Frederik 2. Malt av Hans Knieper, 1581.

Nat.hist. Museum, Frederiksborg. Begrenset gjenbruk

Frederik 2 var dansk-norsk konge i perioden 1559–1588. Han var sønn av Christian 3, og ble hyllet som tronfølger i Danmark i 1542 og i Norge 1548.

Frederik ble i 1572 gift med Sofie av Mecklenburg og fikk sju barn, deriblant Christian 4.

I 1559 var Frederik med på erobringen av Ditmarsken. Allerede fra sin tronbestigelse hadde han planer om å erobre Sverige, gjenopprette en nordisk union og gjøre Danmark til den ledende østersjømakt. Den nordiske sjuårskrigen i perioden 1563–1570 var planlagt som en lynkrig, hvor han med tyske leietropper skulle seire over Sverige. I stedet ble krigen langvarig, ødela rikenes og kongens finanser, og svekket kongens personlige maktstilling. Freden i Szczecin (Stettin) i 1570 gav ingen av de to rivaliserende stater seieren, og stillingen ble nærmest status quo.

Etter statsfinansenes sammenbrudd i årene 1566–1567 så Frederik seg nødsaget til å kalle hjem sin bitre uvenn Peder Oxe for at denne som rikshovmester skulle forsøke å få orden på rikenes økonomi. Statens finanser ble brakt i orden, og Danmarks næringsliv fikk en blomstringsperiode. Frederik konsentrerte seg mest om byggevirksomhet, blant annet av renessanseslottene Kronborg og Frederiksborg, jakt og drikkelag. Som konge besøkte han Norge i 1585, da han kom til Båhus.

Etter at svenskene hadde brent Sarpsborg i 1567 ble byen flyttet til Glommas munning, og den nye byen Fredrikstad ble oppkalt etter kongen. En statue av Frederik, utført av Wilhelm Rasmussen, ble i 1917 reist på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.

  • Rian, Øystein: Danmark-Norge : 1380-1814, b. 2: Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648, 1997, isbn 87-500-3514-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.