Dyreplankton, zooplankton, omfatter alle former for vannlevende dyr som driver fritt omkring i vannmassene. De er lite aktive svømmere og er lite i stand til å utføre horisontale vandringer mot strømmene i vannet. Mange former foretar derimot vertikale vandringer, vesentlig stimulert av endringer i lysforholdene. Dyreplankton omfatter mange forskjellige arter, og mange av dem lever av encellete planteplankton, som f. eks. kiselalger og dinoflagellater.

Dyreplankton deles i to hovedgrupper.  Til holoplankton (permanent plankton) hører de organismer som er pelagiske gjennom hele sin livssyklus. Nesten alle dyrerekker er representert i holoplanktonet, og enkelte grupper, f.eks. hoppekrepsene er meget sterkt representert i dyreplankton i de fleste større havområder på Jorden.

Til meroplankton hører de organismer som er pelagiske bare i en del av livssyklusen. De voksne dyrene er knyttet til bunnen eller annet fast substrat, mens larvene derimot er temporært planktoniske. Det kan f. eks. være unge stadier av rur og strandsnegler. Meroplanktonets utbredelse er særlig knyttet til kystnære farvann, og forekomstene gjennom året er avhengige av gyteforholdene. Larvestadiet kan vare fra noen få timer hos noen arter eller opp til flere måneder hos andre. Dette i tilknytning til at ulike former har forskjellig gytetid resulterer i at det gjennom hele året forekommer meroplanktoniske organismer, selv om antallet og artssammensetningen varierer sterkt med årstidene.

Dyreplankton spiller en enorm rolle som føde eller som et ledd i næringskjeden for de aller fleste arter av fisk og sjøpattedyr. Døde rester av dyreplankton synker til bunns og blir næring for dyr som lever der.

De følgende eksempler viser litt av mangfoldet og størrelsesvariasjon.

Til dyreplankton regnes også encellete protoktister, som foraminiferer. Blant virvelløse dyr lever nesledyr delvis planktonisk og ribbemaneter er en vanlig del av dyreplankton.

Krepsdyr er meget viktige både i havet og i ferskvann. Hoppekreps som raudåte forekommer i enorme mengder i nordlige farvann. Krill er en nøkkelart i Sydishavets næringskjeder, og spises til og med av bardehvaler.

Blant muslinger lever vingesnegl planktonisk, og innen ryggstrengdyr hører salper og  fiskelarver som dyreplankton.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.