Faktaboks

Theodor Herzl
Theodor Tivadar Herzl
Født
2. mai 1860, Pest, (nå Budapest) Keiserdømmet Østerrike (nå Ungarn)
Død
3. juli 1904, Reichenau an der Rax, Østerrike-Ungarn (nå Østerrike)
Theodor Herzl
Theodor Herzl, født i Ungarn, jødisk forfatter, grunnleggeren av den sionistiske bevegelse. Virket som jurist, forfatter og journalist. Foto fra cirka 1900.
Av .

Theodor Herzl var en ungarsk-jødisk journalist som grunnla sionistbevegelsen. Han er mest kjent for å ha skrevet manifestet «Jødestaten» i 1896 og for å ha grunnlagt Verdens sionistorganisasjon samme år. I løpet av sitt korte liv hadde han en intens karriere som aktivist og journalist hvor han omgikk store deler av den politiske og kulturelle eliten i datidens Europa. I dag regnes Herzl som en av forfedrene til staten Israel.

Biografi

Theodor Herzl ble født i 1860 i den ungarske byen Buda (senere del av Budapest). Han vokste opp i en sekulær jødisk middelklassefamilie og tok del i et stort jødisk samfunn. Den unge Herzl fikk noen år med jødisk skolegang, men flyttet snart over til en kristen skole og hadde ellers ikke en spesielt jødisk oppvekst. Det hersker tvil om han faktisk hadde sin bar mitzvah. Allerede som 17-åring skrev han i lokalavisene og viste stort talent som journalist og essayist.

I 1878 flyttet Herzl med foreldrene til Wien. Her begynte han på jusstudier ved universitet i Wien samtidig som han skrev i avisene. Etter endte studier arbeidet han i byråkratiet i en kort periode. Som hovedstad i keiserdømmet Østerrike-Ungarn hadde Wien på denne tiden en stor jødisk befolkning. Jøder hadde fulle rettigheter som statsborgere og var tett integrert i byens tysktalende samfunnselite. Det var her Herzl i 1891 fikk jobb i avisen Die Neue Freie Presse, som allerede påfølgende år sendte ham til Paris som korrespondent. Fra 1895 var han litteraturredaktør i samme avis.

I perioden 1897–1904 var Herzl president i Verdens sionistorganisasjon og engasjerte seg for å sikre politisk støtte for opprettelse av en jødisk stat. Arbeidet rettet seg mot de europeiske stormaktene, men ikke minst også mot Det osmanske riket som på den tiden hersket over Palestina. Som første og eneste gang besøkte han Palestina i oktober 1898.

Herzl døde i 1904 som følge av utmattelse. I løpet av sitt korte liv var han plaget av psykiske problemer, deriblant depresjon og ekstreme humørsvingninger. Flere historikere mener at dette forklarer hans ekstreme engasjement for sionismen, et prosjekt som fylte hans ellers vanskelige liv med mening.

Engasjement for sionismen

Herzl var også en kontroversiell skikkelse blant jøder i Europa i sin levetid. Blant annet ble han kritisert for måten han søkte støtte for en jødisk stat hos den tyske keiseren og osmanske sultanen.
/AP.

Herzls engasjement begynte i Paris i 1890-årene da han var vitne til Dreyfus-saken og de antisemittiske demonstrasjonene som fulgte i etterkant. Han konkluderte da med at det var nytteløst å bekjempe antisemittismen og at jødene måtte ta kontroll over egen skjebne ved å opprette en stat for seg selv i Eretz Israel. Han søkte støtte hos den jødiske finanseliten i Frankrike, deriblant Baron de Hirsch og Rothschild-familien. De mange brevene til dem la etter hvert grunnlaget for manifestet Der Judenstaat (Den jødiske staten, 1896), hvor Herzl forklarte hvordan en jødisk stat kunne etableres i Palestina. Sammen med romanen Altneuland (1902) står Der Judenstaat igjen som Herzls mest kjente verk.

I august 1897 organiserte Herzl og hans sirkel med støttespillere den første sionistkongressen i Basel i Sveits. Omtrent 200 delegater fra jødiske samfunn rundt om i Europa deltok. Hovedvekten av deltagerne var unge liberale og progressive jøder fra Øst-Europa og Russland. Verken de store rabbinerne eller den jødiske finanseliten i Paris og London ønsket å delta. De store jødiske samfunnene i Midtøsten var heller ikke representert. Den skjeve deltagelsen peker på at sionismen den gang var en radikal utbryterbevegelse som foreløpig ikke hadde støtte verken blant europeiske jøders religiøse eller verdslige lederskap.

Theodor Herzl la ned en enorm innsats i forberedelsene til kongressen. Møtets agenda var nøye utarbeidet i forkant for å ivareta delegatenes mange motstridende synspunkter, og store ressurser ble lagt i oversetting for å hindre at språk og misforståelser sto i veien for enighet og kompromiss. For å styrke bevegelsens legitimitet blant religiøse jøder leste Herzl den første dagen Torah-vers under morgengudstjenesten i Basels synagoge, til tross for at han ikke var religiøs. Ettersom Herzl ikke snakket hebraisk skal han ha brukt mye tid på å lære de aktuelle versene utenat.

Spørsmålet om en jødisk stat sto helt sentralt i diskusjonene, men det var på dette tidspunkt ikke åpenbart at dette skulle være bevegelsens mål. Rabbinerne gikk imot av religiøse grunner, mens andre fryktet at radikale erklæringer kunne få negative konsekvenser for de jødiske bosetterne som allerede befant seg i Palestina. I dette spørsmålet lyktes Herzl i å opptre samlende, og kongressen vedtok til slutt et kompromiss som gikk ut på at «Sionismen arbeider for å etablere et offentlig og rettslig beskyttet hjem for Det jødiske folk i Palestina.»

Den første sionistkongressen var vellykket. Verdens sionistorganisasjon ble opprettet, og den fikk en demokratisk struktur med et innvalgt styre som representerte de mange lokallagene rundt om i Europa. Herzl ledet organisasjonen fram til sin død i 1904.

Kjernen i Herzls politiske sionisme lå i å sikre politisk støtte fra de store imperiene til opprettelsen av en jødisk stat. Han reiste derfor mye og lyktes i overraskende stor grad å møte både konger og statsmenn for å presentere sin visjon. I 1898 møtte han Keiser Vilhelm 2. av Tyskland, og i 1901 fikk han audiens hos sultan Abdülhamit 2. av Det osmanske riket. Et sentralt element i Herzls diplomati overfor sultanen var at jødiske finansmenn skulle dekke osmanernes enorme statsgjeld i bytte mot jødisk autonomi i Palestina. Denne foreslåtte hestehandelen var svært kontroversiell internt i sionistbevegelsen.

Mottakelse og ettermæle

Theodor Herzl regnes som en landsfar i Israel. Her har daværende statsminister Benjamin Netanyahu nettopp holdt en minnemarkering for Herzl ved graven hans på Herzlfjellet i 2009.
/AP/NTB.

Helt fra begynnelsen sto Herzls politiske sionisme i kontrast til andre retninger som for eksempel praktisk og kulturell sionisme. Praktikerne mente at imperiene aldri ville støtte en jødisk stat og at eneste løsning var diskré og gradvis utvandring til Palestina for å skape et nytt jødisk samfunn på bakken. Denne retningen samlet seg bak Moshe Leib Lilienblum (1843–1910) og Leon Pinsker (1821–1891) og dannet organisasjonen Hibbat zion (Kjærlighet til Sion). De kulturelle sionistene var mindre opptatt av utvandring og statsbygging og så heller sionismen som en jødisk kulturell og moralsk gjenfødelse. Blant andre tenkeren Ahad Haam så liten nytte i å flytte til Eretz Israel så lenge jøder i diasporaen fortsatt verken snakket hebraisk eller levde etter skriftens regler. Han kritiserte ofte Herzls sekulære politiske prosjekt for å mangle jødisk egenart, både kulturelt og moralsk.

Herzls versjon av sionismen var dessuten sterkt knyttet til europeisk kolonialisme. Han var stolt av Europas globale dominans og mente jøder kunne spille en rolle i å spre vestlig sivilisasjon i resten verden. Han snakket åpent om viktigheten av at jøder måtte «kolonisere» Palestina og arbeidet for at jødisk bosetning skulle ta form av et privat selskap med konsesjon til å drive industrielt landbruk i Palestina – ikke ulikt europeiske bosettere andre steder i verden. Disse holdningene kom også til uttrykk i hans manglede interesse for palestinernes synspunkt på jødisk innvandring.

Herzls forhold til antisemittismen var også komplisert. Selv om han framholdt antisemittismen som hovedfiende, dro han ofte nytte av det samme tankegodset. Til tyske politikere solgte han sionismen som en gyllen mulighet til å sende jødene ut av Tyskland. Den urealistiske planen om å betale den osmanske sultanen for et jødisk territorium i det osmanske Palestina lente seg også på antisemittismens konspiratoriske tankegang om at det fantes en internasjonal jødisk finanselite som manipulerte internasjonal politikk til egen fordel.

I dagens Israel regnes Theodor Herzl som en landsfar. I 1949 ble hans levninger flyttet fra Wien til Jerusalem, hvor han nå ligger sentralt plassert i den militære gravlunden på Har Herzl (Herzlfjellet). Byen Herzliya og en rekke gater og steder er oppkalt etter ham.

Sentrale verk

  • Der Judenstaat (Jødestaten), politisk manifest 1896.
  • Altneuland (Det gamle nye landet), roman 1902.

Litteratur

  • Katz, Ethan; Leff, Lisa Moses; Mandel, Maud S. (2017): Colonialism and the Jews. Indiana University Press.
  • Laqueur, Walter (2003): A History of Zionism: From the French Revolution to the Establishment of the State of Israel. Schocken.
  • Penslar, Derek (2020): Theodor Herzl: The Charismatic Leader. Yale University Press.
  • Vital, David (1980): The Origins of Zionism. Clarendon Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg