Kasakhstan (Næringsliv) (Økonomisk aktivitet)

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Kasakhstan (Historie) (olje)

Karachaganak, som ligger nordvest i landet, er et av verdens største olje-, gass- og kondensatfelt. Feltet dekker rundt 280 km2 og inneholder over 1200 millioner tonn olje og kondensat og 135 trillioner kubikkmeter gass. Olje- og gassreservene i Kasakhstan er enorme, men det er uvisst om vanlige folk vil nyte godt av oljerikdommen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Aralsjøen (fiskebåt i sand)

De rike fiskeriene i Aralsjøen er ødelagt, og ørken har erstattet fiskebankene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kasakhstan har den sterkeste økonomien i Sentral-Asia, og økonomien er i stor grad drevet av fossile brennstoff. Landet har rike naturressurser og store reserver av olje, gass og kull. I tillegg er Kasakhstan en stor produsent av andre mineraler, som uran, kobber og sink.

Landbruket er også en viktig del av økonomien. Kjøtt og hvete er viktige eksportvarer. Fordi landet er såpass avhengig av råvareproduksjon, har regjeringen investert mye i å skape et bredere næringsliv, med satsinger på legemidler, petrokjemisk industri og telekommunikasjon.

Historisk bakgrunn

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fikk Kasakhstan betydelige omstillingsproblemer og økonomisk tilbakegang. Landet har privatisert 60 prosent av den statlige industrien og meldt seg inn i Det internasjonale valutafond og Verdensbanken. Kasakhstan har åpnet opp for moderate markedsreformer med sterke innslag av statlig styring. Et privatiseringsprogram ble vedtatt i april 1994. Vel halvparten av all statlig eiendom er privatisert. Svært ofte utgår de nye eierne fra den gamle sovjetiske makteliten.

Som i de andre tidligere sovjetrepublikkene har planøkonomiens sammenbrudd ført til et kraftig produksjonsfall. Da den felles rubelsonen brøt sammen høsten 1993, innførte Kasakhstan sin egen valuta, tenge. Dens verdi falt i løpet av 1994 til en sjettedel av sin opprinnelige kurs i forhold til den russiske rubelen.

Etter midlertidig oppgang fra 1995 fikk den russiske finanskrisen i 1998 svært negative følger. Våren 1999 så regjeringen seg nødt til å la tenge-valutaen flyte. Takket være sterkt økende oljeeksport fikk økonomien et markant oppsving fra tusenårsskiftet. Økonomien er fortsatt følsom for svingninger i konjunkturene i Russland. Store funn av olje og naturgass gjør utsiktene lyse på lengre sikt. På grunn av oljen har Kasakhstan trukket til seg større utenlandske investeringer per innbygger enn noen tidligere sovjetrepublikk. Utbredt korrupsjon, komplisert byråkrati og et svakt utviklet rettsvesen har imidlertid virket avskrekkende på utenlandske interessenter.

Bergverk og energi

Kasakhstan har betydelige olje og gassreserver, sannsynligvis mer enn 30 milliarder fat oljeekvivalenter per 2018. De største feltene er Kasjagan, Tengiz og Karatsjaganak i Det kaspiske hav utenfor det vestlige Kasakhstan. I 2018 produserte Kasakhstan 1,8 millioner fat olje per dag. Landet anslås å ha verdens tolvte største forekomster, og de største forekomstene i Det kaspiske hav.

Kasakhstans gjennombrudd som oljeeksportør kom i 2001 med åpningen av en rørledning fra Tengiz til den russiske svartehavshavnen Novorossijsk.

Kasakhstan har også veldige mineralreserver, og kullfeltene ved Karaganda, Turgay, Maykuben og Ekibastus hørte til de viktigste i det tidligere Sovjetunionen. I tillegg har landet noen av verdens største uranreserver. Etter 2009 ble landet verdens største eksportør av uran, og i 2020 bidro landet med 40 prosent av verdens samlede produksjon av uran. Bergverksdrift står for 2 prosent av sysselsettingen.

Energiforsyning

Kasakhstan er en betydelig produsent av råolje, naturgass og kull og en stor eksportør av energi. I 2020 var netto eksport av energi 3,9 exajoule (EJ), mens eget forbruk av primærenergi lå på 2,7 EJ. Regnet per innbygger var energiforbruket 146,5 gigajoule (GJ), som er noe høyere enn gjennomsnittet i Europa (138,6 GJ).

Rundt 98 prosent av energiforbruket er basert på fossile energikilder, der kull alene står for rundt 50 prosent. Energiforbruket har økt med 85 prosent siden 2000, men andelen fossil energi har vært tilnærmet uforandret.

Høy andel av kull i energimiksen kombinert med en energiintensiv industri har gjort at Kasakhstan er et av de landene i verden som per innbygger har de høyeste utslippene av klimagassen CO₂. I 2020 var utslippet per capita 10,9 tonn, som er mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for Europa.

Landet ratifiserte Parisavtalen i 2016 og forpliktet seg da til å øke andelen fornybar energi.

Elektrisitetsforsyning

Landet er selvforsynt med elektrisk energi fra mer enn 155 kraftverk med en samlet installert ytelse på 24 gigawatt (GW). De fleste kraftverkene har blitt privatisert, mens overføringsnettet er eid og blir driftet av det statlige selskapet KEGOC (Kazakhstan Electricity Grid Operating Company).

I 2020 var kraftproduksjonen 111 terawattimer (TWh). Kull er den viktigste energikilden, og sto for 67 prosent av produsert elektrisitet. Gasskraft bidro med 22 prosent, mens fornybar energi, i hovedsak vannkraft, utgjorde 11 prosent. Som en oppfølging av de forpliktelsene som følger av Parisavtalen har landet satt som mål å øke andelen kraft basert på fornybare energikilder til 30 prosent i 2030 og 50 prosent i 2050. Det er i den forbindelse lagt fram planer om å bygge ut mer vindkraft og solkraft.

Sluttforbruket per innbygger ligger nå på rundt 5 500 kWh per år, en økning fra 3 200 kWh i 2000. Landet er fullelektrifisert og 100 prosent av befolkningen har tilgang til elektrisitet.

Jordbruk

Mange kasakher var tradisjonelt nomader og levde for det meste av husdyrhold. Etter at landet ble innlemmet i Sovjetunionen, begynte en brutal kollektivisering av landbruket på 1930-tallet. Befolkningen ble i stor grad gjort bofaste og det skulle satses mer på jordbruk og kornproduksjon, men resultatet ble hungersnød og høye dødstall.

På midten av 1950-tallet ble en økning av dyrkingsarealet igangsatt på Kasakhstans nordlige stepper som del av en storstilt plan for å øke Sovjetunionens matproduksjon. Prosjektet, kalt «jomfruelig mark-planen», skapte imidlertid alvorlige økologiske problemer, blant annet økt jorderosjon, og selv om rundt 20 millioner hektar steppe ble omgjort til åker, viste store deler av arealet seg å være uegnet til kornproduksjon.

Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 hadde alvorlige konsekvenser for landbruket i Kasakhstan. Store deler av både markedet og subsidiene forsvant, og produksjonen falt drastisk. Mye jordbruksland, omtrent like mye som ble omgjort til åkermark under jomfruelig mark-planen, ble liggende brakk.

Samtidig ble en privatisering av det kollektiviserte jordbruket igangsatt. Ved tusenårsskiftet var cirka 90 prosent av statskollektivene overført til private eiere, for en stor del organisert som private kollektiver eller aksjeselskaper. Samtidig begynte en prosess for å dyrke opp brakkland som kunne egne seg til kornproduksjon, og i 2010 var omfanget av dyrket mark i Kasakhstan oppe på 60 prosent av arealet i 1990.

I dag er Kasakhstan Sentral-Asias største hveteprodusent og en av verdens største korneksportører. Over halvparten av Kasakhstans åkermark brukes til hveteproduksjon, og hvete utgjør rundt 80 prosent av landets kornproduksjon. I 2021 produserte landet 11,8 millioner tonn hvete. I tillegg til hvete, er bygg, bomull og ris de viktigste avlingene. Det dyrkes også solsikker, sukkerbeter, vindruer, frukt, tobakk og grønnsaker i kunstvannede oaser.

Husdyrhold er fortsatt en betydningsfull del av landbruket, men spiller økonomisk sett en mindre rolle enn dyrking av korn og industrivekster. Mens kornproduksjonen domineres av store landbruksforetak, produseres mye av landets kjøtt og melk av mindre husholdninger i rurale strøk. Rundt tre fjerdedeler av Kasakhstans jordbruksareal brukes til beite. Sauehold dominerer husdyrsektoren, i tillegg er storfe, svin, hester og kameler viktige mat- og inntektskilder. Meieriprodukter, lær, kjøtt og ull utgjør betydningsfulle deler av landbruksproduksjonen.

Landbrukets del av økonomien har sunket betraktelig siden 1990-tallet, og utgjør nå rundt 5,5 prosent av BNP. Med rundt 15 prosent av sysselsettingen er landbruket landets største sysselsetter.

Kasakhstan har fortsatt betydelige uutnyttede ressurser i landbruket, men sektoren er underfinansiert og lite utviklet. Systemet for eierskap til jordbruksland har endret seg lite siden Sovjet-tida. Mesteparen av jorda er statseid, og bøndene har kun bruksrett til den. Kasakhstan har enorme landarealer, men produktiviteten er lav og landbruket er sårbart for virkninger av klimaendringene, som hyppigere hetebølger og tørkeperioder.

Fiske og fiskeoppdrett

Kasakhstan er en innlandsstat uten kystlinje til noen av verdenshavene. Likevel har landet betydelige vannressurser, noe som kan gi grunnlag for fiskeindustri og akvakultur. Mye av dette vannet har imidlertid så langt vært brukt til irrigasjon og produksjon av vannkraft.

I likhet med landbruket, falt produksjonen i fisket drastisk i årene etter 1991, men tok seg senere opp igjen. I dag ligger produksjonen av viltfanget fisk på rundt 40 000 tonn årlig. Fisket i Kasakhstan i dag foregår for det meste i elver som Ural og Kigach, i innsjøer og reservoarer, samt i Det kaspiske hav. Det fiskes blant annet gjørs, brasme, mort og karpe, og i Ural-elva og Det kaspiske hav fiskes det stør som gir «russisk» kaviar. Den kaspiske støren er imidlertid kritisk truet av overbeskatning. Inntil 1980-årene var det fiske også i Aralsjøen, men siden har denne sjøen krympet drastisk og saltinnholdet har økt. Dermed har nesten all fisk forsvunnet fra Aralsjøen.

Myndighetene oppfordrer til investeringer i akvakultur, og mens den årlige produksjonen av oppdrettsfisk lå på mellom 150 og 800 tonn gjennom 2000-tallet, har landet sett en tidobling i produksjonen fra rundt 700 tonn i 2015 til mer enn 7000 tonn i 2022. Det er planer om å mangedoble produksjonen videre i de kommende årene og å øke eksportandelen betraktelig. Landet har nå rundt 180 fiskeoppdrettsanlegg, og stør er blant artene som drettes opp. Støren i oppdrettsanleggene skal både selges som mat og bidra til å styrke de truede bestandene i Ural-elva og Det kaspiske hav. I tillegg drives oppdrett av ørret, karpe og enkelte andre arter.

Industri

Som sovjetrepublikk ble Kasakhstan sterkt industrialisert, og republikken inntok tredjeplassen blant industrirepublikkene i det tidligere SSSR. Industrien domineres av tungindustri basert på lokale råvarer. Viktige industriprodukter er blant annet produkter av jern og stål, metallurgiske produkter, verksted- og kjemiske produkter, i tillegg til vaskemaskiner og kjøleskap. Det meste av Kasakhstans industripotensial er konsentrert rundt gruvene ved Karaganda i nordøst og oljefeltene ved Det kaspiske hav. Tilvirkningsindustrien stod i 2003 for rundt 10 prosent av sysselsettingen og 15,9 prosent av BNP.

Utenrikshandel

I følge Verdensbanken utgjorde internasjonal handel 62,8 prosent av Kasakhstans BNP i 2018. Kasakhstan eksporterer særlig råvarer som olje, petroleumsprodukter, kull og jern, samt varer som korn, ull og kjøtt. Kasakhstan inngår i Den eurasiske tollunion som ble opprettet i 2010 og som sikrer at det ikke er toll på varer mellom de fem medlemslandene Kasakhstan, Russland, Belarus, Armenia og Kirgisistan og setter en felles tariff på varer som importeres til området utenfra, som for eksempel fra Den europeiske union. I 2015 ble tollunionen inkorporert som del av Den eurasiske økonomiske union med de samme medlemslandene. De fem medlemslandene forhandler som en felles blokk med Verdens handelsorganisasjon.

Viktigste eksportvarer er råvarer; varer fra landbruket, og siden 2001 petroleumsprodukter i sterkt stigende grad. Kasakhstans viktigste handelspartnere er først og fremst SUS-landene, men landet har også handelsforbindelser med blant annet Kina og USA.

Samferdsel

På grunn av landets store utstrekning er det store områder som er vanskelig tilgjengelige. Jernbanene har spilt en viktig rolle i republikkens økonomiske utvikling, men er best utbygd i retning nord–sør, uten tverrgående linjer. Jernbanenettet er totalt om lag 13 700 kilometer. De viktigste linjene er Turksib-banen, som knytter det sentralasiatiske nettet sammen med Transsibirske jernbane via Almaty og Semipalatinsk, og Transkasakh-linjen. I 1991 åpnet en ny internasjonal jernbaneforbindelse mellom Drusjba (øst i Kasakhstan) og Alataw Shankou i Xinjiang, Kina. I 1994 ble det startet ekspressforbindelse mellom Almaty og Nukus (Usbekistan). Byggingen av 100 kilometers jernbane fra Almaty til Issyk-Kul i Kirgisistan begynte i 2004.

Det totale veinettet er cirka 91 563 kilometer, hvorav cirka 70 prosent er asfaltert. Kasakhstan har veiforbindelse til Russland, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan, Iran og Kina.

Det nasjonale flyselskapet er Air Astana, som har bygget seg opp til et viktig regionalt flyselskap med ruter i hele regionen og mellom Kasakhstan, Europa og Asia.

Turisme

Medeo-banen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Turistnæringen er underutviklet. Kasakhstan mottok 6,5 millioner turister i 2016. Kasakhstanske myndigheter har introdusert «Tourism Industry Development Plan 2020», som tar sikte på å utvikle næringen i landet og tiltrekke flere turister. Kasakhstan ligger i skjæringspunktet mellom Europa og Asia, med mange historiske minnesmerker langs Silkeveien og andre gamle handelsveier. Almaty har den berømte skøytebanen Medeo, og i fjellene utenfor ligger et populært vintersportssted, Tsjimbulak.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg