Kameruns geografi

Topografisk kart over Kamerun

Topografisk kart over Kamerun av /Wikimedia Commons. Wikimedia Commons

Vulkanske fjellformasjoner i Mandarafjellene ved grensen mot Nigeria. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Kamerun, Mandara-fjellene av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

I 1986 ble landet rammet av en uvanlig naturkatastrofe. Giftig gass strømmet opp fra den vulkanske innsjøen Nios i nærheten av byen Wum i Nord Ouest-regionen. 1500 mennesker mistet livet. Bildet viser en bonde med en del av sin døde buskap. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Kamerun, gassulykke av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Kamerun strekker seg fra Guineabukta i sør til Tsjadsjøen i nord. Kystlinjen langs Guineabukta er ca. 300 km lang. Innenfor den 15–25 km brede kystsletta ligger et oppbrutt platålandskap, 300–400 moh. Platået hever seg mot nord opp til 1000–2500 moh., med Adamaouamassivet som høyeste del. Nord for platålandskapet heller terrenget ned mot Tsjadsjøen.

I vest ligger et belte av vulkanske fjell og åser, som strekker seg fra Kamerunfjellet (landets høyeste fjell, ca. 4100 moh.) i sør og videre nordover i Adamaouamassivet. Berggrunnen langs kysten består for det meste av mesozoiske og tertiære sedimentbergarter, i platålandskapet av granitt, gneis og krystallinsk skifer.

Kamerun har mange elver, blant annet Chari og Lagone (grenseelver mot Tsjad), som renner mot Tsjadsjøen, Dja og Boumba som renner mot Kongoelva, Benue renner mot vest og munner ut i Niger (i Nigeria) og Sanaga og Nyong, som renner mot Guineabukta. Sanaga er lengste elv.

I 1986 skjedde et gassutslipp fra Niossjøen, som ligger i krateret til en av Kameruns mange 'sovende' vulkaner; over 1700 mennesker og mange dyr døde momentant av kvelning.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg