Landets totale befolkning er på 20 386 799 innbyggere (2012) over et landareal på 466 050 km², noe som gir en folketetthet på 43,7 innbyggere per km².

Områdene lengst i sørøst og Adamaouaplatået er tynnest befolket. De høyest befolkede områdene utgjøres grovt sett av de større byene i en triangel mellom Douala i sørvest, Yaoundé i sørøst, til Bamenda i nord. Det er også en relativt høy befolkningstetthet i regionen Extreme Nord, der det igjen er flere byer med mange innbyggere i en forholdsvis liten region.

Tilstrømningen til byene har vært stor, fra at cirka 10 % av befolkningen bodde i byer i 1950, til 50 % i 2001, og til anslagsvis 58 % i 2010. 

De største byene er: Douala, landets økonomiske senter og hovedstaden Yaoundé.

Landet har en etnisk svært sammensatt befolkning. Det finnes cirka 200 folkegrupper, de fleste bantutalende, men totalt cirka 300 etnolingvistiske grupper. Største folkegrupper er fang og bulu (beslektet med folk i nabolandene Ekvatorial-Guinea og Gabon i sør), bamileke, duala og fulani.

I sørøst lever en del pygmeer i spredte grupper. Disse antas å være noen av de første til å befolke Kamerun, men begynte fra rundt 4000 år siden å bli fordrevet sørover av bantufolk fra nord. Pygmebefolkningen, bestående av en rekke undergrupper, lever derfor i dag vesentlig et delvis nomadisk liv i regnskogen i det sørøstre Kamerun. Presset av et mer moderne samfunn på jakt etter tropisk tømmer og andre naturressurser utgjør pygmeene en stadig mindre andel av befolkningen. Sammen med andre folkegrupper som bulu, ewondo, fang, og maka, utgjør befolkningen i det sørøstre Kamerun cirka 20 % av befolkningen.

I nord lever mange med delvis nomadisk levesett. Disse inkluderer spesielt fulaniene som er spredt over store deler av Sahelbeltet i Vest-Afrika. Fulaniene som hovedsakelig er muslimer, består av forskjellige undergrupper, inklusive bofaste og halvnomadiske fulani, samt nomadiske fulani kjent som 'mbororo' eller 'nomadisk fulani' (fra språket fulfulde). Sammen med andre muslimske folk, som hausa og kanuri, utgjør disse folkegruppene cirka 15 % av befolkningen i Kamerun. 

En annen folkegruppe som for det meste er bosatt i det nordlige Kamerun kalles kirdi – en betegnelse som stammer fra språket kanuri og betyr 'hedning' eller 'ikke-muslim'. Stengt tatt skiller de seg ikke fra de andre folkegruppene i det nordlige Kamerun på annen måte enn at de er ikke-muslimske. De utgjør derfor ikke en egen etnisk gruppe. Kirdi representerer cirka 10 % av befolkningen i Kamerun.

I høylandet i den sørvestre delen av Kamerun og på slettelandet i nordvest lever en stor andel av befolkningen, preget av bamilekefolket. Disse bantufolkene antas å ha innvandret fra nord for flere hundre år siden som følge av befolkningspress og islamisering i nord. De utmerker seg ofte innen håndverk, jordbruk, handel og forretningsliv. De er splittet i en rekke undergrupper med ulike språk og kulturer og er også splittet mellom den engelsktalende og den fransktalende delen av befolkningen. Disse folkene inkluderer bamoun, som til forskjell fra de kristne bamileke, er muslimske med en kultur mer lik hausaene. Sammen med andre folkegrupper i vest og nordvest utgjør denne delen av befolkningen rundt 40 % av landets totale befolkning.

Nær kysten i sørvest lever folkegrupper som bassa og duala og andre beslektede grupper som bakoko, bakweri, bamboko, batanga, bodiman, ewodi, isubu, malimba, mbedi, mungo, og pongo. Disse folkegruppene som av og til refereres til som kystfolk eller ‘sawa’ for ‘kyst’ i språket duala, utgjør samlet cirka 15 % av befolkningen, og omfatter kyststrekningen fra regionen Sud-Ouest (South-West), via Littoral til Sud med regnskogområdene innenfor. Mens noen av disse folkene har befolket dette området i mange århundrer, som for eksempel bassa og bakoko, har andre som duala antakelig innvandret senere, muligens så sent som for 300-400 år siden, fra området rundt Kongofloden, og derav den nære beslektningen mellom språkene duala i Kamerun og lingala i Kongo. Felles for alle ‘sawa’ er at de med sin geografiske tilknytning til kysten har hatt tettere kontakt med europeerne, og derved mer tilgang til handel, utdannelse og annen kulturutveksling. De hevder seg derfor gjerne sterkere i samfunns- og næringsliv enn noen av de mer nordlige folkene.

Til tross for at Kamerun fortoner seg som et fredelig land i forhold til mange av nabolandene i regionen, er det mange tegn som tyder på uløste sosiale motsetninger i landet. Det dreier seg i første rekke om svært ulik fordeling av ressurser, mellom et flertall som lever i fattigdom og små grupper med stor rikdom. De siste årene har samfunnet generelt opplevd en økning i kriminalitet og vold.

Videre er motsetningene mellom tidligere Vest-Kamerun og Øst-Kamerun fortsatt et uløst dilemma, der befolkningen i den engelsktalende og engelskkulturelle Vest-Kamerun, som utgjør ca. 20 % av Kameruns totale befolkning, stadig føler seg diskriminert i forhold til befolkingen i det tidligere Øst-Kamerun som utgjør ca. 80 % av befolkningen. Landet preges derfor av en kulturell, språklig og politisk deling mellom vest og øst, med basis i deres forskjellige kolonihistorie. Dette innebærer for eksempel at utdanningssystemet fortsatt er ulikt i de to forskjellige delene av landet.

Andre motsetninger dreier seg om etniske og religiøse motsetninger, og selv om disse på langt nær er så framtredende som i nabolandet Nigeria, er slike skillelinjer, sammen med andre skillelinjer, med på å splitte befolkingen og undergrave krav om bedring av levestandarden blant folk flest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. juli skrev Rolf Theil

Den følgjande teksten (frå 3. avsnitt i Folkegrupper) inneheld eit par påstandar som bør endrast:"Fulaniene som hovedsakelig er muslimer, utgjør cirka 10 % av befolkningen i Kamerun. Sammen med andre muslimske folk, inklusive hausa og de nomadiske mbororo utgjør disse gruppene cirka 15 % av befolkningen. En annen folkegruppe som for det meste er bosatt i det nordlige Kamerun kalles kirdi. Til forskjell fra fulaniene er disse ofte ikke muslimer. De utgjør cirka 10 % av befolkningen."
1. Ordet mbororo kjem av fulfulde mbororoojo (fleirtal mbororo'en) og tyder 'nomadisk fulani'. Dei utgjer med andre ord ein del av fulaniane. Det finst òg mange bufaste og halvnomadiske fulaniar. Ordet mbororo er nedsetjande på fulfulde. Dei nomadiske fulaniane kallar seg sjølve fulɓe nagge 'ku-fulaniar' eller fulɓe ladde 'bush-fulaniar'.
2. Ordet kirdi kjem av kanuri kǝ́rdi, som tyder ‘heidning, dvs. ikkje-muslim'. Det er ein eldre tradisjon, kanskje særleg på fransk, for å nytte kirdi / kirdis om dei ikkje-muslimske folkeslaga lengst nord i Kamerun, i motsetnad til dei tre tradisjonelt muslimske: hausa, fulani, kanuri. Det er ikkje namn på ei særskild folkegruppe.
Kunnskapen min om tilhøva i Nord-Kamerun har eg frå eigne studium og lingvistiske feltarbeidsopphald i Kamerun gjennom fire tiår.

5. juli svarte Morten Hagen

Hei Rolf. Fantastisk flott å få så mye detaljert lokalkunnskap for å gjøre artikkelen bedre. Selv har jeg ikke vært i nord-Kamerun og har ikke studert språk. Dine kommentarer bærer også preg av førstehånds informasjon fra ditt arbeid og kontakt med befolkningen i området. Slik informasjon er selvsagt veldig verdifull. Jeg er derfor enig i at teksten bør endres, men jeg lurer også på om det er mulig for oss å møtes. Jeg er bosatt i London, men kommer hjem på besøk til foreldrene mine på Lillestrøm fra torsdag og blir hjemme i 10 dager. Det ville være veldig interessant å høre mere om dine opphold og din forskning i Kamerun. Dersom du har tid og anledning til å møtes, er min e-post adresse: hagenmo@yahoo.co.uk og lokal tel: 63816322. Mvh, Morten

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.