jeshiva

Studierom i Merkaz HaRav jeshiva i Jerusalem.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Jeshiva er en jødisk høyskole der hovedvekten legges på studiet av Tora og Talmud. Fra gammelt av har studiet av jødiske religiøse tekster kun vært tillatt for menn, og fremdeles er de fleste jeshivaene kun beregnet på voksne mannlige studenter. Vår tids tradisjonelle jeshivaer er knyttet til ulike ortodokse og ultraortodokse retninger og finnes i alle verdensdeler.

Faktaboks

etymologi:
hebraisk ‘sted man sitter’
også kjent som:

yeshiva

Studiene ved en slik jeshiva er ikke først og fremst en yrkesutdannelse for fremtidige rabbinere, men noen unge menn fortsetter sine studier og blir senere ordinert til rabbinere eller religiøse dommere. Andre blir lærere i religiøse skoler eller finner andre måter å forsørge familien på.

Andre typer jeshivaer

Yeshovat Meor Hatalmud, New York.
Jeshiva for unge gutter.
Av .
Lisens: CC BY–SA 4.0

I noen land (som USA) kan også en ortodoks gutteskole kalles en «jeshiva ketana» (liten jeshiva), i andre brukes betegnelsen jeshiva først fra ungdomstrinnet og for videregående studier. Det finnes nå også jeshivaer som kombinerer tradisjonelle Talmud- og torastudier med vanlig videregående skoles pensum.

Enkelte moderne ortodokse jeshivaer har mer preg av å være et jødisk universitet, og tilbyr både flere studieretninger, andre emner og egne programmer for kvinner (Yeshiva University i New York). Ikke-ortodokse høyere læresteder har ofte andre betegnelser enn jeshiva, som akademi, institutt eller seminar.

Ledelsen

Jeshivaens leder, Rosh Yeshiva, holder forelesning, shiur.
Forelesning i Jeshivaen Beit Matatiahu, Bnei Brak, Israel
Av .
Lisens: CC BY–SA 4.0

En tradisjonell ortodoks jeshiva ledes av en rosh jeshiva (jeshivaens overhode), som nyter stor respekt blant både studentene og innenfor den retningen jeshivaen tilhører. Lederen holder faste forelesninger for studentene, og er den som senere kan avgjøre hvem som egner seg for videre studier til rabbiner.

Innenfor hasidiske miljøer er jeshivaens overhode ofte i familie med bevegelsens åndelige og religiøse leder (rebbe), og disse posisjonene går ofte i arv innenfor bestemte familier.

Metodene

Kollell Kiryat Vizhnitz, Bnei Brak, Israel.
Kollel, hasidisk jeshiva for gifte studenter
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Studiene i en tradisjonell jeshiva finner sted i den delen som kalles bet midrash (lærehuset). Stedet oppsøkes også av medlemmer av menighetene som ikke er faste heltidsstudenter. Noen jeshivaer har også programmer for tidligere ikke-religiøse jøder som ønsker å vende tilbake til de gamle tradisjonene og trenger mer kunnskap om jødisk religiøs lov (baal teshuva).

En jeshiva som er beregnet på langvarige heltidstudier for gifte menn, kalles en kollel. Et stort antall slike finnes nå i Israel. De studerende får gjerne et stipend som også skal dekke de aller nødvendigste utgiftene til familien, men kvinnene bidrar gjerne også, gjennom å arbeide i yrker tillatt for kvinner.

Studiene i en tradisjonell ortodoks jeshiva foregår fra tidlig morgen til sent på kveld fra søndag til torsdag. Fredag ettermiddag er oftest fri, og på sabbaten er det egne studieopplegg. Dagen omfatter både undervisning (shiurim) og egne studier (sedarim). I mange jeshivaer er talespåket jiddisk, i andre kan det være hebraisk eller engelsk. Tekstene leses på de originale språkene hebraisk og arameisk.

I en tradisjonell jeshiva anvendes helt spesielle læringsmetoder. I vår tid foregår det meste av læringen i små grupper, kalt havruta (vennskap), som oftest består av to personer som samarbeider, diskuterer og utfordrer hverandre i læringsprosessen. Tradisjonen med å lære sammen med andre går helt tilbake til Talmud.

Hver enkelt setning, lov og forestilling i de hellige skriftene blir diskutert og analysert for å finne svar på hva som menes, hvilken sammenheng teksten må sees i og hvilke prinsipper som ligger bak de ulike tolkningene. Paralleller til både andre tekster og tidligere lærdes tolkninger av disse trekkes inn. Tekstene leses høyt, og diskusjonene kan bli høylytte, så når mange slike små studiegrupper sitter i samme rom blir det et veldig høyt støynivå. Både konsentrasjon og god hukommelse er derfor noe som må oppøves fra ung alder.

Historie

Rabbi Ashi (352–427 evt.) underviser på akademiet i Sura i Babylonia. Museet Beit Hatfutsot (Diasporamuseet), Tel Aviv.
Relieff
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Opprettelsen av jødiske læresteder, ofte under ledelse av en kjent rabbiner, går tilbake til de jødiske akademiene i Babylonia og Eretz Israel (landet Israel) i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse. Institusjonen spredte seg til Nord-Afrika, Spania, Vest- og Øst-Europa i middelalderen, senere også til USA.

