Daler, hovedmynten i de skandinaviske land fra første halvdel av 1500-tallet til 1872–74, som tilsvarer den tyske taler. Navnene dollar og tallero har samme opphav. 

Daler ble i Danmark slått første gang i 1537. I 1544 ble daler satt i spissen for myntvesenet i Danmark-Norge. Den første daler av norsk type, som har pregeåret 1546, ble preget av sølv fra Gullnes gruve i Seljord.

Man regnet opprinnelig 1 daler = 3 mark = 48 skilling, men på grunn av fallende sølvinnhold i skillemynten måtte regnemåten forandres. Fra 1625 regnes 1 daler = 4 ort = 6 mark = 96 skilling.

Selve dalerstykket, spesidaleren, holdt en stabil finvekt på 25–26 gram, og dermed også en stabil verdi. Men siden småmynten stadig sank i verdi, ble det nødvendig å skjelne mellom spesidaler og kurantdaler, en regningsmynt for en sum på 96 skilling i småmynt. I 1794 ble verdiforholdet mellom spesidaler og kurantdaler fastsatt til 5:4.

Den mellomstore kronen, som gjaldt for 4 mark eller 2/3 daler, var grunnlaget for en tredje myntregning i kroneriksdaler. Spesielle mynter preget til bruk på kongens eller kronprinsens reiser i Norge, de såkalte reisedalere, var utmyntet som kroneriksdaler (1704, 1732–33, 1749) eller kurantdaler (1788).

Ved statsbankerotten i 1813 ble riksbankdaleren (= ½ spesidaler) innført som hovedmynt. Denne ble i 1854 i Danmark avløst av den likeverdige riksdaler som riksmynt.

Til grunn for det nye norske myntsystemet i 1816 ble lagt 1 spesidaler, delt i 5 ort eller 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1874 ble 1 spesidaler = 4 kroner.

Spesidaleren 1861, slått under kong Karl 15. 1861 i kun 10 eksemplarer, ble brukt til å legges i grunnsteinen til Stortingsbygningen i Oslo.  Utover pliktavleveringene ble de øvrige eksemplarene gitt til såkalte "viktige" personer. Ett eksemplar ble høsten 2014 solgt til en norsk samler for 2,2 millioner kroner og er Norges dyreste spesidaler. Mynten ble utformet av den kjente billedhuggeren Brynjulf Bergslien fra Voss

Den svenske daler, offisielt betegnet riksdaler, fulgte stort sett samme utvikling som den dansk-norske. Særegent for svensk mynthistorie er kobberplater, plåtmynt, utmyntet 1644–1776 (opptil 10 daler med vekt nær 20 kg) og mynttegn i kobber (1715–19) i dalervalører.

Ordet daler kommer av tysk Taler, en forkortelse for Joachimsthaler, etter byen Sankt Joachimsthal (nåværende Jáchymov) i Böhmen, der tyske mynter ble utmyntet fra 1518.

Ordet for den amerikanske myntenheten, dollar, har samme opprinnelse, og daler blir også brukt som populær betegnelse på denne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.