I Libya, som i Marokko, Algerie og Tunisia, er musikklivet dominert av maghrib, også kalt den andalusiske tradisjonen. Samtidig reflekterer musikkulturen befolkningens etniske sammensetning og påvirkningen fra de mange folkeslagene som gjennom ulike perioder har vært nærværende. Islam spiller en ledende rolle i musikklivet, men blant den svarte befolkningen brukes også rituelle, ikke-islamske sanger.

Folkemusikk

Berbernes sanger akkompagneres av tromme og zurna (obo), som også utfører instrumentale mellomspill. I musikken til den arabiske befolkningen finner vi instrumenter som sekkepipen zokra, bambusfløyte, darbuka, oud og små cymbaler av tre som gir en kastanjettlignende lyd. Resitasjon fra Koranen og andre former for liturgisk sang er utbredt innenfor både den private og offentlige sfære.

Kunstmusikk

Den tradisjonelle kunstmusikken i Libya er en del av den arabiske tradisjonen. Sangeren og dikteren Ghūma al-Mahmudi, som levde på 1800-tallet, regnes blant de ledende arabiske toneskalder i Nord-Afrika.

Populærmusikk

Mot slutten av 1900-tallet kom urbane profesjonelle musikere som spilte folkemusikk tilpasset moderne smak. Deres framføringer blir sendt på TV og radio. Musikeren Ahmed Fakroun (født 1953) har vært vellykket internasjonalt innen verdensmusikk med musikk som forener tradisjonell libysk musikk med europeisk populærmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg