Sion var opprinnelig navnet på en jebusittisk borg. I Den hebraiske bibelen forekommer navnet første gang i 2. Samuelsbok 5,7, der det fortelles at kong David erobret Sion-borgen. Denne skal ha ligget i tilknytning til Jerusalems viktigste vannkilde, Gihon-kilden, sør-øst for Tempelhøyden. Området fikk deretter fikk navnet Davids-byen (ir David).

Senere ble Sion en betegnelse for Tempelhøyden (Moriaberget) og også for hele byen. På 700-tallet fvt. omtales hele Juda rike som Sion (Jesaja 10,24). I dag blir navnet Sion-berget brukt om en høyde rett sør for det armenske kvarter i Jerusalem. 

Allerede i det andre tempelets tid (515 fvt.–70 evt.) var det uklart akkurat hvor det opprinnelige Sion-berget lå. Historieskriveren Josefus Flavius mente det dreide seg om høyden vest for Tempelberget, men moderne forskere støtter ikke denne oppfatningen. Mange forskere mener nå at Tempelhøyden må være det opprinnelige Sion-berget. 

I det moderne Jerusalem er navnet, Sionberget, likevel brukt om en høyde vest for Tempelhøyden og utenfor de nåværende murene rundt gamlebyen. Denne plasseringen er opprinnelig en kristen tradisjon som etter hvert også ble overtatt av jøder. På Sionberget ligger det i dag en klosterkirke som tilhører benediktinerne, samt et rom som ifølge kristen tradisjon skal være rommet der Jesus inntok sitt siste måltid med disiplene. Under dette ligger det som helt siden korsfarertiden (1099–1291) er blitt ansett for å være kong Davids grav. Denne oppsøkes av både jøder og kristne.

Siden kong David ble fremstilt som jødenes idealkonge, ble hans by etter hvert sett på som det ideelle stedet på jorden. I Salmenes bok (Salme 137) blir jødenes ønske om å vende tilbake til Eretz Israel fra eksil i Babylonia (586–538 fvt.) uttrykt gjennom et ønske om å vende tilbake til Sion. Hos profetene og salmedikterne, samt hos de senere rabbinerne, ble Sion et synonym for Jerusalem. Guds ord skulle gå ut fra Sion og bringe rettferdighet til hele menneskeheten (Mika 4; Jesaja 2,3). Sion skulle bli samlingspunktet for alle jøder i den messianske tiden. 

Etter tempelets fall i år 70 evt., ble det en religiøs forpliktelse for jøder å bosette seg i eller besøke Eretz Israel (Sion). De daglige bønnene blir også i dag fremsagt med ansiktet vendt mot Jerusalem og uttrykker ønsket om å vende tilbake. Jødiske mystikere har i to tusen år sørget over tapet av det jordiske Sion og drømt om det himmelske. Begrepet Sion kunne også personifiseres som både mor, jomfru eller sørgende enke (Klagesangene 1,1). Diktere, som Jehuda ha Levi, kaller sine sanger "Sions sanger". 

Kristendommen knytter forestillingene om Sion mer til det himmelske Jerusalem og til Kirken enn til et geografisk sted (Hebreerne 12, 22–24). Likevel er Sion-berget og dets hellige steder et mye besøkt sted. Også i mormonkirken er Sion av særlig betydning. Det vises til et Sion i Amerika - et (geografisk) sted der Guds folk vil samles.

Den moderne sionisme n, som oppsto i Europa på 1890-tallet og i utgangspunktet var en politisk og sekulær bevegelse, bygget likevel på den gamle religiøse forestillingen om å vende tilbake til Sion. Bevegelsens mål var at jøder verden over skulle betrakte seg som én nasjon og få sitt eget land. Noe senere ble det også grunnlagt en religiøs form for sionisme (Mizrahi), som mener at å vende tilbake til Sion også måtte bety av man vender tilbake til et liv i overensstemmelse med jødisk religiøs lov og livsform,  halakha .

I rastafari-bevegelsen er Sion et utopisk sted som symboliserer likhet, fred og frihet, i motsetning til "Babylon", som representerer undertrykkelse. Sion blir ofte referert til i reggae-musikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. oktober 2013 skrev Jon Aalborg

Hei!



Det står at etymologien til "Sion" er ukjent. Ifølge mitt hebraiske leksikon (BDB (Complete)) burde det vel ikke være det:



†צִיּוּן n.m. sign-post, monument (NH id. (‏צִיֵּין‎ Pi. denom.); prob. from rt. in orig. physical sense, v. esp. Ar. ‏صُوَّةٌ‎ Syr. ‏ܨܘܳܢܳܐ‎, cf. Schulth:Hom. Wurz. 57 Kö:ii 1:154; > rt.‏צין‎ Buhl.);—abs. ‏צ׳‎, grave-stone 2 K 23:17; sign-post Ez 39:15; guide-posts, pl. ‏צִיֻּנִים‎ Je 31:21 (||תַּמְרוּרִים).



Med vennlig hilsen

Jon Aalborg

Sokneprest og idehistoriker

18. oktober 2013 skrev Bente Groth

Hei,

og takk for kommentar. I følge mine forskjellige fagbøker og oppslagsverk (også hebraiske) har jeg sett både disse og mange andre forslag, som f. eks. tørt land, borg. Jeg burde nok derfor heller skrevet usikker og ikke ukjent, siden SNL hverken har hebraisk skrift eller plass for lange forklaringer i faktaboksen. Retter det nå!

Mvh

Bente Groth

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.