Rikshovmester, riksembete i de nordiske land fra 1400-tallet, særlig viktig i Danmark. Ca. 1500 var det blitt det fornemste av alle danske riksembeter. Rikshovmesteren var arvtager etter drosten og en mindre fremtredende hoffembetsmann, hovmesteren. Han var kongens stedfortreder og hadde overoppsyn med hele riksstyret, men særlig økonomiske saker hørte i den senere tid under ham. Embetets betydning avhang meget av hvem som innehadde det. I håndfestningene fra 1536 var det bestemt at kongen skulle utnevne en rikshovmester, men embetet stod likevel til sine tider ubesatt. I Norge hadde Hartvig Krummedike (død 1476/77) og Nils Henriksson (Gyldenløve) (død 1523) rikshovmestertittelen. I hvert fall for sistnevnte var tittelen åpenbart rent honorær og inneholdt knapt maktfunksjon av noe slag. Embetet falt bort like etter at eneveldet var innført. Sverige hadde en rikshovmester til henimot 1700.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.