Den arktiske landdyrfauna er fattig på arter. Isbjørn og polarrev finnes mer eller mindre hyppig rundt hele Nordishavet. Lemen, røyskatt, ulv og rein har også ganske stor utbredelse. Polarharen, som lengst i nord beholder sin hvite drakt hele året, er utbredt i det nordøstlige Nord-Amerika og på Grønland. Det samme gjelder moskusfe. Til Svalbard ble moskusfe overført av mennesker i 1929, men med lite hell.

Også insektfaunaen er langt fattigere enn på lavere breddegrader.

Av landfugler som er typisk for Arktis, kan nevnes jaktfalk, fjellrype, snøugle, ravn og snøspurv. Langt rikere er imidlertid bestanden av sjøfugler. Der forholdene ligger til rette, kan man flere steder finne fuglefjell med et myldrende liv om sommeren. Spesielt alminnelige er krykkje, polarlomvi, alkekonge og havhest, som kan danne svære kolonier i de bratte fjellsidene. Andre karakteristiske fugler for den arktiske sommer er rødnebbterne, polarmåke, teist, ærfugl, havelle, smålom, fjæreplytt og flere arter gjess, bl.a. hvitkinngås og kortnebbgås.

Havfaunaen er også relativt rik. Av typiske hvalarter må nevnes narhval og hvithval (kvitfisk), mens den en gang så tallrike grønlandshvalen nesten ble utryddet på grunn av uvettig fangst i tidligere tider. Bestanden av sel er stor. Vanlige arter er ringsel (snadd), blåsel (storkobbe), grønlandssel og klappmyss. Hvalrossen var sterkt redusert i antall, men bestanden har tatt seg opp igjen etter at strenge fredningsbestemmelser ble satt i verk i 1952. I Barentshavet og ved Grønland foregår det til tider et rikt fiske. Torsk, hyse, lodde og blåkveite er viktige fiskeslag på feltene i Barentshavet.

En rekke organiske miljøgifter er påvist i organismer i Arktis. Hos fisk og krepsdyr er nivåene lave, men høye nivåer av bl.a. miljøgiftene PCB og DDT er funnet i polarmåke, polarrev og isbjørn. Dagens nivåer av organiske miljøgifter ser ut til å påvirke bl.a. isbjørnens og polarmåkens immun- og hormonsystem. Også tungmetaller som kvikksølv og kadmium er påvist i til dels store konsentrasjoner i arktisk fauna, bl.a. sel og ferskvannsfisk. Tinnforbindelsen TBT ser ut til å ha forårsaket kjønnsforandring hos marine snegler.

Sage, Bryan m.fl.: The Arctic and its wildlife, 1986, isbn 0-7099-3321-5, Finn boken

Sale, Richard: A complete guide to Arctic wildlife, 2006, Finn boken

Stonehouse, Bernard: Liv i nord: dyr og planter i polarstrøkene, 1973, isbn 82-516-0257-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.