Petroleum ble dannet som et kommandittselskap etter initiativ av Norwegian Oil Consoritum (NOCO). Det besto av fire norskregistrerte selskap, men det var betydelige utenlandske interesser i flere av dem. Totalt var det 96 norskregistrerte selskap inne i de fire selskapene. Arbeiderpartiregjeringens ønske om å ha kun én annen norsk aktør inne ved siden av Hydro og Statoil, gjorde sammenslutningen nødvendig.
Norske myndigheter hadde stilt krav om at selskaper måtte registrere seg i Norge med egne datterselskap for å få lisens i norsk sektor. De fire som gikk sammen under navnet Saga Petroleum var A/S Pelican, A/S Polaris, NOCOTO og Syracuse Oil Norge A/S.
NOCO og Petronord ble begge grunnlagt i 1964 og fikk lisens da de første konsesjonene ble gitt i 1965. Mens NOCO kun hadde norske eierinteresser, var Petronord et samarbeidsselskap mellom Hydro og franske interesser. NOCO samarbeidet med amerikanske Amoco og var dermed delaktig da det ble gjort funn på Trollfeltet i 1970. Letingen var svært kapitalkrevende, og i 1972 startet NOCO et samarbeid med finansieringsselskapet NOCOTO.
Det kanadiske selskapet Syracuse Oil etablerte et norsk datterselskap. De fikk tildelt lisenser i 1965 og boret én brønn i 1967, men uten at det ble gjort noe funn. På oljespråket heter det at brønnen var «tørr». Samme år overtok en norsk gruppe under Den norske Creditbank (DnC) 51 prosent av aksjene. Eierandelen ble øket og de norske rederiene Havtor, Thor Dahl og Uglands Rederi ble med i selskapet. Under andre konsesjonsrunde fikk Syracuse Oil lisenser i samarbeid med andre selskap og ble medeier i Heimdal der Elf Aquitaine var operatør.
Polaris ble startet i 1971 som en sammenslutning av ti norske forsikringsselskap og rederier. Initiativet kom fra skipsforsikringsselskapet Norsk Sjø Forsikring A/S Polaris. Polaris kjøpte seg inn med en 12,5 prosent eierandel i lisenser som den amerikansk-tyske Murphy-gruppen hadde fra første konsesjonsrunde.
Pelican & Co A/S var startet av ti norske selskaper med bakgrunn fra industri og sjøfart. Blant deltakerne var den statseide bedriften Årdal og Sunndal Verk. Staten var dermed inne på eiersiden i både Pelican og NOCO. I andre konsesjonsrunde fikk Pelican lisenser sammen med Chevron, Conoco og Texaco.
Saga kjøpte lisenser i ti blokker på britisk, norsk og nederlandsk sektor i Nordsjøen. De var fra starten etablert internasjonalt, og hadde samarbeid med en rekke utenlandske selskap. Siden NOCO og AMOCO hadde et etablert samarbeid, hadde Saga ønsket å bruke dette som fundament i norsk sektor. Den norske regjeringen var imidlertid skeptisk, og godkjente ikke at Saga ble en del av avtalen mellom NOCO og AMOCO. Grunnen til regjeringens skepsis var at den ikke ønsket at private norske interesser skulle undergrave Hydro og Statoil. Regjeringen hadde imidlertid ikke noe imot at Saga kom inn i flere samarbeidsrelasjoner og oppfordret selskapet til å søke ved nye konsesjonsrunder.
I 1972 lanserte Saga selskapet Sagapart A/S og inviterte til et folkeaksjeselskap. Dette ble en stor suksess og det ble tegnet aksjer for langt mer enn forventet. Sagapart etablerte hovedkontor i Bodø; det var viktig for selskapet å markere at de ville ha virksomhet i nord.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.