Stendermøter, politiske forsamlinger hvor medlemmene er organisert etter stender; adelen, geistligheten og tredjestanden (borgerne, og i enkelte land, f.eks. Norge og Sverige, også bøndene). Stendermøtene ble innkalt av kongene ved viktige anledninger, f.eks. når kongen søkte støtte til utskrivning av nye skatter. I Norge ble det etter 1536 holdt stendermøter for hele riket i anledning av kongens eller tronfølgerens hylling. Det siste norske stendermøte ble holdt 1661. Stendermøter ble i enkelte land en fast institusjon med stor innflytelse på statsstyret, og holdt seg til de igjen forsvant under eneveldet som ble vanlig styreform på 1600-tallet. Bare i noen få land fortsatte de og gikk over i nåtidens folkerepresentasjon, f.eks. i Sverige, hvor stenderriksdagen først ble avløst ved den nye riksdagsordning av 1866.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.