En del av Tsjadsjøen, sett fra luften. Fiskefangsten er betydelig, men innsjøen krymper.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Tsjad er, i følge FNs utviklingsrapport, et av verdens minst utviklede land. Dette kommer av en kombinasjon av få inversteringer, dårlig politisk styresett og landets naturgrunnlag og geografi. under kolonitiden utviklet Frankrike ingen industri og lite infrastruktur. Det ble bygget få veier, skoler og sykehus under kolonitiden.  Etter 196o har landet vært preget ev gjentatte borgerkriger og opprør noe som har vanskeliggjort langsiktige investeringer. Ingen av presidentene i det post-koloniale Tsjad har praktisert en demokratisk politikk. Styresettet preget av nepotisme og uforutsigbarhet. I 2003 begynte Tsjad å eksportere olje gjennom en 1900 km lang oljeledning som går gjennom Kamerun ut til havnebyen Kribi. Da oljeprisen var høy tjente Tsjad store penger på oljen, men siden 2014 er inntektene til landet betydelig mindre.

Tsjad var en lite prioritert koloni under fransk styre, og relativt lite utviklet ved selvstendigheten. Mange års borgerkrig bidrog deretter til å hindre økonomisk utvikling; krigen i Darfur, i nabolandet Sudan, la fra tidlig på 2000-tallet også byrder på landet, særlig i form av flyktningmottak.

I 2003 startet Tsjad å eksportere olje, gjennom en nybygd rørledning til Kamerun. En forutsetning fra Verdensbanken, for lån til bygging av ledningen, var at en vesentlig del av inntektene skulle benyttes til sosiale formål, og det er ventet at oljeeksporten vil medføre betydelig økonomisk vekst i det fattige landet. Viktigste næringsvei er likevel landbruket.

Tsjad har forekomster av flere mineraler, som imidlertid i liten grad utvinnes, vesentlig på grunn av dårlig kommunikasjon og manglende investeringer. Reservene inkluderer gull, bauxitt, tinn, tungsten, titan, jern, natron og olje. Til eksporten av olje startet i 2003, var utvinningen begrenset til natron, samt noe gullutvinning, som anses for å ha betydelig potensial, særlig i Mayo-Kebbi. Landets første gullgruve ble åpnet 2001 i Ganboké. Natron finnes ved nordenden av Tsjadsjøen, og eksporteres særlig til Nigeria.

Letevirksomhet etter olje startet nord i landet i 1977, og beskjedne mengder olje ble først utvunnet i 1979, for så å stanse opp på grunn av sikkerhetssituasjonen. I 1993 ble kartlegging i Doba-bassenget i sørlige Tsjad, påbegynt – hvor det er anslått å være ca. 900 mill fat, tilstrekkelig for utvinning i 25–30 år. Boring ble påbegynt 2000, og en 1070 km lang oljeledning til Kamerun, samt byggingen av en offshoreterminal i Kribi, er igangsatt. Produksjonen fra Doba startet 2003, eksporten 2004; full kapasitet anslås til 225 000 fat per dag. Rehabilitering av det gamle oljefeltet Sédigui i nord ble påbegynt 2000, men så lagt på is. Miljøorganisasjoner har stilt seg kritisk til oljeledningen, som blant annet vil gå gjennom tropisk regnskog i Kamerun.

Elektrisitet produseres ved oljedrevne kraftstasjoner, med installert kapasitet på 29 MW ved inngangen til 2000-tallet. Resten av kraftforbruket dekkes av import fra Nigeria.

Landbruk er den dominerende næringsgren i Tsjad, og sysselsetter ca. tre firedeler yrkesbefolkningen, langt de fleste på et selvbergingsnivå. Landbruket stod frem til utvinningen av olje endret det økonomiske bildet, for 40–50 % av BNI.

Landbruket er i hovedsak todelt: i sør drives til dels intensivt jordbruk, blant annet dyrking av bomull, mens det i de sentrale deler av landet drives utstrakt husdyrhold, til dels av nomader. Helt i nord holdes kameler og sauer, og det dyrkes dadler. I sentrale Tsjad holdes mye kveg, som samfunnsøkonomisk er landets viktigste sektor. Omtrent 40 % av landets arbeidsstokk er sysselsatt med husdyrhold. Til tross for lite rasjonell drift gir det normalt et overskudd til eksport av livdyr og kjøtt. En stor del av kjøttproduksjonen eksporteres illegalt, mest til Nigeria, og reflekteres ikke i økonomisk statistikk. Kveg overtok etter bomull som landets viktigste eksportprodukt i 2002.

Kun 2,5 % av totalarealet er dyrket, og åkerbruket drives mest etter tradisjonelle metoder. Av størst økonomisk betydning er dyrkingen av bomull, landets viktigste eksportartikkel før utvinningen av olje, og en viktig forutsetning for industrien. Andre viktige vekster er hvete, hirse, jordnøtter, maniok, mais, ris, gummi og dadler. Tsjad ligger i det tørre Sahel-beltet, og er ofte rammet av nedbørsmangel og tørke, og avlingene varierer sterkt. Også krigshandlinger over mange år har vært en stor påkjenning for landbruket.

Fiskefangsten i Tsjadsjøen har vært betydelig, men har de siste ti årene blitt merkbar mindre både som følge av inntørking av innsjøen og Boko Harams herjinger.

Tsjads industri er lite utbygd, og er ubetydelig for landets økonomi. I 2002 stod den for vel 8 % av BNI. Etter 2003 da oljeeksporten startet aner landet en begynnende industriutvikling. Sektoren er konsentrert om bearbeiding av jordbruksprodukter. Viktigst er produksjon av tekstiler, etterfulgt av næringsmidler. Nesten all industri er konsentrert i og ved N'Djamena og Moundou.

Tsjad har et betydelig underskudd i handelsbalansen med utlandet, både på grunn av stor import og kostbar transport, og landet mottar betydelig økonomisk støtte, særlig fra Frankrike. Eksporten består ti all hovedsak av olje, mens også til en viss grad av bomull og dyr. Både pga. tørke og krig har eksportvolumene variert sterkt fra år til år. Viktigste handelspartnere er Frankrike, Kina, Kamerun, Nigeria og USA.

Tsjads isolerte beliggenhet langt fra havet skaper store problemer for samferdselen utad, og manglende infrastruktur blant annet på transportsiden, er et hinder for økonomisk utvikling. Jernbaner finnes ikke, og veinettet på ca. 40 000 km er til dels av dårlig kvalitet. Det er internasjonal flyplass i hovedstaden N´Djamena.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.