Kasakhstans samtidshistorie

I desember 1991, rett før Sovjetunionen ble oppløst, ble Nursultan Nazarbajev valgt til president i Kasakhstan. Han har siden vært en dominerende skikkelse i kasakhstansk politikk. Ved en folkeavstemning i april 1995 fikk han forlenget sin funksjonstid frem til 2000. Samtidig ble Det kasakhstanske øverste sovjet tvangsoppløst og erstattet av en ny, mindre nasjonalforsamling, Madsjilis. Grunnloven fra 1995 gir presidenten meget vide fullmakter.

Nazarbajev-regimet har ivret for et tett samarbeid i Samveldet av uavhengige stater generelt og med Russland spesielt. Kasakhstan har inngått en rekke avtaler med nabostater om økonomisk og politisk integrasjon; mest ambisiøs er firestatsavtalen med Russland, Hviterussland (nå Belarus) og Kirgisistan i mars 1996. Nazarbajev går inn for å utvikle Kasakhstan til en overetnisk nasjonalstat med like rettigheter og muligheter for alle befolkningsgrupper, men svært mange ikke-kasakher føler likevel svak tilhørighet til denne staten. Likhetspolitikken blir ikke konsekvent gjennomført, og tendensene til favorisering av etniske kasakher er blitt styrket snarere enn svekket etter uavhengigheten.

I 1998 ble landets hovedstad flyttet fra Almaty til den nybygde byen Astana. I 1999 ble president Nazarbajev gjenvalgt for sju nye år med over 80 prosent av stemmene, men valget ble kritisert av internasjonale observatører.

I 2000 gav parlamentet Nazarbajev så mange privilegier at han nærmest kunne anses som president på livstid. Hans politiske hovedmotstander, tidligere statsminister Akezhan Kazhegeldin, ble samme år dømt til ti års fengsel in absentia for maktmisbruk og korrupsjon. I 2001 kom Nazarbajev til Norge for å besøke oljeinstallasjoner.

Terroraksjonen i USA i september 2001 bidrog til at Nazarbajev styrket sin maktposisjon. Med henvisning til trusselen fra militante islamistiske grupper i regionen skjerpet han kontrollen også med den politiske opposisjonen; og flere partier og aviser ble forbudt. Flere sentrale opposisjonspolitikere har også blitt drept de senere årene.

I 2007 stemte folkeforsamlingen for at Nazarbajev kan sitte ved makten på ubegrenset tid, og i 2010 ble han gitt den offisielle tittelen Elbasy, eller «Nasjonens Leder». I mars 2019 annonserte Nazarbajev at han ville trekke seg fra stillingen som president og overlate den daglige styringen av landet til Kassym-Jomart Tokajev, som tidligere blant annet hadde vært landets utenriksminister.

Det så langt siste presidentvalget fant sted 9. juni 2019, hvor Kassym-Jomart Tokajev ble valgt til president med 70,96 prosent av stemmene. Internasjonale observatører fra OSSE påpekte at valget var preget av mangel på reelle alternativer, og av innskrenkning av ytringsfrihet og tilgang til uavhengige medier. De to øvrige presidentkandidatene tok henholdsvis 16,23 prosent og 5,05 prosent av stemmene.

Under parlamentsvalget den 20. mars 2016 tok Nursultan Nazarbajevs parti Nur Otan 82,2 prosent av stemmene, og dermed 84 av totalt 98 seter i parlamentet. Kasakhstans Demokratiske Parti Ak Zhol og Kasakhstans Kommunistiske Folkeparti fikk 7 seter hver, noe som er tilnærmet samme resultat som under det forutgående parlamentsvalg i 2012. Internasjonale valgobservatører fra OSSE påpekte at valget ikke hatt benyttet seg av potensialet som forelå for politisk reform etter Nazarbajevs avgang og uttrykte skuffelse over åpenbare brudd på forsamlingsfriheten i opptakten til valget, med arrestasjoner av opposisjonelle og fredelige demonstranter.

Under parlamentsvalget den 10. januar 2021 tok Nur Otan over 71 prosent av stemmene. Fire andre partier fikk mellom 3 prosent og 10 prosent hver. Flere opposisjonspartier som ikke er godkjent av myndighetene fikk ikke delta i valget, som ble kritisert av internasjonale valgobservatører fra OSSE for «systematiske de facto begrensninger på grunnlovsfestede, fundamentale friheter» og for å ha vært «uten geniunt valg».

Nazarbajev-styret er blitt styrket av en oljesmurt økonomisk vekst på om lag 10 prosent årlig siden tusenårsskiftet. I løpet av få tiår år er oljeproduksjonen blitt mangedoblet til 1,7 millioner fat om dagen, og oljereservene gjør Kasakhstan til den nest største oljeprodusenten blant de tidligere sovjetrepublikkene, etter Russland. Regjeringen har vist vilje til å slippe utenlandske investorer inn i oljesektoren, men i 2004 ble det kunngjort en drastisk tilstramning av vilkårene ved en skjerpet skattelov. Statsoljeselskapet KazMunaiGaz forbeholder seg dessuten retten til 50 prosent andel i fremtidige prosjekter. Oljefondet National Fund of the Republic of Kazakhstan ble etablert i 2000 og forvaltes av sentralbanken med presidenten, statsministeren og medlemmer av nasjonalforsamlingen som styre. I 2014 var fondsverdien angivelig 77 milliarder USD.

Oljealderen begynte i 1979 da sovjetiske geologer gjorde et veldig funn like nord for Kaspiske hav. Feltet ble kalt Tengiz («Havet»). USA-selskaper med Chevron i spissen har siden 1990 vært sterkt engasjert i utbyggingen; dette er blitt hilst velkommen som motvekt til russisk dominans. Et sentralt problem har vært transport av oljen til markeder i Vesten. Kasakhstan fikk sitt gjennombrudd som oljeeksportør i 2001 med åpningen av en 150 mil lang rørledning fra Tengiz til den russiske svartehavshavnen Novorossijsk. Med rettigheter i to større oljefelt har også Kina gjort store investeringer. Arbeidet med en oljerørledning til den kinesiske grensen ble innledet i 2005.

Norske Statoil (nå Equinor) har vært involvert i Kasakhstan siden 1992, og hadde opprinnelig 4,7 prosent andel i det store Kashagan-feltet. Statoil trakk seg ut av Kashagan i 2001 etter å ha tapt retten til å være eneoperatør, men har siden forsøkt seg på andre felter, blant annet gjennom Abay-prosjektet. Under det første norske statsministerbesøk i Kasakhstan i 2004 åpnet Kjell Magne Bondevik Statoil-kontoret i hovedstaden Astana.

Kontoret ble også Norges generalkonsulat og senere Norges ambassade for fire av de fem republikkene i Sentral-Asia – foruten Kasakhstan, dekket ambassadøren også Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan, mens Usbekistan ble dekket fra Norges ambassade i Moskva. I 2005 åpnet Kasakhstan ambassade i Oslo, forøvrig den første i Nord-Europa. Samme år undertegnet Statoil og KazMunaiGaz en intensjonsavtale om et felles lete- og utbyggingsprosjekt i Abayområdet på Kaspisokkelen. I 2013 annonserte imidlertid Statoil at de trakk seg ut fra Kasakhstan, og kontoret i Astana ble stengt. Norges ambassade i Astana stengte i 2016, og samtlige fem republikker i Sentral-Asia dekkes i dag av en ambulerende ambassadør basert i Oslo.

I Kasakhstan er det noe dyrking av hamp og opiumsvalmue til fremstilling av narkotiske stoffer, og landet fungerer som transittland for narkotiske stoffer fra Sørvest-Asia til Russland og Europa for øvrig.

• Kasakhstans historie
• Kasakhstans politiske system
• Kasakhstans utenrikspolitikk