Tripolitania, (av tri- og polis), historisk område i Libya, til 1963 provins i nordvestre del av Libya. Størstedelen av Tripolitania hører til Sahara, som her når frem til kysten. Befolkningen bor hovedsakelig i oaser langs kysten. Det dyrkes korn, oliven, dadler, mandler m.m. Feavl.

Tripolitania er en av de tre historiske provinsene i det senere Libya, med en rik oldtidshistorie fra fønikisk tid. Fønikerne etablerte tre kolonier ved Sirte-golfen i det 7. århundre fvt. – og tre større byer ga området navnet Tripolis: Leptis Magna (dagens Labdah), Oea (Tripoli) og Sabratha (Sarbratah). Disse utgjorde også østlige provins i den fønikiske staten Karthago. Da denne falt i 146 fvt., kom Tripolitania under numidisk styre, før det i 46 fvt. ble innlemmet i den romerske provinsen Africa nova. Vandalene inntok Tripolitania i 435, før de ble fordrevet av grekerne fra det bysantiske riket i 534.

Arabiske erobrere tok kontroll med store deler av Tripolitania fra 643, da de inntok Tripoli, men møtte motstand fra berberne i innlandet. Etter en periode med direkte styre fra Damaskus, ble området styrt av flere arabiske dynastier så vel som berber-dynastier til Tripoli på 1140-tallet ble invadert av en normannisk styrke fra Sicilia. Disse ble drevet ut av almohadene. I 1510 erobret av styrkene til den spanske kong Ferdinand området, som så ga kontrollen til Johannitterordenen på Malta i 1530 – for at de skulle forsvare landet på vegne av kristenheten, mot de framrykkende muslimske tyrkerne. Disse la i 1551 like fullt Tripolitania under det osmanske riket. I en periode fra 1711 ble provinsen gikk indre selvstyre under Karamanli-dynastiet, til osmanerne i 1835 tok tilbake direkte kontroll. Da hadde Tripoli blitt et senter for korsarer – sjørøvere – i Middelhavet, og flere stater, blant dem Frankrike, Storbritannia og USA, hadde sendt marinestyrker til området.

Som følge av en italiensk-tyrkiske krig, ble Tripolitania – sammen med Kyrenaika – avgitt til Italia i 1911, som okkuperte land og i 1912 gjorde det til et italiensk protektorat. Etter første verdenskrig ble Republikken Tripolitania opprettet i 1918, etterfulgt av en selvstendighetserklæring i 1919. Den fikk ikke internasjonal anerkjennelse, og gikk i oppløsning i 1923. Italia iverksatte et koloniseringsprogram i hva som ble Libya, blant annet ved å sende italienske bondefamilier for å slå seg ned i landet. Ved utbruddet av andre verdenskrig var om lag 50 000 italienere bosatt i Tripolitania, som i 1938 – sammen med Kyrenaika og Fezzan – ble innlemmet i Italia. Mellom 1927 og 1934 var Tripolitania administrert som en egen italiensk koloni. Under verdenskrigen ble Libya en sentral krigsskueplass, og etter at de italiensk-tyske styrkene var slått, ble det i 1943 etablert en britisk militær administrasjon i Tripolitania. I 1951 ble Tripolitania del av den selvstendige, føderale staten Libya – med Tripoli som en av to hovedsteder. Fra 1963 ble Libya et forent kongedømme og provinsinndelingen opphevet.

Tripolitania har – i motsetning til Kyrenaika og Fezzan – tradisjonelt vært vendt mot vest, mot Maghreb: den vestlige del av den islamske verden i Nord-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.