Stendermøter, politiske forsamlinger hvor medlemmene var organisert etter stender; adelen, geistligheten og tredjestanden (borgerne, og i enkelte land, for eksempel Norge og Sverige, også bøndene). Stendermøtene ble innkalt av kongene ved viktige anledninger, for eksempel når kongen søkte støtte til utskrivning av nye skatter.

I Norge ble det etter 1536 holdt stendermøter for hele riket i anledning av kongens eller tronfølgerens hylling. Det siste norske stendermøtet ble holdt i 1661. Stendermøter ble i enkelte land en fast institusjon med stor innflytelse på statsstyret, og holdt seg til de igjen forsvant på 1600-tallet, da eneveldet ble vanlig styreform. Bare i noen få land fortsatte de og gikk over i nåtidens folkerepresentasjon, for eksempel i Sverige, hvor stenderriksdagen først ble avløst ved den nye riksdagsordningen av 1866.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.