Klosterkirken, Dormition Abbey.

Benediktinernes kirke på Sion-berget.

Klosterkirken, Dormition Abbey.
Av .

Sion var opprinnelig navnet på en jebusittisk borg. I Det gamle testamentet og Tanakh forekommer navnet første gang i 2. Samuelsbok kapittel 5, vers 7, der det fortelles at kong David erobret Sion-borgen. Denne skal ha ligget i tilknytning til Jerusalems viktigste vannkilde, Gihon-kilden, sør-øst for Tempelhøyden. Området fikk deretter navnet Davids-byen (Ir David).

Faktaboks

Uttale
sˈion
Etymologi

usikker, opprinnelsen kan være borg, monument eller tørr.

Også kjent som

Zion, Tsion, Tzion

Senere ble Sion en betegnelse for Tempelhøyden (Moriaberget) og også for hele byen. På 700-tallet fvt. omtales hele Judariket som Sion (Jesaja kapittel 10, vers 24). I dag blir navnet Sion-berget brukt om en høyde rett sør for den armenske bydelen i Jerusalem.

Beliggenhet

Coenaculum
Rommet der Jesus skal ha inntatt det siste måltid.
Coenaculum
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Coenaculum (det øvre rom)
Rommet der Jesus ifølge tradisjonen inntok sitt site måltid.
Coenaculum (det øvre rom)
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Allerede i det andre tempelets tid (cirka 515 fvt.–70 evt.) var det uklart akkurat hvor det opprinnelige Sion-berget lå. Historieskriveren Josefus Flavius mente det dreide seg om høyden vest for Tempelhøyden, men moderne forskere støtter ikke denne oppfatningen. Mange forskere mener nå at Tempelhøyden må være det opprinnelige Sion-berget.

I det moderne Jerusalem er navnet, Sion-berget, likevel brukt om en høyde vest for Tempelhøyden og utenfor de nåværende murene rundt gamlebyen. Denne plasseringen er opprinnelig en kristen tradisjon som etter hvert også ble overtatt av jøder. På Sion-berget ligger det i dag en klosterkirke som tilhører benediktinerne, samt et rom som ifølge kristen tradisjon skal være rommet der Jesus inntok sitt siste måltid med disiplene. Under dette ligger det som helt siden korsfarertiden (1099–1291) er blitt ansett for å være kong Davids gravsted. Forestillingen ble overtatt av både jøder og muslimer.

Religiøs betydning

Kong Davids grav

Et sted for bønn.

Kong Davids grav
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Jødedommen

Siden kong David ble fremstilt som jødenes idealkonge, ble hans by etter hvert sett på som det ideelle stedet på jorden. I Salmenes bok (Salme 137) uttrykker jødene som var ført i eksil til Babylonia (586–538 fvt.) sitt savn etter hjemlandet ved å minnes Sion. Hos profetene og salmedikterne, samt hos de senere rabbinerne, ble Sion et synonym for Jerusalem. Guds ord skulle gå ut fra Sion og bringe rettferdighet til hele menneskeheten (Mika kapittel 4; Jesaja kapittel 2, vers 3). Sion skulle bli samlingspunktet for alle jøder i den messianske tiden.

Etter tempelets fall i år 70 evt., ble det en religiøs forpliktelse for jøder å bosette seg i eller besøke Eretz Israel (Sion). De daglige bønnene blir også i dag fremsagt med ansiktet vendt mot Jerusalem og uttrykker ønsket om å vende tilbake. Jødiske mystikere har i to tusen år sørget over tapet av det jordiske Sion og drømt om det himmelske. Begrepet Sion kunne også personifiseres som både mor, jomfru eller sørgende enke (Klagesangene kapittel 1, vers 1). Diktere, som Jehuda ha Levi, kaller sine sanger «Sions sanger».

Kristendommen

Kristendommen knytter forestillingene om Sion mer til det himmelske Jerusalem og til Kirken enn til et geografisk sted (Hebreerbrevet kapittel 12, vers 22–24). Likevel er Sion-berget og dets hellige steder et mye besøkt sted. Også innenfor Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonkirken) er Sion av særlig betydning. Det vises da til et Sion i Amerika – et (geografisk) sted der Guds folk vil samles.

Sionismen

Den moderne sionismen, som oppsto i Europa på 1890-tallet og i utgangspunktet var en politisk og sekulær bevegelse, bygget likevel på den gamle religiøse forestillingen om å vende tilbake til Sion. Bevegelsens mål var at jøder verden over skulle betrakte seg som én nasjon og få sitt eget land. Noe senere ble det også grunnlagt en religiøs form for sionisme (Mizrahi), som mener at å vende tilbake til Sion også måtte bety at man vender tilbake til et liv i overensstemmelse med jødisk religiøs lov og livsform, halakha.

Rastafari-bevegelsen

I rastafari-bevegelsen er Sion et utopisk sted som symboliserer likhet, fred og frihet, i motsetning til «Babylon», som representerer undertrykkelse. Sion blir ofte referert til i reggae-musikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jon Aalborg

Hei!Det står at etymologien til "Sion" er ukjent. Ifølge mitt hebraiske leksikon (BDB (Complete)) burde det vel ikke være det: †צִיּוּן n.m. sign-post, monument (NH id. (‏צִיֵּין‎ Pi. denom.); prob. from rt. in orig. physical sense, v. esp. Ar. ‏صُوَّةٌ‎ Syr. ‏ܨܘܳܢܳܐ‎, cf. Schulth:Hom. Wurz. 57 Kö:ii 1:154; > rt.‏צין‎ Buhl.);—abs. ‏צ׳‎, grave-stone 2 K 23:17; sign-post Ez 39:15; guide-posts, pl. ‏צִיֻּנִים‎ Je 31:21 (||תַּמְרוּרִים).Med vennlig hilsenJon AalborgSokneprest og idehistoriker

skrev Bente Groth

Hei, og takk for kommentar. I følge mine forskjellige fagbøker og oppslagsverk (også hebraiske) har jeg sett både disse og mange andre forslag, som f. eks. tørt land, borg. Jeg burde nok derfor heller skrevet usikker og ikke ukjent, siden SNL hverken har hebraisk skrift eller plass for lange forklaringer i faktaboksen. Retter det nå!MvhBente Groth

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg