Arthur James Balfour, britisk konservativ politiker, bror av Francis M. B. Medlem av Parlamentet 1874–1905 og 1906–22. 1878–80 var han privatsekretær hos sin onkel, Lord Salisbury, og 1885 kom han inn i Salisburys regjering. I 1887 ble han minister for Irland, 1891 det konservative partis leder i Underhuset. Han ble med i Salisburys tredje regjering 1895, og var statsminister 1902–05, deretter opposisjonsfører til 1911. Da Lloyd George under den første verdenskrig dannet sin store samlingsregjering, ble Balfour utenriksminister (1916–19). Han utstedte 1917 den berømte Balfour-deklarasjonen, som lovte jødene et «nasjonal-hjem» i Palestina. Etter å ha undertegnet Versaillestraktaten trakk han seg tilbake fra stillingen som utenriksminister, men ble sittende i regjeringen 1919–22. Som utenriksminister noen måneder i 1922 under Lord Curzons sykdom utarbeidet han den meget omtalte Balfour-note om Storbritannias politikk i spørsmålet om den interallierte krigsgjeld. 1922 gikk han som Earl B. over i Overhuset. 1925–29 president der (Lord Chancellor). Hans Chapters of Autobiography utkom 1930.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.