Helt frem til 800-tallet var Babylonia (Bagdad) sentrum for både studier og tolkninger av jødisk religiøs lov. Her ble det også undervist i både bibeltekster, filosofi og poesi. Akademienes (jeshivaenes) domstoler kunne også gi bindende svar (responsa/teshuvot) på juridiske spørsmål. Jødiske samfunn i hele den jødiske verden søkte råd og avgjørelser fra jeshivaene i Mesopotamia helt frem til 1000-tallet.

Middelhavsområdet

På 800-tallet ble det opprettet mange nye jødiske samfunn i Nord-Afrika, og nye jeshivaer ble grunnlagt i Fez i Marokko og Kairouan i Tunis, noe senere også i Spania. På 1000-tallet og 1100-tallet oppsto det også kjente jeshivaer i Aleppo og Damaskus i Syria. Disse hadde mer preg av studiesteder enn av institusjoner som kunne gi bindende svar på religiøse lovspørsmål.

Etter at jødene ble drevet ut fra Spania i 1492, bosatte mange seg i i landene langs Middelhavet. Det ble opprettet nye høyere læresteder i Saloniki i Hellas, i det daværende Konstantinopel (Istanbul), samt i Jerusalem og Zefat (i Galilea). Disse fulgte sefardisk tradisjon og ble rettledende for sefardisk jødedom.

Europa nord for Alpene

Allerede på 900-tallet finner vi jeshivaer i det nordlige Frankrike. Også disse hadde mer preg av rene studiesteder enn av å være religiøse domstoler. Det dreide seg ofte om mindre læresteder, finansiert av lokalsamfunnet og under ledelse av stedets rabbiner. Her startet utviklingen av den askenasiske jødedommen.

Mest kjent er jeshivaen i Mainz under ledelse av Rabbi Gershom ben Yehuda (cirka 960–1028) som innførte flere kjente endringer i den jødiske loven, blant annet ble flergifte forbudt for askenasiske jødiske menn. På 1100-tallet var det blitt flere læresteder, ikke minst som et resultat av den jødiske læreren og rabbineren Rashi (1040–1105) og hans elever og etterkommere. De franske jeshivaene ble stengt da jødene ble utvist fra Frankrike i 1306. Da de jødiske samfunnene i Rhinland ble ødelagt som en følge av svartedauden på 1300-tallet, ble jødene etter hvert utvist fra flere tyske byer, og jødenes liv ble svært vanskelig også her. Likevel oppsto det på 1500-tallet en type mindre lokale jeshivaer (jeshivat ha-kahal), der studiene ble finansiert av de lokale jødiske myndighetene.

Øst-Europa

Den gamle yeshivabygningen Chachmei Lublin (Lublins vise)

Den gamle bygningen er igjen i jødisk eie.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Jødeforfølgelsene i Vest-Europa førte til at mange jøder måtte forlate sine hjemland, og allerede på 1200-tallet fikk de første jødene opphold i Polen. De fikk utstrakt autonomi og tillatelse til å opprette synagoger, skoler, rituelle bad (mikve) og gravplasser. Utover på 1300-tallet kom det stadig flere. Allerede på på 1400-tallet ble det opprettet kjente jødiske læresteder i Øst-Europa, som i Prag (Praha) i Tsjekkia og Kraków i det nåværende Polen. Fra 1500-tallet ble Øst-Europa sentrum for jødiske studier. Unge menn som ville bli dommere eller rabbinere oppsøkte jeshivaene der de levde nærmest i sin egen verden, adskilt fra det vanlige livets problemer. Studiene ga stor sosial status og jeshivastudentene var ettertraktede ekteskapspartnere. Fra 1600-tallet førte pogromer og vanskelige tider til at de jødiske lærestedene fikk mindre betydning. På 1700-tallet ble hasidismen en utfordrer til tradisjonelle jeshivastudier. Hasidiske jeshivaer tok bare imot hasidiske studenter.

Den første nye store og kjente jeshivaen, Etz Chaim (Livets tre) jeshiva ble opprettet i Volozhin i Russland i 1803. Utover på 1800-tallet oppsto det flere slike læresteder (blant annet i det nåværende Bratislava). Hovedvekten ble lagt på en systematisk tilnærming til Talmud og dens juridiske prinsipper. Disse jeshivaene ble oppsøkt av studenter fra hele den askenasiske verden.

På 1800-tallet oppsto det en ny bevegelse ved de rabbinske akademiene i Litauen og Hviterussland. Den fikk betegnelsen musar, og var opptatt av viktigheten av å utvikle jødisk etikk på bakgrunn av jødisk religiøs lov, halakha. Det ble også viktig å utvikle studentenes personlighet. Her ble det derfor også studert andre tekster enn de tradisjonelle religiøse skriftene, noe som var et brudd på tradisjonen. Denne retningen har fremdeles innflytelse i mange ikke-hasidiske jeshivaer i dag.

I Frankfurt utviklet rabbineren Samson Raphael Hirsch (1808–1888) et prinsipp som kalles Tora im derekh Eretz (Tora med landets skikk), den retningen som kalles nyortodoksien. Ifølge dette prinsippet skulle religionen være en privatsak, noe som innebar at jøder skulle kunne leve et liv i henhold til tradisjonen, samtidig som de kunne delta i storsamfunnet. Dette prinsippet preger svært mange ortodokse jødiske samfunn i dag.

Like før andre verdenskrig ble det også grunnlag en kjent jeshiva i Lublin i Polen. Bygningen ble sterkt skadet av nazistene, deretter overtatt av andre brukere, men ble overlatt til det jødiske samfunnet i 2007. Ingen av jeshivaene i Øst- og Sentral- Europa overlevde andre verdenskrig og Holocaust, men tradisjonen fortsatte å leve videre.

Nyere tid

Yeshiva University, New York.
Stern College for Women
Av .
Lisens: CC BY–Sa 4.0

Allerede på slutten av 1800-tallet ble det opprettet nye ortodokse læresteder i USA. Det mest kjente er Yeshiva University, som kan føre sin historie tilbake til 1886. Her kan studentene nå også få en vid allmenn universitetsutdannelse, kombinert med jødiske studier. Studieretningene omfatter både realfag og humanistiske fag. Her finnes nå også egne programmer der kvinner kan studere de hellige skriftene, men kun menn utdannes til rabbinere.

Et annet viktig jødisk lærested er Hebrew Theological College i Chicago. Andre jeshivaer er direkte knyttet til den hasidiske bevegelsen, som Yeshivah Torah Vodaat i New York og Telshe Yeshivah i Cleveland. Den hasidiske bevegelsen chabad (habad) har opprettet mange egne jeshivaer i både USA, Frankrike, Storbritannia, Sør-Amerika, Australia, Sør-Afrika og Israel. Å videreføre tradisjonene til alle forfedrene som ble utryddet under Holocaust er begrunnelsen for mange ortodokse og ultraortodokse samfunns motstand mot endringer i livsførsel og studiemetoder.

Staten Israel

Yeshivat Beit Matityahu, Israel.

Studenter i Bet Midrash
Av .
Lisens: CC BY–SA 4.0

Studenter ved en jeshiva i Israel som kombinerer studier med militertjeneste.

I staten Israel studerer nå rundt 120 000 unge menn full tid i en jeshiva. Av disse er rundt 80 000 i ortodokse og ultraortodokse jeshivaer. Det finnes tre hovedretninger av slike: litauiske jeshivaer som viderefører tradisjonen fra Volozin, ulike hasidiske jeshivaer og nasjonalreligiøse (sionistiske) jeshivaer som Merkaz Ha-Rav i Jerusalem. I tillegg finnes institusjoner for sefardiske jøder, som Porat Yosef Yeshiva.

Jeshivastudenter i Israel har tradisjonelt vært fritatt fra å avtjene militærtjeneste. Dette ble i sin tid begrunnet med at hele den østeuropeiske jødiske verdens læresteder var borte, og man fryktet at en hel tradisjon ville gå tapt. Den gang dreide det seg om rundt 400 personer, men i dag er dette blitt et problem. Det er derfor også opprettet jeshivaer der studentene kan kombinere tradisjonelle jødiske studier med militærtjeneste. Flere ganger har motstandere av ordningen forsøkt å få igjennom en lov som ville tvinge jeshivaene til å sende et visst antall studenter til det militære eller til siviltjeneste, men loven er aldri blitt vedtatt.

Moderne ortodokse institusjoner som Pardes-instituttet i Jerusalem har et stort utvalg studieprogrammer der både menn og kvinner kan lære om jødisk lov, tradisjon og kultur.

Ikke-ortodokse jødiske læresteder

De ikke-ortodokse jødiske retningene (konservativ jødedom, reformjødedom og rekonstruksjonisme) har også høyere læresteder for jødiske studier og utdannelse til rabbiner. Disse jeshivaene kalles oftest seminarer, colleger eller akademier. Alle disse retningene utdanner nå også kvinner. I tillegg til Talmud og Tora fokuseres det også på filosofi, sosiologi og jødisk historie, samt hvordan holde prekener og hvordan utføre praktisk arbeid i en menighet. Andre muliggjør en kombinasjon av omfattende jødiske studier og en moderne universitetsutdannelse.

Konservativ jødedoms viktigste lærested er Jewish Theological Seminary i New York, som ble grunnlagt allerede i 1886. Fra 1983 utdannes her også kvinner til rabbinere og kantorer. Reformbevegelsens viktigste lærested er Hebrew Union College i Cincinnati, som ble opprettet i 1975. Også her utdannes nå kvinner på lik linje med menn. Rekonstruksjonismen viktigste lærested ligger i Pensylvania og kalles Reconstructionist Rabinical College. Også ikke-religiøse retninger som humanistisk jødedom utdanner egne rabbinere.

Bøker og film

Mange romaner skildrer livet i en tradisjonell jeshiva. I de senere år har det også vært laget filmer der handlingen viser jeshivastudenters liv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg