Mange kasakher var tradisjonelt nomader og levde for det meste av husdyrhold. Etter at landet ble innlemmet i Sovjetunionen, begynte en brutal kollektivisering av landbruket på 1930-tallet. Befolkningen ble i stor grad gjort bofaste og det skulle satses mer på jordbruk og kornproduksjon, men resultatet ble hungersnød og høye dødstall.
På midten av 1950-tallet ble en økning av dyrkingsarealet igangsatt på Kasakhstans nordlige stepper som del av en storstilt plan for å øke Sovjetunionens matproduksjon. Prosjektet, kalt «jomfruelig mark-planen», skapte imidlertid alvorlige økologiske problemer, blant annet økt jorderosjon, og selv om rundt 20 millioner hektar steppe ble omgjort til åker, viste store deler av arealet seg å være uegnet til kornproduksjon.
Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 hadde alvorlige konsekvenser for landbruket i Kasakhstan. Store deler av både markedet og subsidiene forsvant, og produksjonen falt drastisk. Mye jordbruksland, omtrent like mye som ble omgjort til åkermark under jomfruelig mark-planen, ble liggende brakk.
Samtidig ble en privatisering av det kollektiviserte jordbruket igangsatt. Ved tusenårsskiftet var cirka 90 prosent av statskollektivene overført til private eiere, for en stor del organisert som private kollektiver eller aksjeselskaper. Samtidig begynte en prosess for å dyrke opp brakkland som kunne egne seg til kornproduksjon, og i 2010 var omfanget av dyrket mark i Kasakhstan oppe på 60 prosent av arealet i 1990.
I dag er Kasakhstan Sentral-Asias største hveteprodusent og en av verdens største korneksportører. Over halvparten av Kasakhstans åkermark brukes til hveteproduksjon, og hvete utgjør rundt 80 prosent av landets kornproduksjon. I 2021 produserte landet 11,8 millioner tonn hvete. I tillegg til hvete, er bygg, bomull og ris de viktigste avlingene. Det dyrkes også solsikker, sukkerbeter, vindruer, frukt, tobakk og grønnsaker i kunstvannede oaser.
Husdyrhold er fortsatt en betydningsfull del av landbruket, men spiller økonomisk sett en mindre rolle enn dyrking av korn og industrivekster. Mens kornproduksjonen domineres av store landbruksforetak, produseres mye av landets kjøtt og melk av mindre husholdninger i rurale strøk. Rundt tre fjerdedeler av Kasakhstans jordbruksareal brukes til beite. Sauehold dominerer husdyrsektoren, i tillegg er storfe, svin, hester og kameler viktige mat- og inntektskilder. Meieriprodukter, lær, kjøtt og ull utgjør betydningsfulle deler av landbruksproduksjonen.
Landbrukets del av økonomien har sunket betraktelig siden 1990-tallet, og utgjør nå rundt 5,5 prosent av BNP. Med rundt 15 prosent av sysselsettingen er landbruket landets største sysselsetter.
Kasakhstan har fortsatt betydelige uutnyttede ressurser i landbruket, men sektoren er underfinansiert og lite utviklet. Systemet for eierskap til jordbruksland har endret seg lite siden Sovjet-tida. Mesteparen av jorda er statseid, og bøndene har kun bruksrett til den. Kasakhstan har enorme landarealer, men produktiviteten er lav og landbruket er sårbart for virkninger av klimaendringene, som hyppigere hetebølger og tørkeperioder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.