Kasakhstans samtidshistorie

Den kasakhstanske parlamentsbygningen i hovedstaden Astana.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kasakhstans samtidshistorie er landets historie etter 1991. Mellom 1920 og 1991 var Kasakhstan en del av Sovjetunionen. Da sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble Kasakhstan et selvstendig land. Presidenten i sovjetrepublikken Kasakhstan, Nursultan Nazarbajev, var i utgangspunktet motstander av å oppløse Sovjetunionen, men beholdt makten etter uavhengigheten.

Etter selvstendigheten har Kasakhstan fortsatt å ha tett forbindelse til Russland. President Nazarbajev forsøker også å knytte bånd til de andre sentralasiatiske landene, til Midtøsten og til Vesten.

Politikken domineres av partiet Nur Otan (Det demokratiske folkepartiet), som ledes av president Nazarbajev. Kasakhstan har et autoritært styre.

Den største folkegruppen er kasakher. Det bor også en stor gruppe russere i Kasakhstan, i tillegg til en rekke andre minoriteter. Kaskahstan har den største økonomien av den sentralasiatiske landene, hovedsaklig på grunn av utvinning av olje.

1990-årene

I Kasakhstan ligger senteret for romvirksomheten i det tidligere Sovjetunionen. Her opplevde kosmonauten Sergej Krikaljev at det landet han var blitt skutt opp fra i 1991, ikke eksisterte da han landet etter 331 dager i rommet. 25. mars 1992 landet han i det som nå var blitt den selvstendige staten Kasakhstan. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
USAs utenriksminister James Baker og Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev på en pressekonferanse 16. september 1991, da den amerikanske utenriksministeren besøkte Kasakhstan.
Av /NTB Scanpix.

I desember 1991, rett før Sovjetunionen ble oppløst, ble Nursultan Nazarbajev valgt til president i Kasakhstan. Han har siden vært en dominerende skikkelse i kasakhstansk politikk. Ved en folkeavstemning i april 1995 fikk han forlenget sin funksjonstid frem til 2000. Samtidig ble Det kasakhstanske øverste sovjet tvangsoppløst og erstattet av en ny, mindre nasjonalforsamling, Madsjilis. Grunnloven fra 1995 gir presidenten meget vide fullmakter.

Nazarbajev-regimet har ivret for et tett samarbeid i Samveldet av uavhengige stater generelt og med Russland spesielt. Kasakhstan har inngått en rekke avtaler med nabostater om økonomisk og politisk integrasjon, mest ambisiøs er firestatsavtalen med Russland, Hviterussland og Kirgisistan i mars 1996. Nazarbajev går inn for å utvikle Kasakhstan til en overetnisk nasjonalstat med like rettigheter og muligheter for alle befolkningsgrupper, men svært mange ikke-kasakher føler likevel svak tilhørighet til denne staten. Likhetspolitikken blir ikke konsekvent gjennomført, og tendensene til favorisering av etniske kasakher er blitt styrket snarere enn svekket etter uavhengigheten.

I 1998 ble landets hovedstad flyttet fra Almaty til den nybygde byen Astana. I 1999 ble president Nazarbajev gjenvalgt for sju nye år med over 80 prosent av stemmene, men valget ble kritisert av internasjonale observatører.

2000-årene

I 2000 gav parlamentet Nazarbajev så mange privilegier at han nærmest kunne anses som president på livstid. Hans politiske hovedmotstander, tidligere statsminister Akezhan Kazhegeldin, ble samme år dømt til ti års fengsel in absentia for maktmisbruk og korrupsjon. I 2001 kom Nazarbajev til Norge for å besøke oljeinstallasjoner.

Terroraksjonen i USA i september 2001 bidrog til at Nazarbajev styrket sin maktposisjon. Med henvisning til trusselen fra militante islamistiske grupper i regionen, skjerpet han kontrollen også med den politiske opposisjonen; og flere partier og aviser ble forbudt. Flere sentrale opposisjonspolitikere har også blitt drept de senere årene.

I 2007 stemte folkeforsamlingen for at Nazarbajev kan sitte ved makten på ubegrenset tid, og i 2010 ble han gitt den offisielle tittelen Elbasy, eller «Nasjonens Leder».

Forrige presidentvalg fant sted 26. april 2015, hvor Nazarbajev ble valgt til presidentembetet for femte gang med 97,7 prosent av stemmene. Internasjonale observatører fra OSSE påpekte at valget var preget av mangel på reelle alternativer, og av innskrenkning av ytringsfrihet og tilgang til uavhengige medier. De to øvrige presidentkandidatene (1,61 prosent og 0,64 prosent av stemmene) anses for å være rent «tekniske» kandidater som brukes for å gi inntrykk av et reelt valg mellom tre alternativ.

Forrige parlamentsvalg fant sted den 20. mars 2016. President Nazarbajevs parti Nur Otan tok 82,2 prosent av stemmene, og dermed 84 av totalt 98 seter i parlamentet. Kasakhstans Demokratiske Parti Ak Zhol og Kasakhstans Kommunistiske Folkeparti fikk 7 seter hver, noe som er tilnærmet samme resultat som under det forutgående parlamentsvalg i 2012. Internasjonale valgobservatører fra OSSE påpekte at selv om valget teknisk sett var godt gjennomført, fant det sted på bakgrunn av betydelig innskrenkning av sivile og politiske rettigheter.

Økonomisk utvikling

Karachaganak, som ligger nordvest i landet, er et av verdens største olje-, gass- og kondensatfelt. Feltet dekker rundt 280 km2 og inneholder over 1200 millioner tonn olje og kondensat og 135 trillioner kubikkmeter gass. Olje- og gassreservene i Kasakhstan er enorme, men det er uvisst om vanlige folk vil nyte godt av oljerikdommen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Nazarbajev-styret er blitt styrket av en oljesmurt økonomisk vekst på om lag 10 prosent årlig siden tusenårsskiftet. I løpet av få tiår år er oljeproduksjonen blitt mangedoblet til 1,7 millioner fat om dagen, og oljereservene gjør Kasakhstan til den nest største oljeprodusenten blant de tidligere sovjetrepublikkene, etter Russland. Regjeringen har vist vilje til å slippe utenlandske investorer inn i oljesektoren, men i 2004 ble det kunngjort en drastisk tilstramning av vilkårene ved en skjerpet skattelov. Statsoljeselskapet KazMunaiGaz forbeholder seg dessuten retten til 50 prosent andel i fremtidige prosjekter. Oljefondet National Fund of the Republic of Kazakhstan ble etablert i 2000 og forvaltes av sentralbanken med presidenten, statsministeren og medlemmer av nasjonalforsamlingen som styre. I 2014 var fondsverdien angivelig 77 milliarder USD.

Oljealderen begynte i 1979 da sovjetiske geologer gjorde et veldig funn like nord for Kaspiske hav. Feltet ble kalt Tengiz («Havet»). USA-selskaper med Chevron i spissen har siden 1990 vært sterkt engasjert i utbyggingen; dette er blitt hilst velkommen som motvekt til russisk dominans. Et sentralt problem har vært transport av oljen til markeder i Vesten. Kasakhstan fikk sitt gjennombrudd som oljeeksportør i 2001 med åpningen av en 150 mil lang rørledning fra Tengiz til den russiske svartehavshavnen Novorossijsk. Med rettigheter i to større oljefelt har også Kina gjort store investeringer. Arbeidet med en oljerørledning til den kinesiske grensen ble innledet i 2005.

Norske Statoil (nå Equinor) har vært involvert i Kasakhstan siden 1992, og hadde opprinnelig 4,7 prosent andel i det store Kashagan-feltet. Statoil trakk seg ut av Kashagan i 2001 etter å ha tapt retten til å være eneoperatør, men har siden forsøkt seg på andre felter, blant annet gjennom Abay-prosjektet. Under det første norske statsministerbesøk i Kasakhstan i 2004 åpnet Kjell Magne Bondevik Statoil-kontoret i hovedstaden Astana.

Kontoret ble også Norges generalkonsulat og senere Norges ambassade for fire av de fem republikkene i Sentral-Asia – foruten Kasakhstan, dekket ambassadøren også Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan, mens Usbekistan ble dekket fra Norges ambassade i Moskva. I 2005 åpnet Kasakhstan ambassade i Oslo, forøvrig den første i Nord-Europa. Samme år undertegnet Statoil og KazMunaiGaz en intensjonsavtale om et felles lete- og utbyggingsprosjekt i Abayområdet på Kaspisokkelen. I 2013 annonserte imidlertid Statoil at de trakk seg ut fra Kasakhstan, og kontoret i Astana ble stengt. Norges ambassade i Astana stengte i 2016, og samtlige fem republikker i Sentral-Asia dekkes i dag av en ambulerende ambassadør basert i Oslo.

I Kasakhstan er det noe dyrking av hamp og opiumsvalmue til fremstilling av narkotiske stoffer, og landet fungerer som transittland for narkotiske stoffer fra Sørvest-Asia til Russland og Europa for øvrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg