midtlinjen

Midtlinjen, medianlinjen, i folkeretten en linje som er beregnet slik at hvert punkt på linjen er like langt fra to lands kyster eller fra de grunnlinjer som de to lands sjøterritorier er beregnet fra. Midtlinjen brukes ved fastsettelse av grenselinjen hvor to staters sjøterritorium, økonomiske soner og kontinentalsokkel støter mot hverandre og overlapper hverandre.

I Norge er prinsippet om midtlinjen som grense slått fast i lov av 21. juni 1963 om undersjøiske naturforekomster og gjennomført i bilaterale overenskomster fra 1965 og 1968 om maritime grenser med Storbritannia, Danmark og Sverige. Midtlinjeprinsippet inngikk i Genèvekonvensjonene av 29. april 1958 om sjøterritoriet og den tilstøtende sone, og om kontinentalsokkelen.

Havrettstraktaten

Derimot gir ikke FNs havrettskonvensjon fra 1982 direkte anvisning på bruk av midtlinjeprinsippet ved avgrensning av den økonomiske sonen og kontintalsokkelen. Statene er primært forpliktet til å inngå avtaler om avgrensning av sine overlappende soner. Avtalene skal inngås på grunnlag av de alminnelige folkerettslige rettskildene, med formål å oppnå en rettferdig løsning. Dersom det ikke oppnås enighet innen rimelig tid, kan hver av partene be en internasjonal domstol eller voldgiftsrett avgjøre grensetvisten. Partene i havrettstraktaten kan imidlertid unnta slike grensetvister fra tvungen tvisteløsning.

Internasjonal rettspraksis

Prinsippene for avgrensning av økonomisk sone og kontinentalsokkel er utviklet gjennom internasjonal rettspraksis de siste tiårene, og som også innbefatter midtlinjeprinsippet. Midtlinjeprinsippet danner utgangspunktet for grenselinjen, men det kan fravikes dersom det foreligger relevante omstendigheter som taler for å trekke grense-linjen annerledes for å oppnå en rettferdig løsning. I en dom av 2009 avsagt av Den internasjonale domstolen i Haag mellom Romania og Ukraina om avgrensing mellom deres maritime soner i Svartehavet, klargjorde domstolen metoden (avsnittene 115-122) den bruker for å avgrense maritime soner. Den består av tre faser: 1) Fastsettelse av en (midlertidig) midtlinje, 2) Vurdering av omstendigheter som taler for justering av midtlinjen og 3) Sluttkontroll av om midtlinjen, evt. justerte midtlinje fører til et rettferdig resultat.

Delelinjen i Barentshavet

Stater har også inngått avtaler om avgrensing av deres maritime soner hvor midtlinjeprinsippet har vært anvendt. I 2010 inngikk Norge og Russland Delelinjeavtalen («Overenskomst om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet») som trådte i kraft i 2011. Delelinjeavtalen fastsetter grenselinjen mellom statenes økonomiske soner og kontinentalsokkel i Barentshavet og Polhavet. Under forhandlingene som strakk seg over mer enn 40 år, argumenterte Norge for at grenselinjen skulle følge midtlinjen, mens Russlands utgangspunkt var sektorprinsippet. I felleserklæringen fra de to utenriksministrene i forbindelse med undertegningen av Delelinjeavtalen ble det ikke henvist verken til midtlinje- eller sektorprinsippet. Avtalen, innebar i følge utenriksministrene en rettferdig løsning, hvor relevante omstendigheter som anerkjent i folkeretten ble hensyntatt. De henviste eksplisitt til betydelige forskjeller i deres respektive kystlengder, som er anerkjent i internasjonal rettspraksis som en omstendighet som kan tale for justering av midtlinjen. Delelinjen kan ses som en justert midtlinje.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg