Kameruns befolkning

Områdene lengst i sørøst og Adamaouaplatået er tynnest befolket. De høyest befolkede områdene utgjøres grovt sett av de større byene i en triangel mellom Douala i sørvest, Yaoundé i sørøst, til Bamenda i nord. Det er også en relativt høy befolkningstetthet i regionen Extreme Nord, der det igjen er flere byer med mange innbyggere i en forholdsvis liten region.

Tilstrømningen til byene har vært stor, fra at cirka 10 prosent av befolkningen bodde i byer i 1950, til 50 prosent i 2001, og til anslagsvis 59 prosent i 2022.

De største byene er Douala, landets økonomiske senter, og hovedstaden Yaoundé.

Landet har en etnisk svært sammensatt befolkning. Det finnes cirka 200 folkegrupper, de fleste bantutalende, men totalt cirka 300 etnolingvistiske grupper. Største folkegrupper er fang og bulu (beslektet med folk i nabolandene Ekvatorial-Guinea og Gabon i sør), bamileke, duala og fulani.

I sørøst lever en del baka-folk i spredte grupper. Disse antas å være noen av de første til å befolke Kamerun, men begynte fra rundt 4000 år siden å bli fordrevet sørover av bantufolk fra nord. Bakabefolkningen, bestående av en rekke undergrupper, lever derfor i dag vesentlig et delvis nomadisk liv i regnskogen i det sørøstre Kamerun. Presset av et mer moderne samfunn på jakt etter tropisk tømmer og andre naturressurser utgjør baka-folket en stadig mindre andel av befolkningen. Sammen med andre folkegrupper som bulu, ewondo, fang og maka, utgjør befolkningen i det sørøstre Kamerun cirka 20 prosent av befolkningen.

I nord lever mange med delvis nomadisk levesett. Disse inkluderer spesielt fulaniene som er spredt over store deler av Sahelbeltet i Vest-Afrika. Fulaniene som hovedsakelig er muslimer, består av forskjellige undergrupper, inklusive bofaste og halvnomadiske fulani, samt nomadiske fulani kjent som 'mbororo' eller 'nomadisk fulani' (fra språket fulfulde). Sammen med andre muslimske folk, som hausa og kanuri, utgjør disse folkegruppene cirka 15 prosent av befolkningen i Kamerun.

En annen folkegruppe som for det meste er bosatt i det nordlige Kamerun kalles kirdi – en betegnelse som stammer fra språket kanuri og betyr 'hedning' eller 'ikke-muslim'. Stengt tatt skiller de seg ikke fra de andre folkegruppene i det nordlige Kamerun på annen måte enn at de er ikke-muslimske. De utgjør derfor ikke en egen etnisk gruppe. Kirdi representerer cirka 10 prosent av befolkningen i Kamerun.

I høylandet i den sørvestre delen av Kamerun og på slettelandet i nordvest lever en stor andel av befolkningen, preget av bamilekefolket. Disse bantufolkene antas å ha innvandret fra nord for flere hundre år siden som følge av befolkningspress og islamisering i nord. De utmerker seg ofte innen håndverk, jordbruk, handel og forretningsliv. De er splittet i en rekke undergrupper med ulike språk og kulturer og er også splittet mellom den engelsktalende og den fransktalende delen av befolkningen. Disse folkene inkluderer bamoun, som til forskjell fra de kristne bamileke, er muslimske med en kultur mer lik hausaene. Sammen med andre folkegrupper i vest og nordvest utgjør denne delen av befolkningen rundt 40 prosent av landets totale befolkning.

Nær kysten i sørvest lever folkegrupper som bassa og duala og andre beslektede grupper som bakoko, bakweri, bamboko, batanga, bodiman, ewodi, isubu, malimba, mbedi, mungo, og pongo. Disse folkegruppene som av og til refereres til som kystfolk eller ‘sawa’ for ‘kyst’ i språket duala, utgjør samlet cirka 15 prosent av befolkningen, og omfatter kyststrekningen fra regionen Sud-Ouest (South-West), via Littoral til Sud med regnskogområdene innenfor. Mens noen av disse folkene har befolket dette området i mange århundrer, som for eksempel bassa og bakoko, har andre som duala antakelig innvandret senere, muligens så sent som for 300–400 år siden, fra området rundt Kongofloden, og derav den nære beslektningen mellom språkene duala i Kamerun og lingala i Kongo. Felles for alle ‘sawa’ er at de med sin geografiske tilknytning til kysten har hatt tettere kontakt med europeerne, og derved mer tilgang til handel, utdannelse og annen kulturutveksling. De hevder seg derfor gjerne sterkere i samfunns- og næringsliv enn noen av de mer nordlige folkene.

• Les mer om folkegrupper i Afrika.

Til tross for at Kamerun fortoner seg som et fredelig land i forhold til mange av nabolandene i regionen, er det mange tegn som tyder på uløste sosiale motsetninger i landet. Det dreier seg i første rekke om svært ulik fordeling av ressurser, mellom et flertall som lever i fattigdom og små grupper med stor rikdom. De siste årene har samfunnet generelt opplevd en økning i kriminalitet og vold.

Videre er motsetningene mellom tidligere Vest-Kamerun og Øst-Kamerun fortsatt et uløst dilemma, der befolkningen i den engelsktalende og engelskkulturelle Vest-Kamerun, som utgjør rundt 20 prosent av Kameruns totale befolkning, stadig føler seg diskriminert i forhold til befolkningen i det tidligere Øst-Kamerun, som utgjør rundt 80 prosent av befolkningen. Landet preges derfor av en kulturell, språklig og politisk deling mellom vest og øst, med basis i deres forskjellige kolonihistorie. Dette innebærer for eksempel at utdanningssystemet fortsatt er ulikt i de to forskjellige delene av landet.

Andre motsetninger dreier seg om etniske og religiøse motsetninger, og selv om disse på langt nær er så framtredende som i nabolandet Nigeria, er slike skillelinjer, sammen med andre skillelinjer, med på å splitte befolkningen og undergrave krav om bedring av levestandarden blant folk flest.

• Kamerun
• Kameruns historie