Etter at delelinjeavtalen for Barentshavet og Polhavet med Russland trådte i kraft i 2011, startet arbeidet med en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i de nye områdene Norge hadde fått, kalt Barentshavet sørøst. Stortinget ga sin tilslutning til dette i juni 2013, og Barentshavet sørøst er nå åpnet for petroleumsvirksomhet.
I områder nærmere enn 50 km fra iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember – 15. juni. Det har vært stor politisk strid om hvordan iskanten skal defineres siden regjeringen Solberg i 2015 foreslo å flytte den nordover på grunn av klimaendringer. Forslaget innebar at det ville kunne deles ut blokker uten å komme i konflikt med denne begrensningen. Stortinget forkastet meldingen med forslaget, men likevel tildelte regjeringen blokker helt nordøst i Barentshavet i 2016.
Åpningen av Barentshavet sørøst, og tildeling av en rekke nye blokker i Barentshavet i de siste konsesjonsrundene, gjør at det vil forgå utstrakt leteaktivitet de neste årene.
Det var lenge forventet at også russerne ville øke aktiviteten i Barentshavet. Gazprom hadde planer om å bygge ut verdens største gassfunn til havs, Sjtokman-feltet. Dette er to til tre ganger større enn det norske Troll-feltet i Nordsjøen. Utbyggingen ble imidlertid skrinlagt. Russerne har isteden satset på å utvikle olje- og gassressursene på land. Det fører til en betydelig utskiping av olje fra deres nordområder, etter hvert også flytende gass (LNG).
Det har stått en langvarig politisk strid om petroleumsvirksomheten i nord. Hensyn til miljø- og fiskeriinteresser var avgjørende for at regjeringen til nå ikke har satt i gang petroleumsvirksomhet i leteområdene Troms II, Nordland VII og Nordland VI utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja («LoVeSe»).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.