kvartær

Dyreliv i kvartær: Blåhval. I løpet av kvartærtiden utviklet flere hvalarter enda mye større kroppsmasse enn tidligere. Den aller største, blåhvalen, regnes som det største dyret som har eksistert.
Av /NOAA.

Kvartærgeologi: Rullesteinstrendene på Jomfruland tilhører Raet, avsatt mot slutten av siste istid.

Jomfruland
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Dyreliv i kvartær: Mammut. Øverst: Huleristning fra eldre steinalder. Nederst: Rekonstruksjonstegning.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kvartær er en periode i geologisk tidsregning. Den strekker seg fra 2,58 millioner år tilbake og frem til i dag.

Faktaboks

Uttale
kvartˈær
Etymologi
av kvart

Mye av de løsmasser som finnes på Jorden, ble dannet i kvartær. I Norge er leire, sand, grus og morene fra denne perioden, og landskapet vi ser rundt oss er i stor grad formet i kvartærtiden. Studiet av kvartærtidens avsetninger og prosesser kalles kvartærgeologi.

Plassering i geologisk tidsregning

Kvartær følger etter perioden neogen og er yngste del av æraen kenozoikum.

Kvartær deles inn i to epoker:

  • pleistocen fra for 2,58 millioner år siden til for 11 700 år siden.
  • holocen fra 11 700 år siden og frem til i dag.

Klimaet

Siste istid i det nordlige Europa.

Av /Store norske leksikon ※.

Fra begynnelsen av kvartær ble klimaet kaldere og ble etter hvert preget av verdensomspennende svingninger mellom kaldt og mindre kaldt klima (istider og mellomistider). I de kalde tidsavsnittene var store deler av Nord-Amerika, Nord-Europa, Sør-Amerika, Antarktis og fjellområdene på Jorden dekket av opptil kilometertykke ismasser, mens beltene med kaldt og tørt, såkalt periglasialt klima flyttet seg i retning vekk fra polene.

De store mengdene av vann som ble bundet som is på land, førte til at havnivået sank med mer enn 100 meter under hver istid. Når temperaturen steg og isen smeltet, vandret klimabeltene mot polene igjen og havnivået steg. I tillegg til disse forandringene fikk man en nedtrykking av jordskorpen der ismassene hadde ligget under istidene. Når isen smeltet, steg jordskorpen igjen og gav en landhevning som fortsatte lenge etter at breene var forsvunnet.

De mindre kalde tidsavsnittene mellom hver istid har vart mellom 10 000 og 30 000 år, og var karakterisert ved temperert klima og vegetasjonsforhold omtrent som i dag. Antakelig har det vært minst 20–30 istider med mindre kalde mellomrom i løpet av kvartær. Årsaken til de historiske klimaendringene kan ligge i periodiske forandringer i Jordens rotasjonsakse, slingringen (wobbling) i denne og i Jordens bane rundt Solen (se Milanković-sykler), selv om andre faktorer, som variasjoner i solstrålingen og vulkanutbrudd, også kan ha spilt inn.

I dag foregår det en global økning i gjennomsnittstemperaturen og dermed klimaendringer, som i all hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet, først og fremst forbrenning av olje, kull og gass. Dette er en av grunnene til at det foregår en prosess om å gi navnet antropocen til den siste delen av holocen.

Plante- og dyreliv

Klimaendringer har gjort at kvartær er en periode med omskiftelig livsmiljø. Blomsterplanter og insekter er viktige grupper på land. Pattedyrene har opplevd en stor utvikling, der blant annet mange store pattedyr har blitt utryddet og mennesket har utviklet seg. I Norge finner vi blant annet fossiler av mammut fra tidligere deler av kvartær.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg