(hebr.), Israels land, det bibelske Israel, betegnelse både på et geografisk område og det symbolske, religiøse hjemlandet Israel (det lovede land). Begrepet opptrer først i 1 Mos 12,7 som landet som ble lovet til Abrahams etterkommere. Grensene for Eretz Israel varierer i ulike sammenhenger fra å omfatte kjerneområdene rundt Jerusalem til hele området fra Nilen til Eufrat.

I moderne språkbruk har begrepet betydelig politisk sprengkraft. Da Palestina var under det osmanske riket ble begrepet brukt om området rundt Jerusalem og strekningen fra Litani-elven i nord til Eilat i sør. I det britiske mandatområdet Palestina fra 1920-årene til 1948 var Eretz Israel det hebraiske navnet på mandatområdet. Senere har kjerneområdet omfattet Judea og Samaria (omtrent det området vi kaller “Vestbredden”).

Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 har begrepet særlig vært brukt for å legitimere Israels krav på Vestbredden, som ble okkupert fra 1967, og ikke minst som det ideologiske grunnlaget for de nasjonalreligiøse bosetterne i området. Blant ortodokse jøder er det problematisk å overlate deler av Eretz Israel til ikke-jøder. Enkelte regner også Golan med til Eretz Israel, mens Gaza ikke er en del av området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.