Økonomi og næringsliv i Tsjad

Tsjad har forekomster av flere mineraler, særlig gull, bauxitt, tinn, tungsten, titan, jern, natron og olje. Disse utvinnes imidlertid i liten grad, vesentlig på grunn av dårlig kommunikasjon og manglende investeringer. Fram til eksporten av olje startet i 2003, var utvinningen begrenset til natron, samt noe gullutvinning, som anses for å ha betydelig potensial, særlig i Mayo-Kebbi. Landets første gullgruve ble åpnet 2001 i Ganboké. Det er mange konflikter rundt gullutvinning i det nordlige Tsjad. Natron finnes ved nordenden av Tsjadsjøen og eksporteres særlig til Nigeria.

Letevirksomhet etter olje startet nord i landet i 1977, og beskjedne mengder olje ble først utvunnet i 1979, for så å stanse opp på grunn av sikkerhetssituasjonen. I 1993 ble kartlegging i Doba-bassenget i sørlige Tsjad, påbegynt. Her er det anslått å være cirka 900 millioner fat, tilstrekkelig for utvinning i 25–30 år. Totalt er landets samlede oljereserver anslått til 1,5 milliarder fat (tall fra 2016)

Oljeproduksjonen fra Doba startet i 2003. Eksporten startet i 2004 og gjøres av et konsortium av selskapene ExxonMobil, Petronas og ChevronTexaco. Full kapasitet ble anslått til 225 000 fat per dag. I toppåret 2005 ble det produsert 173 000 fat olje per dag, men dette falt til 78 000 fat per dag i 2015, etter det globale oljeprisfallet. Siden har det igjen økt til mellom 120 000 og 150 000 fat per dag. Rehabilitering av det gamle oljefeltet Sédigui i nord ble påbegynt 2000, men så stoppet. Olje er det viktigste eksportproduktet til Tsjad.

Forbruket av primærenergi i Tsjad er et av de laveste i verden. I 2022 var forbruket per innbygger 6,4 gigajoule (GJ). Nær 75 prosent av forbruket er basert fornybar energi i form av biomasse. Den fossile energien som tas i bruk utgjøres av petroleumsprodukter og naturgass.

Landbruk er den dominerende næringsgrenen i Tsjad, og sysselsetter cirka tre firedeler av den yrkesaktive befolkningen, langt de fleste på et selvbergingsnivå. Landbruket stod for 40–50 prosent av BNI frem til utvinningen av olje endret det økonomiske bildet.

Landbruket er i hovedsak todelt. I sør drives til dels intensivt jordbruk, blant annet dyrking av bomull, mens det i sentrale deler av landet drives utstrakt husdyrhold, til dels av nomader. Helt i nord holdes kameler og sauer, og det dyrkes dadler. I sentrale Tsjad holdes mye kveg, som samfunnsøkonomisk er landets viktigste sektor. Omtrent 40 prosent av landets arbeidsstokk er sysselsatt med husdyrhold. Til tross for lite rasjonell drift gir det normalt et overskudd til eksport av livdyr og kjøtt. En stor del av kjøttproduksjonen eksporteres illegalt, mest til Nigeria, og reflekteres ikke i økonomisk statistikk.

Kun 2,5 prosent av totalarealet er dyrket, og åkerbruket drives mest etter tradisjonelle metoder. I tillegg til kveg er dyrkingen av bomull av størst økonomisk betydning, og er en viktig forutsetning for landets industri. Andre viktige vekster er hvete, hirse, jordnøtter, maniok, mais, ris, gummi og dadler. Tsjad ligger i det tørre Sahel-beltet, og er ofte rammet av nedbørsmangel og tørke, og avlingene varierer sterkt. Også krigshandlinger over mange år har vært en stor påkjenning for landbruket.

Fiskefangsten i Tsjadsjøen har vært betydelig, men har de siste tiårene blitt merkbart mindre både som følge av inntørking av innsjøen og Boko Harams herjinger.

Tsjads industri er lite utbygd og er ubetydelig for landets økonomi. I 2002 stod den for vel 8 prosent av BNI. Etter 2003, da oljeeksporten startet, så landet en begynnende industriutvikling. Sektoren er konsentrert om bearbeiding av jordbruksprodukter. Viktigst er produksjon av tekstiler, etterfulgt av næringsmidler. Nesten all industri er konsentrert i og ved N'Djamena og Moundou.

Tsjad har et betydelig underskudd i handelsbalansen med utlandet, både på grunn av stor import og kostbar transport, og landet mottar betydelig økonomisk støtte, særlig fra Frankrike og EU. Eksporten består i all hovedsak av olje, mens også til en viss grad av bomull og dyr. Både på grunn av tørke og krig har eksportvolumet variert sterkt fra år til år. Viktigste handelspartnere er Frankrike, Kina, Kamerun, Nigeria og USA. Etter 2020 har også Russland, Tyrkia, Israel og Saudi Arabia blitt viktige handelspartnere, spesielt innenfor militært utstyr og etterretningsindustri.

Tsjads isolerte beliggenhet langt fra havet skaper store problemer for samferdselen utad, og manglende infrastruktur blant annet på transportsiden, er et hinder for økonomisk utvikling. Jernbaner finnes ikke, og veinettet på cirka 40 000 km er til dels av dårlig kvalitet. Det er internasjonal flyplass i hovedstaden N'Djamena og en nyåpnet (2020) i Amdjarasse, nær grensen til Sudan. Mindre flyplasser finnes i Abeche, Moundou og Sarh.

• Tsjads befolkning
• Tsjads geografi
• Tsjads historie
• Tsjads forsvar
• Tsjad