Økonomi og næringsliv i Tsjad

Frakt av salt, nær Zouar i Tibesti-massivet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tsjad er, i følge FNs utviklingsrapport, et av verdens minst utviklede land. Dette skyldes en kombinasjon av arven fra kolonitiden, få investeringer, dårlig politisk styresett og landets naturgrunnlag og geografi.

Tsjad var en lite prioritert koloni under fransk styre. Frankrike utviklet ingen industri og lite infrastruktur, og det ble bygget få veier, skoler og sykehus. Etter 1960 har landet vært preget av gjentatte borgerkriger og opprør som har vanskeliggjort langsiktige investeringer. Krigen i Darfur, i nabolandet Sudan, la fra tidlig på 2000-tallet også byrder på Tsjad, særlig i form av flyktninger. Ingen av presidentene i det post-koloniale Tsjad har praktisert en demokratisk politikk. Styresettet er preget av nepotisme og uforutsigbarhet.

I 2003 begynte Tsjad å eksportere olje gjennom en 1900 km lang oljeledning som går gjennom Kamerun ut til havnebyen Kribi. En forutsetning fra Verdensbanken, for lån til bygging av ledningen, var at en vesentlig del av inntektene skulle benyttes til sosiale formål. Oljeinntektene hadde en enorm effekt på Tsjads økonomi, og fra 2001 til 2014 ble BNP per capita i landet doblet fra under 500 dollar til rundt 1000 dollar. Da oljeprisen var høy, tjente Tsjad store penger på oljen, men oljeprisfallet i 2014 hadde store negative konsekvenser. Inntekter fra oljeproduksjon står for cirka 60 prosent av statens inntekter. Etter 2018 har oljeprisen igjen vært høy. Fortjenesten kommer i svært liten grad befolkningen til gode, men brukes til å betale internasjonale kreditorer og lønne presidentens egen familie.

Bergverk og energi

Økonomisk aktivitet i Tsjad.

Av /Store norske leksikon ※.

Tsjad har forekomster av flere mineraler, særlig gull, bauxitt, tinn, tungsten, titan, jern, natron og olje. Disse utvinnes imidlertid i liten grad, vesentlig på grunn av dårlig kommunikasjon og manglende investeringer. Fram til eksporten av olje startet i 2003, var utvinningen begrenset til natron, samt noe gullutvinning, som anses for å ha betydelig potensial, særlig i Mayo-Kebbi. Landets første gullgruve ble åpnet 2001 i Ganboké. Natron finnes ved nordenden av Tsjadsjøen og eksporteres særlig til Nigeria.

Oljeproduksjon

Letevirksomhet etter olje startet nord i landet i 1977, og beskjedne mengder olje ble først utvunnet i 1979, for så å stanse opp på grunn av sikkerhetssituasjonen. I 1993 ble kartlegging i Doba-bassenget i sørlige Tsjad, påbegynt. Her er det anslått å være cirka 900 millioner fat, tilstrekkelig for utvinning i 25–30 år.

Oljeproduksjonen fra Doba startet i 2003. Eksporten startet i 2004 og gjøres av et konsortium av selskapene ExxonMobil, Petronas og ChevronTexaco. Full kapasitet ble anslått til 225 000 fat per dag. I toppåret 2005 ble det produsert 173 000 fat olje per dag, men dette falt til 78 000 fat per dag i 2015, etter det globale oljeprisfallet. Siden har det igjen økt til mellom 120 000 og 150 000 fat per dag. Rehabilitering av det gamle oljefeltet Sédigui i nord ble påbegynt 2000, men så stoppet.

Elektrisitet

Elektrisitet produseres ved oljedrevne kraftstasjoner, med installert kapasitet på 29 MW ved inngangen til 2000-tallet. Resten av kraftforbruket dekkes av import fra Nigeria.

Landbruk og fiske

Landbruket er viktigste næringsvei for de fleste av Tsjads innbyggere, men landbruket er lite utviklet. For mange handler det om å fø seg selv og familien.

En del av Tsjadsjøen, sett fra luften. Fiskefangsten er betydelig, men innsjøen krymper.

Tsjadsjøen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Landbruk er den dominerende næringsgrenen i Tsjad, og sysselsetter cirka tre firedeler av den yrkesaktive befolkningen, langt de fleste på et selvbergingsnivå. Landbruket stod for 40–50 prosent av BNI frem til utvinningen av olje endret det økonomiske bildet.

Landbruket er i hovedsak todelt. I sør drives til dels intensivt jordbruk, blant annet dyrking av bomull, mens det i sentrale deler av landet drives utstrakt husdyrhold, til dels av nomader. Helt i nord holdes kameler og sauer, og det dyrkes dadler. I sentrale Tsjad holdes mye kveg, som samfunnsøkonomisk er landets viktigste sektor. Omtrent 40 prosent av landets arbeidsstokk er sysselsatt med husdyrhold. Til tross for lite rasjonell drift gir det normalt et overskudd til eksport av livdyr og kjøtt. En stor del av kjøttproduksjonen eksporteres illegalt, mest til Nigeria, og reflekteres ikke i økonomisk statistikk.

Kun 2,5 prosent av totalarealet er dyrket, og åkerbruket drives mest etter tradisjonelle metoder. I tillegg til kveg er dyrkingen av bomull av størst økonomisk betydning, og er en viktig forutsetning for landets industri. Andre viktige vekster er hvete, hirse, jordnøtter, maniok, mais, ris, gummi og dadler. Tsjad ligger i det tørre Sahel-beltet, og er ofte rammet av nedbørsmangel og tørke, og avlingene varierer sterkt. Også krigshandlinger over mange år har vært en stor påkjenning for landbruket.

Fiskefangsten i Tsjadsjøen har vært betydelig, men har de siste tiårene blitt merkbart mindre både som følge av inntørking av innsjøen og Boko Harams herjinger.

Industri

Tsjads industri er lite utbygd og er ubetydelig for landets økonomi. I 2002 stod den for vel 8 prosent av BNI. Etter 2003, da oljeeksporten startet, så landet en begynnende industriutvikling. Sektoren er konsentrert om bearbeiding av jordbruksprodukter. Viktigst er produksjon av tekstiler, etterfulgt av næringsmidler. Nesten all industri er konsentrert i og ved N'Djamena og Moundou.

Utenrikshandel

Tsjad har et betydelig underskudd i handelsbalansen med utlandet, både på grunn av stor import og kostbar transport, og landet mottar betydelig økonomisk støtte, særlig fra Frankrike. Eksporten består i all hovedsak av olje, mens også til en viss grad av bomull og dyr. Både på grunn av tørke og krig har eksportvolumet variert sterkt fra år til år. Viktigste handelspartnere er Frankrike, Kina, Kamerun, Nigeria og USA.

Samferdsel

Tsjads isolerte beliggenhet langt fra havet skaper store problemer for samferdselen utad, og manglende infrastruktur blant annet på transportsiden, er et hinder for økonomisk utvikling. Jernbaner finnes ikke, og veinettet på cirka 40 000 km er til dels av dårlig kvalitet. Det er internasjonal flyplass i hovedstaden N'Djamena. Mindre flyplasser finnes i Abeche, Moundou og Sarh.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg