kipa

Allerede i middelalderen ble jøder assosiert med spesielle hatter, og i Tyskland fikk man begrepet «Judenhut». I Midtøsten brukte jøder oftest en form for kalott eller turban. I det sentrale og østlige Europa ble det utover på 1700-tallet vanlig å bruke store svarte hatter utendørs (streimel, spodnik). Under denne, og inne, brukte man oftest en kipa. I ultraortodokse kretser er dette fremdeles vanlig praksis.

Israelske jøder definerer seg vanligvis ikke som ortodokse, reformjøder, konservative jøder eller rekonstruksjonister, men som ultraortodokse, (haredi), ca. 8%; religiøse (dati) ca. 12%; tradisjonelle (masorti), ca. 38% eller sekulære, ca. 42%. (Den hebraiske betegnelsen masorti, må her ikke forveksles medorganisertkonservativ jødedom som også bruker denne hebraiske betegnelsen.Tradisjonelle jøder omfatter folk fra mange land som ikke føler tilhørighet til noen bestemt retning eller religiøs menighet, men praktiserer jødiske skikker slik de har lært det hjemmefra.)

Hvilken gruppe man føler tilhørighet til, noe som ofte også gjenspeiles i politisk ståsted, vises ofte gjennom valg av kipa. Det dreier seg da både om størrelse, stoff og farge. For mange spiller det også en rolle hvordan kalotten er laget, om den er sydd sammen av fire eller flere deler, heklet, foret eller uforet. Smågutter fra religiøse familier begynner med kipa i treårsalderen og bruker også ofte mer fargerike kalotter enn de voksne.

Både større spørreundersøkelser og det generelle inntrykk bekrefter at rundt en tredel av israelske jødiske menn bruker en kipa til daglig. En stor svart kipa (ofte erstattet av en hvit ved spesielle anledninger) brukes hovedsakelig av ultraortodokse menn. Disse tilhører ofte sentrum eller høyresiden i israelsk politikk og er konservative når det gjelder samfunnsspørsmål, men de er ikke nødvendigvis sionister. En mindre svart kipa av stoff velges av en del ultraortodokse og svært mange «vanlige» religiøse jøder. Også disse tilhører oftest sentrum i politiske spørsmål.

Heklete svarte kalotter brukes både av noen få ultraortodokse, mange religiøse og svært mange som kaller seg tradisjonelle. En del hører til i sentrum, men majoriteten tilhører den politiske ytre høyresiden. Israelske menn med fargete heklete kalotter tilhører også oftest sentrum eller den ytre høyresiden. De forbindes ofte også med religiøse sionister som mener det jødiske folket har en gudegitt rett til landområder i Eretz Israel. Uttrykket «heklekipa» (kipa sruga) vekker i Israel ofte assosiasjoner til religiøse aktivister og bosettere på Vestbredden.

Sekulære jøder bruker ikke kipa i det daglige liv. Men de fleste gjør likevel et unntak når de deltar i et pesachmåltid (seder), i forbindelse med brylluper, omskjæringer (brit mila) eller begravelser. Majoriteten blant sekulære israelere tilhører sentrum i israelsk politikk.