Eretz Israel, (hebr.), Israels land, det bibelske Israel, betegnelse både på et geografisk område og det symbolske, religiøse hjemlandet Israel (det lovede land). Begrepet opptrer først i 1 Mos 12,7 som landet som ble lovet til Abrahams etterkommere. Grensene for Eretz Israel varierer i ulike sammenhenger fra å omfatte kjerneområdene rundt Jerusalem til hele området fra Nilen til Eufrat.

I moderne språkbruk har begrepet betydelig politisk sprengkraft. Da Palestina var under det osmanske riket ble begrepet brukt om området rundt Jerusalem og strekningen fra Litani-elven i nord til Eilat i sør. I det britiske mandatområdet Palestina fra 1920-årene til 1948 var Eretz Israel det hebraiske navnet på mandatområdet. Senere har kjerneområdet omfattet Judea og Samaria (omtrent det området vi kaller “Vestbredden”).

Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 har begrepet særlig vært brukt for å legitimere Israels krav på Vestbredden, som ble okkupert fra 1967, og ikke minst som det ideologiske grunnlaget for de nasjonalreligiøse bosetterne i området. Blant ortodokse jøder er det problematisk å overlate deler av Eretz Israel til ikke-jøder. Enkelte regner også Golan med til Eretz Israel, mens Gaza ikke er en del av området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.