Humanistisk jødedom, betegnelsen på en sekulær bevegelse som betrakter jødedommen som en kultur, skapt av det jødiske folket gjennom tidene, uten guddommelig inspirasjon eller medvirkning. Bevegelsen har sin bakgrunn i tanker fra den jødiske haskala, men ideene ble videre utviklet utover på 1900-tallet. Humanistisk jødedom er opptatt av mennesket og dets muligheter, og ikke av et eventuelt guddommelig nærvær i verden. Jødedommens religiøse tekster ses ikke på som åpenbaringstekster eller som tekster inspirert av en guddom, men studeres som en del av det jødiske folkets kulturarv.

Utover på 1800-tallet begynte bibelforskere å studere Mosebøkene med vitenskapelige metoder. Man innså at disse gamle tekstene etter alt å dømme er satt sammen av flere kilder som stammer fra forskjellige tider. Utover på 1900-tallet, da stadig flere gamle egyptiske og mesopotamiske tekster ble kjent, ble det også stadig tydeligere at israelittene var langt mer påvirket av de omliggende kulturene enn tidligere antatt. Mange av de historiske hendelsene beskrevet i Mosebøkene lot seg ikke gjenfinne i andre land tekster eller bevise gjennom arkeologiske funn. Man begynte å se på flere bibelske skikkelser, som Abraham, som litterære og ikke som historiske personer.

Denne moderne forskningen ble ikke godtatt av tradisjonelle rabbinere eller av ortodokse jøder, men mange jøder begynte nå likevel å reise spørsmål rundt de religiøse tradisjonenes opprinnelse og gyldighet. Man så at økende integrering og utvidete yrkesmuligheter krevde nye løsninger på rituelle og trosmessige spørsmål. Noen valgte å slutte seg til nyere retninger som reformjødedomkonservativ jødedom eller rekonstruksjonismen, andre ville nedtone jødedommens religiøse aspekter.

Dette ble spesielt aktuelt innenfor den sekulære delen av kibbutz-bevelsen, der man gjerne ville beholde noen av jødedommens tradisjonelle fester, men gi dem nytt liv og ny betydning. Dette gjorde man for eksempel ved å fokusere på de gamle festenes landbruksaspekt, noe som passet godt til livet i kibbutzene. Slik utformet man, allerede på 1930-tallet, ritualer der det religiøse aspektet var fraværende. Enkelte fester egnet seg ikke til dette, og de ble utelatt.

Med landbrukets minskete betydning i israelsk økonomi og ideologi, og det økende behovet for kulturell og nasjonal identitet, har mange nå vendt tilbake til noe mer tradisjonelle helligdagsfeiringer, men mange kibbutzer feirer fremdeles uten bønner, rabbiner eller kantor. Ikke-praktiserende og ikke-troende israelere vil likevel vanligvis ikke knytte seg til organisert humanistisk jødedom.

Det som i dag går under betegnelsen humanistisk jødedom, ble stiftet av rabbin Shervin T. Wine (1928–2007) i Detroit i 1963. Organisasjonen "The Society for Humanistic Judaism" ble organisert i 1969, og bistår i opprettelsen av jødisk-humanistiske samfunn, ungdomsgrupper og konferanser. Slike samfunn fungerer ofte som en slags "menigheter", med egne ledere som vanligvis utdannes ved "Intituttet for sekulær humanistisk jødedom" (The International Institute for Secular Humanistic Judaism), som har filialer i Detroit og Jerusalem. Den internasjonale organisasjonen, "the International Federation of Secular Humanistic Judaism", ble grunnlagt i 1985, og har nå medlemmer i flere land.

Humanistiske jøder mener at jødenes tidlige historie, slik den er beskrevet i Tanakh, i stor grad er satt sammen av en samling myter og legender, men at både moderne arkeologi, tekstforskning og studier av de omliggende lands kulturer og historie, kan bidra til å kaste lys over hva som virkelig er historiske begivenheter i det jødiske folkets fortid.

Tilhengerne praktiserer ingen tradisjonelle religiøse ritualer, men har omformet mange av dem slik at de likevel kan markeres innenfor en historisk eller årstidsmessig ramme. Det er også vanlig å feire jødiske livsløpsriter, som bat mitzva og bar mitzva, men uten disse festenes religiøse dimensjon.

Jødisk etikk ser på som en verdifull arv, og knyttes til allmenne humanistiske verdier, menneskerettigheter, demokrati og likestilling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.