Kameruns geografi

Topografisk kart over Kamerun

Lisens: Wikimedia Commons

Vulkanske fjellformasjoner i Mandarafjellene ved grensen mot Nigeria. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kamerun strekker seg fra Guineabukta i sør til Tsjadsjøen i nord. Kystlinjen langs Guineabukta er rundt 300 kilometer lang. Innenfor den 15–25 kilometer brede kystsletta ligger et oppbrutt platålandskap, 300–400 meter over havet. Platået hever seg mot nord opp til 1000–2500 meter over havet, med Adamaouaplatået som høyeste del. Nord for platålandskapet heller terrenget ned mot Tsjadsjøen.

Ulike områder

Kamerun kan grovt sett deles i fire ulike naturgeografiske områder:

  1. Den sørlige og sørøstlige delen er preget av tropisk regnskog.
  2. Den sørvestlige delen mot grensen til det sørøstlige Nigeria i vest er preget av høyland og fjell – inklusive en vulkansk fjellkjede.
  3. Den midtre delen ar preget av et høylandsplatå – Adamaouaplatået.
  4. Den nordlige delen består for det meste av tørt lavtliggende savanne-landskap med unntak av moderat høye fjell mot grensen til det nordøstre Nigeria i vest. I nordøst heller landskapet ned mot Tsjadsjøen.

Kamerun omtales ofte som et Afrika i miniatyr fordi det er så stor variasjonen i landets landskaper. Av vegetasjon har landet alt fra frodig regnskog i sør, via gresskledd savannelandskap til tørt ørkennært landskap i nord. Innimellom finnes alt fra lavland til høyland med fjell og sletter, med spredte sjøer og med større og mindre elver.

Klima

Klimaet er typisk tropisk. I sør, og spesielt langs kysten, er det varmt med høy luftfuktighet. Her blir stekende sol ofte avbrutt av regnbyger og tropiske stormer. I regnskogen i sør og sørøst er klimaet noe mer stabilt, men fortsatt med tropisk varme til tross for skygge fra trærne. I høylandet i den sørvestre delen av landet er klimaet noe mildere, med nok regn til å holde liv i vegetasjon, jordbruk og plantasjer. På Adamaouaplatået i den midtre delen av landet er klimaet hovedsakelig varmt og tørt, mens den nordlige delen bare blir varmere og tørrere jo lenger nord man kommer.

Elver

Fra samløpet mellom elvene Mbam og Sanaga, cirka 75 km nord for Yaounde.
Lisens: Fri lisens

Adamaouaplatået utgjør et naturlig vannskille i den midtre delen av landet. Sør for Adamaoua renner elvene sørover mot Atlanterhavet, mens nord for Adamaoua renner elevene nordover. Mange av elvene med nordlig løp drenerer ut i elva Benoue som svinger vestover inn i Nigeria, der den etter hvert møter Nigerelva som munner ut i Nigerdeltaet. I nordøst drenerer noen elver ut i grenseelva Chari, som munner ut i Tsjadsjøen i nord. Lengst øst mot grensen til Den sentralafrikanske republikk og i sørøst mot Kongo renner elvene sørøstover mot Kongoelva.

Sanaga er Kameruns lengste elv, med utløp i Guineabukta, cirka 60 km sør for Douala. Elevens øvre løp omtales også som Djérem som renner gjennom innsjøen Mbakaou og har sitt utspring nær landsbyen Meiganga øst i provinsen Adamaoua. Totalt har elven en lengde på cirka 920 km.

Samfunnsgeografi

De ulike landskapene har gitt opphav til forskjellige måter å livnære seg på, med utveksling av varer og tjenester imellom disse. Kysten er preget av fiske, handel og sjøfart. Lavlandet innenfor kysten har blitt utnyttet til utbredt plantasjedrift. Regnskogen har gitt mulighet for fangst og skogbruk, og fjellområdene til dyrking av kaffe og kakao og til utvinning av mineraler og metaller.

Sentralt i landet ligger hovedstaden Yaoundé med alt som hører med av offentlig administrasjon og handel og servicenæringer. Lenger nord er kvegdrift, saue- og geitehold utpreget. Og overalt der det finnes næringsrik jord har jordbruk blitt etablert.

Både i nord og sør har elvene gitt kilde til hydro-elektrisk kraft. Dette er spesielt tilfelle for Benoue i nord og Sanaga i sør.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg