En del av Tsjadsjøen, sett fra luften. Fiskefangsten er betydelig, men innsjøen krymper.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Tsjad er et av verdens sosialt og økonomisk minst utviklede land, men besitter en del naturressurser, særlig i form av olje. På grunn av beliggenheten i hjertet av Afrika, langt fra havet og utskipningsmuligheter, samt en svært lite utbygd infrastruktur så vel som den langvarige politiske og militære konflikten, lot det seg lenge ikke å kommersielt utnytte ressursene. Av de samme årsaker, samt tidvise tørkeperioder i et land med begrenset potensial for jordbruk, har utviklingen av landbruket også vært begrenset.

Tsjad var en lite prioritert koloni under fransk styre, og relativt lite utviklet ved selvstendigheten. Mange års borgerkrig bidrog deretter til å hindre økonomisk utvikling; krigen i Darfur, i nabolandet Sudan, la fra tidlig på 2000-tallet også byrder på landet, særlig i form av flyktningmottak.

I 2003 startet Tsjad å eksportere olje, gjennom en nybygd rørledning til Kamerun. En forutsetning fra Verdensbanken, for lån til bygging av ledningen, var at en vesentlig del av inntektene skulle benyttes til sosiale formål, og det er ventet at oljeeksporten vil medføre betydelig økonomisk vekst i det fattige landet. Viktigste næringsvei er likevel landbruket.

Tsjad har forekomster av flere mineraler, som imidlertid i liten grad utvinnes, vesentlig på grunn av dårlig kommunikasjon og manglende investeringer. Reservene inkluderer gull, bauxitt, tinn, tungsten, titan, jern, natron og olje. Til eksporten av olje startet i 2003, var utvinningen begrenset til natron, samt noe gullutvinning, som anses for å ha betydelig potensial, særlig i Mayo-Kebbi. Landets første gullgruve ble åpnet 2001 i Ganboké. Natron finnes ved nordenden av Tsjadsjøen, og eksporteres særlig til Nigeria.

Letevirksomhet etter olje startet nord i landet i 1977, og beskjedne mengder olje ble først utvunnet i 1979, for så å stanse opp på grunn av sikkerhetssituasjonen. I 1993 ble kartlegging i Doba-bassenget i sørlige Tsjad, påbegynt – hvor det er anslått å være ca. 900 mill fat, tilstrekkelig for utvinning i 25–30 år. Boring ble påbegynt 2000, og en 1070 km lang oljeledning til Kamerun, samt byggingen av en offshoreterminal i Kribi, er igangsatt. Produksjonen fra Doba startet 2003, eksporten 2004; full kapasitet anslås til 225 000 fat per dag. Rehabilitering av det gamle oljefeltet Sédigui i nord ble påbegynt 2000, men så lagt på is. Miljøorganisasjoner har stilt seg kritisk til oljeledningen, som blant annet vil gå gjennom tropisk regnskog i Kamerun.

Elektrisitet produseres ved oljedrevne kraftstasjoner, med installert kapasitet på 29 MW ved inngangen til 2000-tallet. Resten av kraftforbruket dekkes av import fra Nigeria.

Landbruk er den dominerende næringsgren i Tsjad, og sysselsetter ca. tre firedeler yrkesbefolkningen, langt de fleste på et selvbergingsnivå. Landbruket stod frem til utvinningen av olje endret det økonomiske bildet, for 40–50 % av BNI.

Landbruket er i hovedsak todelt: i sør drives til dels intensivt jordbruk, blant annet dyrking av bomull, mens det i de sentrale deler av landet drives utstrakt husdyrhold, til dels av nomader. Helt i nord holdes kameler og sauer, og det dyrkes dadler. I sentrale Tsjad holdes mye kveg, som samfunnsøkonomisk er landets viktigste sektor. Omtrent 40 % av landets arbeidsstokk er sysselsatt med husdyrhold. Til tross for lite rasjonell drift gir det normalt et overskudd til eksport av livdyr og kjøtt. En stor del av kjøttproduksjonen eksporteres illegalt, mest til Nigeria, og reflekteres ikke i økonomisk statistikk. Kveg overtok etter bomull som landets viktigste eksportprodukt i 2002.

Kun 2,5 % av totalarealet er dyrket, og åkerbruket drives mest etter tradisjonelle metoder. Av størst økonomisk betydning er dyrkingen av bomull, landets viktigste eksportartikkel før utvinningen av olje, og en viktig forutsetning for industrien. Andre viktige vekster er hvete, hirse, jordnøtter, maniok, mais, ris, gummi og dadler. Tsjad ligger i det tørre Sahel-beltet, og er ofte rammet av nedbørsmangel og tørke, og avlingene varierer sterkt. Også krigshandlinger over mange år har vært en stor påkjenning for landbruket.

Fiskefangsten i Tsjadsjøen er betydelig, men har i perioder nærmest stanset på grunn av inntørking av sjøen. Inntil en halvpart av fisken tørkes og eksporteres.

Tsjads industri er lite utbygd, og er ubetydelig for landets økonomi. I 2002 stod den for vel 8 % av BNI. Sektoren er konsentrert om bearbeiding av jordbruksprodukter. Viktigst er produksjon av tekstiler, etterfulgt av næringsmidler. Nesten all industri er konsentrert i og ved N'Djamena og Moundou.

Tsjad har et betydelig underskudd i handelsbalansen med utlandet, både på grunn av stor import og kostbar transport, og landet mottar betydelig økonomisk støtte, særlig fra Frankrike. Eksporten består tradisjonelt særlig av bomull, levende dyr og kjøttprodukter, samt gummi; fra 2004 utføres olje. Både pga. tørke og krig har eksportvolumene variert sterkt. Viktigste handelspartnere er Frankrike, Kamerun, Nigeria og USA.

Tsjads isolerte beliggenhet langt fra havet skaper store problemer for samferdselen utad, og manglende infrastruktur blant annet på transportsiden, er et hinder for økonomisk utvikling. Jernbaner finnes ikke, og veinettet på ca. 40 000 km er til dels av dårlig kvalitet. Det er internasjonal flyplass ved N´Djamena.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.