Øyene er skilt av en rekke sund og kanaler, den dypeste og største er Britanskij kanal. De største øyene er Zemlja Georga (2900 kvadratkilometer) og Zemlja Viltsjeka (2000 kvadratkilometer). Frans Josef land består av såkalte tavleformede øyer, som for størstedelen er dekket av innlandsis, og bare de bratteste fjellsider og de større kystsletter er isfrie. 85 prosent av arealet er dekket av innlandsis. Øyene er bare noen hundre meter høye og er bygd opp av mesozoiske sedimentbergarter, dekket av basaltlag fra kritt. Ved slutten av vulkanperioden var øyene en sammenhengende landmasse, men senere har innsynkning og denudasjon langs forkastningslinjer delt landmassen opp til det øyriket vi ser i dag. Seinere har det foregått en landhevning, og man finner strandlinjer og marine terrasser til henimot 100 meter over havet.
Vegetasjonen er fattig. Øyene har 36 blomsterplanter mot Svalbards 127. Isbjørn og polarrev er eneste landpattedyr. Enkelte funn av reinhorn viser at reinen kan forekomme sporadisk. Snøspurv og fjellrype forekommer, men sparsomt. Sjøfugl som alkekonge, polarlomvi, krykkje og ismåke kommer i masser til øygruppen om sommeren for å hekke. Av sjøpattedyr finnes hvithval, hvalross og sel. Av sel er det tre arter, storkobbe er den vanligste.
Kommentarer (2)
skrev Susan Barr
Jeg fikk ikke tatt vekk genitiv 's' i tittelen, men det må gjøres.
skrev Jørn Holm-Hansen
Det er gjort. Takk for innspill.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.