Mordechai Kaplan av Menorah Journal 1915/Wikimedia Commons. CC BY 2.0

Rekonstruksjonisme er betegnelsen på en moderne jødisk retning med opprinnelse i USA i første del av 1900-tallet. Bevegelsen ble startet av Mordechai Kaplan (1881–1963), som opprinnelig var aktiv innen utviklingen av den amerikanske konservative jødiske retningen, der han tjente som rabbiner i flere tiår. Kaplans grunnprinsipp var at jødedommen måtte betraktes som det jødiske folkets sivilisasjon, og at den derfor måtte gjennomgå endringer for å kunne overleve i vår tid.

Rekonstruksjonismen tillater derfor tilpasning av lover og skikker som ikke stemmer overens med vår tids etiske eller moralske oppfatninger. I 1968 opprettet rekonstruksjonismen sitt eget utdanningssted for rabbinere i Wyncote, Pennsylvania. Her utdannes det også kvinnelige rabbinere. Rekonstruksjonismen er tilknyttet World Union for Progressive Judaism (Verdensunionen for progressiv jødedom).

Rekonstruksjonismen ser på jødedommen som en kultur i kontinuerlig utvikling, men bygget på det jødiske folkets tradisjonelle historie, språk, skikker og fortellinger. Bevegelsens mål er derfor å bevare disse tradisjonene, og forbindelsen mellom Eretz Israel (landet Israel) og de mange jødene som lever i diasporaen er derfor viktig.

Retningen avviser forestillingen om en personlig guddom som griper inn i historien og enkeltmenneskets liv, men avviser ikke det guddommelige som idé, og Gud (JHVH) som noe som er tilstede i verden. Toraen (Mosebøkene) betraktes ikke som en direkte åpenbaringstekst, men som et produkt av det jødiske folkets søken etter det guddommelige, eller Gud.

Den samme betydning tillegger man resten av Tanakh og jødedommens andre samling hellige tekster, Talmud. Den rabbinske tolkningstradisjonen (den muntlige Toraen) ses ikke på som bindende for den enkelte i dag. De mange religiøse lovene og forpliktelsene vi finner i de rabbinske skriftene anses ikke som gudegitte, men som menneskeskapte leveregler utformet gjennom tidene, som svar på hvordan jøder best kan leve i henhold til en universell guddommelig vilje.

Å overholde jødiske riter og tradisjoner betraktes likevel som viktig, både for den enkelte og for det jødiske samfunnet generelt. Forestillingen om jødene som Guds utvalgte folk er imidlertid erstattet med ideen om at jødene selv søkte, og fremdeles søker, etter kontakt med det guddommelige, og at alle mennesker i verden har samme mulighet til å søke Gud. 

Skillet mellom kvinners og menns religiøse plikter anses som noe som tilhører en forgangen tid. Rekonstruksjonismen inkluderte kvinner i synaogeritualene allerede på 1940-tallet. Den første egne bønneboken (Sidur) ble utarbeidet i 1945. Mange av bønnene er endret i en mer egalitær retning, noen er også fjernet.

I dag praktiseres full likestilling, uavhengig av kjønn og legning. Rekonstruksjonismen regner også barn med kun jødisk far som jøder, forutsatt at de får en tilknytning til jødisk kultur. Familier der ektefellene tilhører ulike religioner ønskes velkommen til gudstjenester og samvær. Menighetenes medlemmer har stor grad av medbestemmelsesrett, og viktige avgjørelser tas etter inngående diskusjoner. 

Retningen er særlig utbredt blant askenaser i USA, men finnes også i noen andre land, også blant sefarder. For eksempel er en av de eldste sefardiske synagogene i Den nye verden, på den karibiske øya Curacao, nå tilsluttet rekonstruksjonismen. De senere tiår har rekonstruksjonistisk jødedom tiltrukket seg stadig nye medlemmer, ikke minst blant akademikere. Tallmessig utgjør retningens tilhengere likevel et mindretall i forhold til de mange som velger andre ikke-ortodokse jødiske retninger, som reformjødedom eller konservativ jødedom. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.