Økonomi og næringsliv i Kasakhstan

Etter Sovjetunionens oppløsning fikk Kasakhstan betydelige omstillingsproblemer og økonomisk tilbakegang. Landet har privatisert 60 % av den statlige industrien og meldt seg inn i Det internasjonale valutafond og Verdensbanken. Kasakhstan har åpnet opp for moderate markedsreformer med sterke innslag av statlig styring. Et privatiseringsprogram ble vedtatt i april 1994. Vel halvparten av all statlig eiendom er privatisert. Svært ofte utgår de nye eierne fra den gamle sovjetiske makteliten.

Som i de andre tidligere sovjetrepublikkene har planøkonomiens sammenbrudd ført til et kraftig produksjonsfall. Da den felles rubelsonen brøt sammen høsten 1993, innførte Kasakhstan sin egen valuta, tenge. Dens verdi falt i løpet av 1994 til 1/6 av sin opprinnelige kurs i forhold til den russiske rubelen. Siden 1995 har det vært en viss oppgang, og med rike naturressurser bl.a. i form av metaller og petroleum, er utsiktene relativt gode.

Etter midlertidig oppgang fra 1995, fikk den russiske finanskrisen 1998 svært negative følger. Våren 1999 så regjeringen seg nødt til å la tenge-valutaen flyte. Takket være sterkt økende oljeeksport fikk økonomien et markant oppsving fra tusenårsskiftet. Økonomien er fortsatt følsom for svingninger i konjunkturene i Russland. Store funn av olje og naturgass gjør utsiktene lyse på lengre sikt. På grunn av oljen har Kasakhstan trukket til seg større utenlandske investeringer per innbygger enn noen tidligere sovjetrepublikk. Utbredt korrupsjon, komplisert byråkrati og et svakt utviklet rettsvesen har imidlertid virket avskrekkende på utenlandske interessenter.

Turistnæringen er lite utviklet, men ble 2001 erklært som prioritert sektor. En rekke prosjekter ble satt i verk under Utviklingsplanen for Turisme, 2003–05. Kasakhstan ligger i skjæringspunktet mellom Europa og Asia, med mange historiske minnesmerker langs Silkeveien og andre gamle handelsveier. Almaty har den berømte skøytebanen Medeo, og i fjellene utenfor ligger et populært vintersportsted, Tsjimbulak.

Kasakhstan har betydelige olje og gassreserver, sannsynligvis mer enn 50 mrd. fat oljeekvivalenter. Det hittil største funnet, Kashaganfeltet i Det kaspiske hav, ble gjort år 2000. Det rommer 9-13 mrd. fat olje, ifølge foreløpige overslag fra operatøren. Dette kan være det største oljefeltet som er påvist noe sted i verden siden 1970-årene. Norske Statoil driver leteboring i Abay-feltet, sør for Kashagan på Kaspi-sokkelen.

Et annet stort felt, Tengiz, ligger like nord for Det kaspiske hav. Kasakhstans gjennombrudd som oljeeksportør kom 2001 med åpningen av en rørledning fra Tengiz til den russiske svartehavshavnen Novorossijsk.

Kasakhstan har også veldige mineralreserver, og kullfeltene ved Karaganda, Turgay, Maykuben og Ekibastus hørte til de viktigste i det tidligere Sovjetunionen. Bergverksdrift står for 2 % av sysselsettingen.

I 2006 var 69,9 % av Kasakhstans totale produksjon av elektrisk strøm basert på kull, mens 15,2 kom fra vannkraft og 10,6 fra gasskraftverk. Praktisk talt alle statskraftverk ble omdannet til privateide aksjeselskaper i perioden 1996–2002.

Kasakherne har tradisjonelt levd mest av husdyrhold, og oppdrett av sau, geit, svin og storfe har fortsatt stor økonomisk betydning. Dyrking av korn og industrivekster som f.eks. bomull, spiller imidlertid større rolle enn husdyrholdet, men dette jordbruket er avhengig av kunstig vanning. Det dyrkes hvete, bygg, ris, bomull, sukkerbeter, vindruer, frukt, tobakk og grønnsaker i kunstvannede oaser. Svartjordsbeltet i nordlige Kasakhstan er det viktigste korndyrkingsområdet, og stod for 10–15 % av Sovjetunionens hvetehøst. Den storstilte økningen av dyrkningsarealet som ble igangsatt i 1950-årene, har imidlertid skapt alvorlige økologiske problemer, bl.a. økt jorderosjon.

Hvete dyrkes fortsatt på over halvparten av all åkermark. Ved selvstendigheten ble det sagt at det statlige kollektivjordbruket skulle privatisertes. Ved tusenårsskiftet var ca. 90 % av statskollektivene overført til private eiere, for en stor del organisert som private kollektiver eller aksjeselskaper. I 2008 svarte jordbruket for 32,2 % av sysselsettingen og 5,8 % av BNP.

I Det kaspiske hav fiskes stør, som gir «russisk» kaviar, men overbeskatning truer bestanden. Inntil 1970-årene var det fiske også i Aralsjøen, men etter hvert som sjøen minker og saltgehalten øker, er nesten all fisk forsvunnet. Aralsjøen er siden 1970-årene krympet til under halvparten og vannmengden til en firedel.

Som sovjetrepublikk ble Kasakhstan sterkt industrialisert, og republikken inntok tredjeplassen blant industrirepublikkene i det tidligere SSSR. Industrien domineres av tungindustri basert på lokale råvarer. Viktige industriprodukter er bl.a. produkter av jern og stål, metallurgiske produkter, verksted- og kjemiske produkter, i tillegg til vaskemaskiner og kjøleskap. Det meste av Kasakhstans industripotensial er konsentrert rundt gruvene ved Karaganda i nordøst og oljefeltene ved Det kaspiske hav. Tilvirkningsindustrien stod 2003 for ca. 10 % av sysselsettingen og 15,9 % av BNP.

I 1994 inngikk Kirgisistan, Usbekistan og Kasakhstan en avtale om å danne en enhetlig økonomisk sone. Siden 1992 har enkeltpersoner og firmaer kunnet drive utenrikshandel uten tillatelse fra regjeringen, men varer av 'nasjonal interesse' som brensel, mineraler, kunstgjødsel, korn, bomull, ull, kaviar og farmasøytiske produkter er unntatt fra dette.

Viktigste eksportvarer er råvarer; varer fra landbruket, og siden 2001 petroleumsprodukter i sterkt stigende grad. Kasakhstans viktigste handelspartnere er først og fremst SUS-landene, men landet har også handelsforbindelser med bl.a. Kina og USA.

På grunn av landets store utstrekning er det store områder som er vanskelig tilgjengelige. Jernbanene har spilt en viktig rolle i republikkens økonomiske utvikling, men er best utbygd i retning nord–sør, uten tverrgående linjer. Jernbanenettet er totalt ca. 13 700 km. De viktigste linjene er Turksib-banen, som knytter det sentralasiatiske nettet sammen med Transsibirske jernbane via Almaty og Semipalatinsk, og Transkasakh-linjen. I 1991 åpnet en ny internasjonal jernbaneforbindelse mellom Drusjba (øst i Kasakhstan) og Alataw Shankou i Xinjiang, Kina. I 1994 ble det startet ekspressforbindelse mellom Almaty og Nukus (Usbekistan). Byggingen av 100 km jernbane fra Almaty til Issyk-Kul i Kirgisistan begynte 2004 og ventes ferdigstilt 2008.

Det totale veinettet er ca. 91 563 km, hvorav ca.70 % er asfaltert. Kasakhstan har veiforbindelse til Russland, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan, Iran og Kina.

Flere private flyselskaper opererer ved siden av det nasjonale Kazakhstan Airlines.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.