Snøkrabbe

NOAA. Public domain

Snøkrabbe er en art av krabber som er introdusert til norske farvann. Den er egentlig ikke velkommen fordi den kan få stor effekt på økosystemene, men kan også bli ettertraktet som fangst. Det er en langbeint art, som tilhører familien stankelbeinkrabber (Majidae).  Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika, hvor den fiskes kommersielt. Fangstene i Canada og Alaska kan årlig utgjøre 100 000 tonn.

Snøkrabbe har et ryggskjold som er opptil 16 cm bredt, men vanligvis 11 cm. Det er like langt som bredt, og har en fremover rettet utvekst (rostrum) mellom øynene. Vekten kan bli 0, 5 – 1,5 kg. Føttene er påfallende lange. Hannene er de største, og hunnene blir sjelden mer enn 9 cm over skjoldet. Fargen kan variere i grønnlig brunt, og like etter skallskifte er krabben rød på oversiden og lys på undersiden. Det kan være bakgrunn for navnet «snow crab» på engelsk.

Snøkrabbe lever i områder med forholdsvis lav vanntemperatur, og gjerne på bløtbunn på kontinentalsokkelen fra 20 meter og nedover. Den lever av andre krepsdyr, børsteormer, muslinger, sjøstjerner og detritus (dødt organisk materiale).

Klørne er korte, men kraftige og egnet til å knuse byttet. Som andre tifotkreps gjennomgår snøkrabbene en rekke hudskifter, og bygger opp nytt skall under det gamle. Krabber som har nådd minstemål for fangst, det vil si 9,5 cm, er minst seks år gamle. Det er mest hannene som fanges.

Det er ukjent hvordan denne krabben vil påvirke andre arter, og hva den  kan bety for økosystemet i de nye områdene. Snøkrabbe lever av forskjellige bunndyr, og kan selv være mat for torsk og andre fisk. Derfor kan man godt si at den ikke er ønsket. Men i likhet med kongekrabbe er den kommet for å bli. Den lar seg ikke utrydde, selv om den er ført opp på Norsk svarteliste.

Snøkrabbe har sin viktigste utbredelse i Nord-Amerika langs Grønland og Canada og sydover til Cape Cod. Den har også stor utbredelse i Stillehavet. Arten kan spises, og det blir tatt store fangster i Canada og på Grønland. Fangstene var høyest i 1980 årene, men i 2002 og senere ble det fanget mer enn 100 000 tonn.

Snøkrabbe ble for første gang funnet av russiske forskere i Barentshavet i 1996. Det er ikke kjent hvordan krabben kom dit. Våren 2003 ble et eksemplar tatt i Båtsfjord i Finnmark. Senere er det gjort tallrike funn ved tokter fra Havforskningsinstituttet. Forskerne regner med at den sprer seg og utgjør en stor del av bunnfaunaen rundt Svalbard og i det nordlige Barentshavet. I framtiden kan snøkrabbe bli en stor ressurs og gi verdifulle fangster.

På den russiske siden har det foregått en kraftig oppformering. Ifølge en rapport fra 2013 er nå snøkrabbe mer vanlig enn kongekrabbe. Russiske forskere anslår bestanden av voksne krabber i Barentshavet til over en million. Russerne og andre nasjoner startet kommersiell fangst i 2013. Norske fiskere fanget 128 tonn snøkrabbe i 2013, og 10 000 tonn i 2015.

  • Bevanger, K. Nye dyrearter i norsk natur. 199 sider. Landbruksforlaget, Oslo. (2005).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.