Kvartær, geologisk periode, tidsavsnitt som har omfattet de siste 1,8 mill. år, frem til i dag, men hvor begynnelsen nå anbefales strukket bakover til 2,6 mill. år. Den følger etter tertiær og er yngste del av den kenozoiske æra. Perioden deles inn i to epoker, pleistocen og holocen, henholdsvis 1,8 mill. (eller 2,6 mill.) til 10 000 år siden og 10 000 år siden frem til i dag.

Avleiringene og bergartene som ble dannet i kvartærperioden, utgjør kvartærsystemet. Mye av de løsmasser som finnes på Jorden, ble dannet i kvartær; i Norge er alle leire-, sand-, grus- og moreneavleiringer fra denne perioden. I Norge foregikk dessuten mye av berggrunnens utforming i kvartær. Studiet av kvartære avsetninger og prosesser, kvartærgeologi, er derfor en viktig disiplin innen geologien i Norge.

Klimaet fortsatte å bli kaldere i tiden etter tertiær og ble etter hvert preget av verdensomspennende svingninger mellom kaldt og mindre kaldt klima. Kvartær er derfor også kalt for «den store istiden» (se istid). I de kalde tidsavsnittene var store deler av Nord-Amerika, Nord-Europa, Sør-Amerika, Antarktis og fjellområdene på Jorden dekket av opptil kilometertykke ismasser, mens beltene med kaldt og tørt, periglasialt klima flyttet seg i retning vekk fra polene.

De store mengdene av vann som ble bundet som is på land, førte til at havnivået sank med mer enn 100 meter under hver istid. Når klimaet forbedret seg og isen smeltet, vandret klimabeltene mot polene igjen og havnivået steg. I tillegg til disse forandringene fikk man en nedtrykking av jordskorpen der ismassene hadde ligget under istidene. Når isen smeltet, steg jordskorpen igjen og gav en landhevning som fortsatte lenge etter at breene var forsvunnet.

De mindre kalde tidsavsnittene mellom hver istid varte mellom 10 000 og 30 000 år, og var karakterisert ved temperert klima og vegetasjonsforhold omtrent som i dag. Mens man tidligere regnet med 4–5 forskjellige istider, har man i dag funnet at det har vært minst 20–30 istider med mindre kalde mellomrom i løpet av kvartær.

Årsaken til klimaendringene kan ligge i periodiske forandringer i Jordens rotasjonsakse, slingringen (wobbling) i denne og i Jordens bane rundt Solen (se Milanković-sykler), selv om andre faktorer, som variasjoner i solstrålingen og vulkanutbrudd, også kan ha spilt inn.

Klimaendringene gjorde at kvartær var en periode med et meget omskiftelig livsmiljø, hvor bare de mest tilpasningsdyktige artene overlevde. Pattedyrene gjennomlevde en rik utvikling, men mange eldre former døde ut.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.