Petroleumsvirksomheten i Barentshavet

Per 2020 er to felt bygget ut i Barentshavet.
Av /Norsk Petroleum.
Det er tre norske havområder hvor det drives petroleumsvirksomhet: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I tillegg blir det utredet om hvorvidt et fjerde område skal åpnes utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Av /Norsk Petroleum.
Av .

Barentshavet er et hav som grenser til den nordligste delen av Norge. Havet er ett av tre områder hvor det drives petroleumsutvinning utenfor norskekysten.

Det kan geografisk sett sees som avgrenset mot Norskehavet i vest av en linje fra Nordkapp over Bjørnøya til SørkappSpitsbergen, Zemlja Frantsa Iosifa (Frans Josef Land) i nordøst, Novaja Zemlja i øst, Polhavet i nord og den russiske og norske kyst i sør. Arealet på dette området er omkring 1 400 000 kvadratkilometer. Norges del av Barentshavet dekker 313 000 kvadratkilometer og utgjør det største havområdet på norsk sokkel. Dybden i Barentshavet varierer mest mellom 200 og 500 meter.

Bare arealet som ligger sør for 74º 30' nord er åpnet for petroleumsvirksomhet. Snøhvit (2007) og Goliat (2016) er de eneste feltene som er i drift. Johan Castberg er under utbygging.

Historikk

Siden 1980 er det boret mer enn 100 brønner i Barentshavet. Likevel er det først etter begynnelsen av 2000-tallet at Barentshavet fullt og helt kan betegnes som Norges tredje olje- og gassprovins.

Gassfeltet Snøhvit startet produksjon i 2007 med Statoil (nå Equinor) som operatør. Gassen fraktes til en landterminal på Melkøya ved Hammerfest, og sendes videre nedkjølt som LNG (flytende naturgass) med skip. I samme område har Norsk Eni (tidligere Agip) bygget ut oljefeltet Goliat med produksjon fra 2016. I 2011 ble funnene Skrugard og Havis oppdaget, disse utgjør sammen Johan Castberg-feltet.

Politisk avklaring

Etter at delelinjeavtalen for Barentshavet og Polhavet med Russland trådte i kraft i 2011, startet arbeidet med en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i de nye områdene Norge hadde fått, kalt Barentshavet sørøst. Stortinget ga sin tilslutning til dette i juni 2013, og Barentshavet sørøst er nå åpnet for petroleumsvirksomhet.

I områder nærmere enn 50 km fra iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember – 15. juni. Det har vært stor politisk strid om hvordan iskanten skal defineres siden regjeringen Solberg i 2015 foreslo å flytte den nordover på grunn av klimaendringer. Forslaget innebar at det ville kunne deles ut blokker uten å komme i konflikt med denne begrensningen. Stortinget forkastet meldingen med forslaget, men likevel tildelte regjeringen blokker helt nordøst i Barentshavet i 2016.

Åpningen av Barentshavet sørøst, og tildeling av en rekke nye blokker i Barentshavet i de siste konsesjonsrundene, gjør at det vil forgå utstrakt leteaktivitet de neste årene.

Det var lenge forventet at også russerne ville øke aktiviteten i Barentshavet. Gazprom hadde planer om å bygge ut verdens største gassfunn til havs, Sjtokman-feltet. Dette er to til tre ganger større enn det norske Troll-feltet i Nordsjøen. Utbyggingen ble imidlertid skrinlagt. Russerne har isteden satset på å utvikle olje- og gassressursene på land. Det fører til en betydelig utskiping av olje fra deres nordområder, etter hvert også flytende gass (LNG).

Det har stått en langvarig politisk strid om petroleumsvirksomheten i nord. Hensyn til miljø- og fiskeriinteresser var avgjørende for at regjeringen til nå ikke har satt i gang petroleumsvirksomhet i leteområdene Troms II, Nordland VII og Nordland VI utenfor Lofoten, Vesterålen og SenjaLoVeSe»).

Kvadranter og blokker

Myndighetene har inndelt de norske havområdene i kvadranter som tilsvarer en lengdegrad og en breddegrad. Hver kvadrant er videre inndelt i tolv blokker. I Nordsjøen er hver kvadrant navngitt fra 1 til 36. I Norskehavet og Barentshavet er hver kvadrant navngitt etter lengde- og breddegraden.

For eksempel ligger det meste av Snøhvit-feltet i bokkene 7120/7–9. Dette betyr at kvadranten ligger på 71 grader nord og 20 grader øst, og at feltet ligger sør for midten av kvadranten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg