fundamentalisme - i jødedommen

Ultraortodokse jøder i Brooklyn, New York. av /Wikimedia Images. CC BY 2.0

Fundamentalisme er en betegnelse på et livssyn som kjennetegnes av at man er overbevist om at det finnes absolutte religiøse sannheter og en eneste riktig måte å leve på. Svarene søkes oftest i en religions hellige tekster, som anses for å være av guddommelig opprinnelse. Dette kan medføre et ønske om å kjempe for at hele samfunnet skal innrettes etter disse tekstenes ideer, normer og lover. I andre tilfeller ønsker tilhengerne av et slikt livssyn å isolere seg i egne boligområder og leve sitt liv slik de selv ønsker.

Betegnelsen fundamentalisme ble opprinnelig brukt på enkelte amerikanske religiøse grupper, men blir nå også anvendt når man beskriver bestemte grupper innenfor andre religioner.

Jødiske fundamentalister

I dag knyttes begrepet fundamentalisme også til bestemte jødiske grupper og bevegelser innenfor ortodoks og ultraortodoks jødedom. Innenfor begge disse retningene er det store variasjoner, både av graden av overholdelse av jødiske skikker, og i politisk oppfatning. Men begge retningene betrakter Toraen (Loven) som gitt av Gud.

Ultraortodokse jøder (haredim) søker å leve mest mulig kompromissløst i overensstemmelse med den rabbinske religiøse loven (halakha). Alle ultraortodokse retninger hevder at hverken den religiøse loven, eller gammel religiøs skikk og bruk, kan forandres eller tilpasses mer enn det de anser som absolutt nødvendig. Tekniske og medisinske nyvinninger godtas og brukes, forutsatt at bruken ikke strider med jødisk lov, etikk og moral. Ultraortodokse jøder lever oftest i egne samfunn, og har liten kontakt med storsamfunnet. Slike boligområder finnes både i Israel, USA og London. Enkelte ultraortodokse grupper mener fremdeles at staten Israel ikke skulle vært opprettet, og noen støtter palestinernes sak.

POLITISK FUNDAMENTALISME

Ortdodokse jøder i protest i London- av /Wikimedia Images. CC BY 2.0

Ortodokse og ultraortodokse jøder var i utgangspunktet motstandere av den sekulære sionistiske idé, som de mente brøt med den guddommelige plan, som gikk ut på at en jødisk stat først skulle opprettes med Messias' komme. Enkelte grupper mener dette fremdeles, og mange valgte, og velger fremdeles å bli boende i diasporaen.

Men allerede i 1902 ble det dannet en ortodoks sionistisk organisasjon, som dannet grunnlaget for det nasjonalreligiøse partiet som lenge var svært viktig i israelsk politikk. I dag har Israel mange og ulike religiøse partier. Også ultraortodokse jøder begynte etter hvert å delta i det politiske livet i den jødiske staten, målene er at halakha i størst mulig grad skal bli landets lov. Blant deres viktigste kampområder er medisinsk etikk, religiøs undervisning og hvem som skal regnes som jøde.

Mens ultraortodokse tidligere ikke var interesserte i spørsmål om land, er flere grupperinger i dag motstandere av tilbaketrekning fra de okkuperte områdene. Det begrunnes med at dette området, i jødisk tradisjon kalt Judea og Samaria, ifølge tekstene i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet ble gitt av Gud til det jødiske folket. Å overlate landet til ikke-jøder ansees av mange derfor å være mot Guds vilje, og derfor forbudt. Israels mange religiøse partier har i dag et noe ulikt syn på tilbaketrekning fra de okkuperte områdene på Vestbredden og på opprettelsen av en palestinsk stat.

Annerledes med bevegelsen Gush Emunim (De troendes blokk), som utgikk fra det israelske ortodokse nasjonal-religiøse partiet allerede i 1974, og som også vant tilhengere i andre land, spesielt i USA. Bevegelsens målsetning var å øke jødisk innvandring til landet og opprette jødiske bosetninger i de okkuperte områdene, som de betrakter som sitt eget land.

Nå representeres bosetterbevegelsen gjennom det såkalte Yesha-rådet (satt sammen av ordene Juda, Samaria og Gaza), som har rundt 225 000 medlemmer. Medlemmene er sterke motstandere av tilbaketrekning og er til dels militante. Bevegelsen omfatter både ortodokse og ultraortodokse jøder. Mange av bosetningene har skaffet seg betydelige våpenlagre for å forsvare seg, både mot palestinske angrep og mot en fremtidig israelsk tilbaketrekning. Dens ledere driver også utstrakt informasjonsvirksomhet og søker å oppnå politisk innflytelse.

Men selv om denne bevegelsen er høyrøstet, utgjør militante fundamentalister likevel et lite mindretall blant både Israels og den øvrige verdens religiøse jøder.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg