Knesset

Artikkelstart

Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, folkevalgt med ett kammer og 120 medlemmer for perioder på fire år. Knesset er en lovgivende forsamling, som dertil velger Israels president og statsminister. Den er samlet for to årlige sesjoner; vintersesjonen og sommersesjonen.

Faktaboks

Etymologi
hebraisk ‘forsamling’

Regjeringssjefen kan velge å oppløse Knesset og skrive ut nyvalg før tilmålt tid, hvilket har skjedd flere ganger – blant annet fordi det aldri har lykkes noe parti å oppnå rent flertall i parlamentet, og at koalisjoner mellom flere partier er normen. Knesset har oftest et stort antall partier, idet sperregrensen er på kun to prosent.

Historikk

Knesset møtte for første gang 14. februar 1949, etter de første valgene i den nye, selvstendige staten Israel, opprettet i mai 1948. Åpningen ble foretatt av Israels første president, Chaim Weizmann. Parlamentet erstattet da en tidligere provisorisk, jødisk forsamling med røtter i den britiske mandatperioden i Palestina. Før den moderne Knesset-bygningen ble tatt i bruk i 1966, møttes nasjonalforsamlingen flere steder, hos Jewish Agency i Jerusalem, Kessem-kinoen i Tel Aviv og Froumine-bygningen i Jerusalem.

Bygning

Knesset-bygningen ligger i Givat Ram, Jerusalem, og ble finansiert som en gave av James A. de Rothschild. Grunnsten-nedleggelsen fant sted i 1958, åpningen i 1966.

Navn

Navnet Knesset er hentet fra jødisk oldtidshistorie, og Den store forsamlingen (Anshe Knesset HaGedolah) bestående av 120 rabbinere. Medlemmer av Knesset benevnes MK (Members of Knesset).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Israels samtidshistorie

Marte Heian-Engdal
NOREF – Senter for internasjonal konfliktløsning