Økonomi og næringsliv i Kamerun

I afrikansk målestokk er Kamerun et økonomisk sett forholdsvis utviklet land, med betydelige naturressurser, en sammensatt industri, vedvarende økonomisk vekst og en relativt høy gjennomsnittsinntekt. Frem til siste halvdel av 1980-årene hadde Kamerun jevnt høy økonomisk vekst, og ble ansett som en av Afrikas økonomiske suksesshistorier. Deretter gikk landet inn i en periode med relativ nedgang, både pga. eksterne og interne årsaker – derunder sterk nedgang i prisen på de to sentrale eksportproduktene olje og kaffe på de internasjonale markedene, men også lokale politiske forhold. Etter en finansiell krise, ble et strukturtilpassingsprogram iverksatt fra slutten av 1980-årene, og i 1994 ble landets valuta, CFA-franc, devaluert med 50 %. Fra midten av 1990-årene har Kamerun hatt fornyet økonomisk vekst, høyere enn folketilveksten.

Kamerun er tradisjonelt et jordbruksland, men fra ca. 1980 er landets økonomi i vesentlig utstrekning preget av oljeeksport, samt utvinning av andre mineraler. Allerede fra selvstendigheten i 1960 har landet fulgt en politikk med bred satsing på næringsutvikling og økonomisk vekst, ikke minst med industrireising og har derfor en bredere industribase enn de fleste afrikanske land. Etter hvert som veksten i oljesektoren avtok i 1990-årene, og industrien i noen grad ble rammet av tilbakegang, har eksporten av jordbruksprodukter fått større betydning.

Kamerun har også inntekter fra transitthandel med naboland uten tilgang til havet; fra 2003 også fra oljeledningen fra Tsjad, som går til den kamerunske havnen ved Kribi. Landet lå ved årtusenskiftet i konflikt med Nigeria om rettighetene til et potensielt oljerikt landområde på Bakassihalvøya, som Den internasjonale domstolen i Haag, 2002, besluttet tilhørte Kamerun – med muligheter til fornyet oljeutvinning.

Videreføring av nye infrastrukturprosjekter til tross (se under), er det stadig manglende politiske skiftet på politisk topp-plan i Kamerun, med president Paul Biya forsatt sittende ved makten etter over 30 år ved makten, også med på å hindre et bedre investeringsklima i landet.

Korrupsjon er fortsatt ekstremt utbredt, og manglende forutsigbarhet om den videre politiske utviklingen i landet hindrer nødvendig tro på nyskaping i næringslivet, blant både lokale og utenlandske investorer.

Til tross for at mange har dratt nytte av nyere tids økonomiske utvikling, er det fortsatt mange som faller utenfor det organiserte næringslivet, og uten et velferdsnett og uten de rette kontakter, er det mange som lever i fattigdom. Med økende urbanisering og mer utbredt arbeidsløshet og kriminalitet i byområder, er en økt satsing på utvikling på landsbygda av avgjørende betyding.

Jordbrukssektoren utgjør, til tross for oljeutvinning og industrivekst, fundamentet i Kameruns økonomi, og stod ved inngangen av 2000-tallet for nærmere 60 % av landets sysselsetting, vel 40 % av BNP og ca. 1/3 av eksportinntektene. Rundt 15 % av landarealet er oppdyrket, mens ytterligere 5 % nyttes til beite, hovedsakelig i høylandet og andre områder uten tsetse-fluer. Mye av jordbruket drives på tradisjonelt vis av småbønder, med en stor del av produksjonen for eget forbruk, bl.a. kassava, melbanan, mais, yams, bønner, sukkerrør, banan, og sorghum (durra). Det dyrkes også poteter (spesielt søtpotet), tomater, jordnøtter (ofte brukt i matretter), ananas, ris, gresskar, hirse, løk, avokado, og melon. Noe plantasjedrift finnes, hvor det særlig dyrkes trær for produksjon av gummi og palmeolje, samt kakao og bananer. I 1990-årene er det satset mye på å øke avkastningen i jordbrukssektoren – bl.a. ved å gi bøndene bedre betalt for produktene.

Jordbruksproduksjonen er bredt sammensatt, både for lokalt konsum og eksport, og reflekterer Kameruns sammensatte økologi. De viktigste eksportvekstene er kakao, kaffe, bomull og bananer, som langt på vei dyrkes i ulike deler av landet, og i all hovedsak på småbruk. Det meste av åkerlandskapet finnes i sør, i nord er det overvekt av husdyrhold; storfe holdes særlig på Adamaouaplatået. Kveg eksporteres regionalt, til Nigeria, Ekvatorial-Guinea og Kongo-Brazzaville. Kaffe dyrkes mest i sør og vest, kakao i sør, bomull i nord. Produksjonen av kaffe og kakao har variert sterkt, både pga. prissvingninger på de internasjonale markedene og mangelfull nyplanting. Mens kakao tradisjonelt har vært den dominerende eksportgrøde med en total produksjon på 190 000 tonn (2009), var bananer i 2003 det viktigste eksportproduktet fra jordbruket. Kamerun er normalt selvforsynt med matvarer, i tillegg til å dyrke jordbruksprodukter for eksport.

Skog dekker i underkant av 50 % av landets areal, og skogene inneholder mange verdifulle treslag, hvorav enkelte ble forbudt eksportert gjennom ny lovgiving i 1999. Skogsdrift er, etter olje, den viktigste kilde til eksportinntekter. Store deler av skogsområdene blir imidlertid ikke kommersielt utnyttet, mest pga. et mangelfullt transportnett. Avvirkningen skjer hovedsakelig langs jernbanen mellom Douala og Yaoundé.

Utviklingen av fiskeriene har vært hindret av begrensede områder tilgjengelig for fiske pga. en grensetvist med Ekvatorial-Guinea, men forekomstene er heller ikke store. Mesteparten av aktiviteten i sektoren er småfiske, både til havs, i elvene og i Tsjadsjøen.

Kamerun var i 1980- og 90-årene en av de største oljeprodusentene i Afrika sør for Sahara. Olje ble først oppdaget utenfor Rio del Rey på nordøstsiden av Bakassihalvøya i 1973, med produksjon fra fire felter, 1977–78. Nye funn er senere gjort både offshore og onshore i Douala-/Kribi-Camp-bassengene – samt onshore i Logone-Birni-bassenget nord i landet. Produksjonen av råolje økte fra 800 000 tonn i 1978 til 9,2 mill. tonn i 1985, men sank gjennom 1990-årene, ytterligere tidlig på 2000-tallet. Uten nye funn av betydning, vil landets forekomster være uttømt ca. 2010. I 2002 var påviste forekomster på 400 mill. fat. Den internasjonale domstolen (ICJ) ga i en kjennelse i 2002 Kamerun medhold i kravet på Bakassihalvøya, som også Nigeria gjorde krav på; Nigeria aksepterte først ikke kjennelsen, men gikk i 2008 med på en offisiell overføring av myndigheten over Bakassi til Kamerun. Det er antatt at det finnes betydelige oljeforekomster i området, som kan bidra til å revitalisere oljeutvinningen. Det er påvist betydelige gassforekomster, som tidlig på 2000-tallet ennå ikke var satt i produksjon, men som ble planlagt utnyttet bl.a. som energikilde for landets industri. Naturgassreservene er anslått til ca. 3,9 trillioner kubikkfot. Kameruns olje blir i sin helhet eksportert, og landet dekker eget behov gjennom import. Landets eneste oljeraffineri ligger ved havnebyen Limbe. I 2003 åpnet den 1070 km lange nye rørledningen fra de nye oljefeltene ved Doba i Tsjad til atlanterhavskysten ved Kribi i sørlige Kamerun. Ledningen har en kapasitet på 225 000 fat/dag, og ca. 85 % av den er i Kamerun, som er beregnet å motta inntekter i form av avgifter i størrelsesorden USD 550 mill. gjennom en periode på 28 år.

Kamerun har også betydelige forekomster av bauxitt, uran, tinn, jernmalm, nikkel og kalkstein, men også av gull, kassiteritt og kyanitt. Størstedelen av forekomstene er ikke satt i produksjon, mye pga. mangelfullt utbygd infrastruktur, dels pga. lave priser på verdensmarkedet. Kamerun importerer således bauxitt fra Guinea til aluminiumsverket i Edéa.

Edéadammen i elven Sanaga produserer mesteparten av landets elektrisitet, ut over å forsyne smelteverket. Ca 95 % av landets energibehov dekkes av hydroelektrisk kraft, og tungindustrien er en vesentlig kunde; aluminiumsverket tar ca. halvparten av produksjonen. Kraftverket i Edéa har en kapasitet på 263 MW, en installasjon ved Song-Loulou, også i Sanaga, har en kapasitet på 384 MW. Landets totale installerte kapasitet var tidlig på 2000-tallet 817 MW; 88 % av denne er vannbasert, resten termisk. Det er fortsatt et stort potensial i vannkraft, ikke minst fra Sanaga, anslått til ca 500 000 MW. Utvikling av dette potensialet vil kunne gjøre Kamerun til en betydelig eksportør av kraft, samtidig som landet ser for seg å utnytte sine store gassforekomster.

Industrien er gradvis utviklet siden selvstendigheten, da Kamerun hadde lite industri. Sektoren ble bygd opp hovedsakelig basert på produksjon av forbruksvarer og foredling av jordbruksvarer – som fortsatt utgjør hovedtyngden av industriproduksjonen. Senere er bl.a. petroleumsraffinering, aluminiumssmelting og sementproduksjon, samt sammensetting av produkter basert på importerte deler, kommet til. En integrert papirmasse- og papirfabrikk stengte etter få år, etter store tap. Raffinering av råolje, så vel som annen industri, lider under konkurranse fra smuglete varer fra Nigeria. Industrien sto ved begynnelsen av 2000-tallet for rundt 11 % av BNI, og sysselsatte ca. 7 % av yrkesbefolkningen.

Takket være oljeeksporten har Kamerun hatt et overskudd på handelsbalansen, som ble opprettholdt selv med prisfallet på råolje i annen halvdel av 1980-årene. Oljeinntektene har ført til at Kamerun i mindre grad enn mange andre land i Afrika har gjort seg avhengig av utenlandsk bistand; landet har heller ikke i samme grad som mange andre opptatt store lån fra utlandet. Eksporten omfatter utover råolje og raffinert petroleum, særlig bananer, mens utførselen av kakao og kaffe har sunket som følge av lavere produksjon. Tømmer er et annet viktig eksportprodukt. Det eksporteres også noe industrivarer regionalt. Det foregår en del smugling fra Nigeria. Importen består bl.a. av maskiner og transportutstyr, elektronikk, kunstgjødsel, aluminiumoksid og tekstiler. Frankrike er landets viktigste handelspartner; andre viktige handelsforbindelser er med andre EU-land samt USA og Japan.

Samferdselsnettet er relativt godt utbygd etter afrikansk målestokk, men når ikke alle deler av landet, hvilket hindrer kommersiell utnytting av både mineralforekomster og skogressursene. Bl.a. er det mangelfulle forbindelser i sør, grunnet vanskelig terreng og kraftig regnfall. Jernbanene, med en samlet lengde på 1104 km, utgjør en vesentlig del av transportnettet, og er blitt utvidet i senere år, med nærmere en dobling av skinnestrekning mellom 1965 og 1985. Hovedlinjen er den 885 km lange Trans-Cameroon-banen fra Douala til Ngaoundéré (885 km). Planer er utarbeidet for nye strekninger, bl.a. fra Kribi til Sentralafrikanske republikk.

Veinettet er på ca. 34 000 km, hvorav ca. 4300 km med fast dekke (2000). I regntiden er en del av veinettet helt eller delvis ufremkommelig. Dårlige veiforbindelser har bidratt til satsing på lokal lufttrafikk, og det finnes 8 flyplasser med regulær trafikk samt en rekke flystriper, og luftfarten spiller en viktig rolle ved å knytte de avsidesliggende områdene til resten av landet. Internasjonale lufthavner finnes ved Douala, Yaoundé og Garoua. Viktigste havneby er Douala-Bonabéri, ved utløpet av Wourielven, som står for 95 % av all sjøveis transport, og regnes for en av de best utstyrte i Vest-Afrika; det er også havner ved Kribi, Limbe og Tiko samt en elvehavn ved Garoua som bl.a. håndterer godstrafikk til og fra Nigeria. Douala tar også hånd om mesteparten av godstrafikken til og fra Tsjad og Sentralafrikanske republikk.

I de siste par år har samferdselssektoren fått et løft med bl.a. utbedret vei fra Enugu i Nigeria til Bamenda i Kamerun. Denne veien er et ledd i den transafrikanske hovedveien fra Kairo til Mombasa via kysten av Nord-Afrika og Vest-Afrika, og deretter på kryss av Sentral-Afrika til Øst-Afrika. Utbedringen skal fortsette sørøstover til Yaoundé og deretter østover mot Bangui i nabolandet Den sentralafrikanske republikk. Det er også planer om ny dyphavn sør for Kribi og ved Tiko nær Limbe. I forbindelse med den nye havnen ved Kribi er det også planer om ny jernbaneforbindelse fra Kribi til Edéa der den vil møte jernbanelinjen mellom Yaoundé og Douala, også den planlagt oppgradert. Det er også planer om ny jernbane fra Kribi østover via Ebolowa og Sangmelima mot Mbalam på grensen til Kongo i sør, der det har blitt konstatert store forekomster av jernmalm. Veiforbindelsen mellom Douala og Yaoundé er også under utbedring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.