Midtlinjen, medianlinjen, i folkeretten en linje som er beregnet slik at hvert punkt på linjen er like langt fra to lands kyster eller fra de grunnlinjer som de to lands sjøterritorier er beregnet fra. Midtlinjen brukes som grenselinje både der to staters sjøterritorium eller fiskerisoner støter mot hverandre, og der kontinentalsokkelen strekker seg fra det ene lands kyst over til det annet.

I Norge er prinsippet om medianlinjen som grense slått fast i lov av 21. juni 1963 om undersjøiske naturforekomster og i bilaterale overenskomster med Storbritannia, Danmark og Sverige 1965 og 1968. Midtlinjen er også lagt til grunn i Genève-konvensjonene av 29. april 1958 om sjøterritoriet og den tilstøtende sone, og om kontinentalsokkelen. Ved Den internasjonale domstols avgjørelse av 20. feb. 1969 fikk Danmark og Nederland ikke medhold overfor Forbundsrepublikken Tyskland i at midtlinjen skulle danne grense for kontinentalsokkelen mellom disse stater uten særskilt overenskomst.

FNs havrettskonvensjon fra 1982 gir ikke direkte avgrensning etter midtlinjeprinsippet. Den viser til de rettsregler som gjelder i folkeretten generelt. I dommen av 1993 ved Den internasjonale domstol i Haag om Jan Mayen (mellom Danmark og Norge), foreslo domstolen at Genèvekonvensjonens regel om midtlinjen fortsatt skulle gjelde mellom stater som var parter i traktaten. Kontinentalsokkelen mellom Grønland og Jan Mayen ble derfor avgrenset etter dette prinsippet, med en mindre justering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.