Herredag er en betegnelse på embetsmannsmøter i Norden i senmiddelalder og nyere tid. Møtene forholdt seg litt ulikt i de ulike landene.

Danmark var herredagen de møtene som på 1500- og 1600-tallet ble holdt omtrent hvert år, hvor kongen og riksrådet dømte som rikets høyeste domstol.

I Sverige ble herredagene avholdt fra midten av 1400-tallet og ble starten til det som senere utviklet seg til riksdagen; et begrep som nevnes første gang i 1561.

I Norge ble den første herredag avholdt i 1539. Her kom herredag til å betegne de møtene som ble holdt under forsete av kongelige kommissærer utsendt fra Danmark, og med deltagelse av adelsmenn og lagmenn. Iblant deltok også stattholderen i Norge og den norske kansleren. Herredagen var Norges høyeste domstol, mottok klager og ønskemål fra allmuen, og kunne også gi forordninger med lovs kraft. En herredags avgjørelse kaltes recess.

Norske herredagsdombøker har vært under utgivelse siden 1893.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.