Kibbutzlivet var kjennetegnet ved å være et enkelt liv, hvor materielle verdier ble gitt lav prioritet. Verdien av fysisk arbeid ble dyrket, og ingen jobb, stor eller liten, ble gitt noen spesiell status. I den grad man fikk noe personlig lønn for arbeidet man la ned, var den lik for alle i kollektivet. Ved å rotere på arbeidsoppgavene skulle man hindre at enkeltpersoner ble for knyttet til akkurat én type arbeid.
På kibbutzen hadde ikke beboerne privat eiendom, og alle måltider, møter og sosiale arrangementer fant sted i fellesrom. Barna sov ikke med sine egne foreldre, men i egne sovesaler. Ordningen var et resultat av ideen om at i dette sosialistiske drømmesamfunnet skulle alt være et kollektivt ansvar; de som bodde der var en del av noe større enn sin egen familie. I dette lå også et kvinnefrigjørende ideal. Ved å overføre alle arbeidsoppgaver til det kollektive, både de som tilhørte familiesfæren og alt annet, behøvde ikke mor i huset å stelle hjemme, men kunne delta som sin mann i de arbeidsoppgaver som fantes på kibbutzen.
I denne tankegangen ble heller ikke barneoppdragelse overlatt til hvert foreldrepar, men var en oppgave for fellesskapet som alle andre arbeidsoppgaver. Alle barn mottok det samme – mat, utdanning, omsorg og nødvendig utstyr. Også her var det å gi etter evne og få etter behov som var definerende ideologi. Kun dager etter fødselen ble nyfødte spedbarn flyttet fra foreldrene til barnas fellesrom, der de deretter levde størsteparten av sine liv. Barna spiste sammen, lekte sammen, gikk på skole sammen og bidro med sine oppgaver til fellesskapet. Etter endt arbeidsdag besøkte de sine foreldre. Utover på 1980-tallet dreide denne kollektive barneoppdragelsen i en mer pragmatisk retning. Kibbutzenes gjøremåte har vært gjenstand for stor fagdebatt innen blant annet forskningsområder som barnepsykologi og pedagogikk.
Religion hadde liten plass i sionistbevegelsen, og de fleste kibbutzene var derfor i hovedsak ikke-religiøse. Etter 1930-årene vokste det fram noen religiøse kibbutzer, men disse forble i klart mindretall. Rundt 1948 var 10 av totalt 150 kibbutzer regnet som religiøse samfunn.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.