flammeprøve

Flammeprøve, også kalt flammetest, er en metode innen kjemien for å påvise et grunnstoff. Prøven tar utgangspunkt i at mange grunnstoffer gir en karakteristisk farge når de bringes inn i en ikke-lysende flamme.

Fargen skyldes at elektroner i noen av atomene som dannes i flammen blir overført til en mer energirik tilstand, og når de går tilbake til grunntilstanden, sender de ut lys med bestemte bølgelengder. 

Bildet viser en løsning av et litiumsalt som sprutes inn i flammen fra en spritlampe.

Natrium farger flammen kraftig gul, kalium, rubidium og cesium farger den fiolett, kalsium gulrød, litium og strontium karminrød, barium gulgrønn, kobber og thallium grønn.

Flammetester er følsomme og kan brukes til å påvise meget små mengder av et grunnstoff. Er natrium til stede i prøven, vil den kraftige gule natriumfargen dekke over fargen til kalium, litium, kalsium, strontium og barium. For også å kunne se flammereaksjonen til disse grunnstoffene, kan man se på flammen gjennom et koboltglass som sjalter ut det gule natriumlyset.

For å kunne bestemme kvantitativt hvor mye det er av et grunnstoff, kan man bruke et flammefotometer eller spektrofotometer. Disse fotometerene kan også brukes til å bestemme mengden av grunnstoffer som ikke gir karakteristisk stråling i den synlige delen, men derimot i UV-delen av det elektromagnetiske spektrum.

• atomemisjonspekrometri
• flammefotometri