kipa

Kipa

Maya Hasson/AP, NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Kipa, kippa, på jiddisk også kalt yarmulke, er en kalott som brukes av jødiske gutter og menn i forbindelse med bønn, religiøse studier og måltider. Mange ortodokse, og alle ultraortodokse, bruker en kipa hele dagen.

En kipa kan være av ulik størrelse og farge, av stoff eller heklet, enkel eller brodert, avhengig av hvilken retning innen jødedommen en tilhører. Den skiller seg fra en hatt ved at den ikke har noen brem.

Bilde fra Böhmen (Prag). Jøder fremstilt med "jødehatt".

Moses ber for folket av Rudolph von Ems (1300-tallet)/Wikimedia Commons. CC BY 2.0

Tekstene i Den hebraiske bibelen inneholder ingen påbud om at vanlige menn må dekke hodet med kalott eller hatt. Men øverstepresten brukte en turbanliknende hatt og de vanlige prestene en slags kalott (3. Mosebok 8,9–13). Dette var også vanlig praksis i tempelets tid.

Talmud, jødedommens mest omfattende kilde til jødisk religiøs lov, er tvetydig når det gjelder menns plikt til å dekke hodet. Spørsmålet var omdiskutert blant de lærde i mange hundre år. Mange av de tidlige rabbinerne anså det likevel som upassende for en lærd mann å vise seg barhodet for guddommen og omverdenen. Diskusjonene fortsatte langt ut i middelalderen.

Etter hvert oppsto det også ulike tradisjoner i forskjellige land. Den såkalte «babylonske» tradisjonen var den strengeste, og krevde allmenn bruk av hodeplagg under bønn, mens flere europeiske lærde mente det var prisverdig for menn å dekke hodet under bønn, men ikke en absolutt nødvendighet.

Det var imidlertid bred enighet om at gifte kvinner alltid måtte dekke sitt hår i det offentlige rom.

Så sent som på 1600-tallet var det ulike oppfatninger om bruken av kipa eller hatt blant europeiske lærde. I det kristne Europa ble det å dekke hodet under gudstjenesten i synagogen imidlertid også en måte å ta avstand fra kristen praksis på, og bruken tiltok. Å ha hodet dekket fra man står opp til man legger seg, ble etter hvert ansett som en religiøs plikt. Slik er det fremdeles i ultraortodokse kretser og blant en del ortodokse jøder.

Allerede i middelalderen ble jøder assosiert med spesielle hatter, og i Tyskland fikk man begrepet «Judenhut». I Midtøsten brukte jøder oftest en form for kalott eller turban. I det sentrale og østlige Europa ble det utover på 1700-tallet vanlig å bruke store svarte hatter utendørs (streimel, spodnik). Under denne, og inne, brukte man oftest en kipa. I ultraortodokse kretser er dette fremdeles vanlig praksis.

Fremveksten av moderne ortodoks jødedom på 1800-talle førte til mange endringer i hva som ble ansett som religiøse plikter. Hensikten var nå at jøder skulle kunne delta i det sivile samfunnet på alle plan, samtidig som de praktiserte jødiske skikker i privatlivet. Mange rabbinere innså at bruken av de tradisjonelle jødiske hodeplaggene i det offentlige rom ikke lenger kunne være påbudt, men forpliktelsen ble opprettholdt i forbindelse med religiøse studier og bønn. Siden jødiske måltider anses som religiøse ritualer, bruker også mange kipa under måltider. Mange praktiserende jøder velger nå likevel å bruke kipa hele dagen, ikke minst som tegn på nasjonal og religiøs tilhørighet. Bruken av kipa har derfor økt i omfang siden andre verdenskrig.

Konservativ jødedom valgte opprinnelig omtrent samme retningslinjer som de moderne ortodokse, men de fleste konservative jøder bruker nå ikke kipa i det offentlige rom. Reformjødedommen fjernet først påbudet om bruken av kipa, men mange velger nå likevel å dekke hodet i forbindelse med gudstjenestene i synagogen. Det samme gjelder i rekonstruksjonismen.

Innenfor alle jødedommens ikke-ortodokse retninger, der kvinner deltar på lik linje med menn i gjennomføringen av gudstjenestene, bruker nå også mange kvinner kipa i synagogen.

Israelske jøder definerer seg vanligvis ikke som ortodokse, reformjøder, konservative jøder eller rekonstruksjonister, men som ultraortodokse, (haredi), ca. 8%; religiøse (dati) ca. 12%; tradisjonelle (masorti), ca. 38% eller sekulære, ca. 42%. (Den hebraiske betegnelsen masorti, må her ikke forveksles med organisert konservativ jødedom som også bruker denne hebraiske betegnelsen. Tradisjonelle jøder omfatter folk fra mange land som ikke føler tilhørighet til noen bestemt retning eller religiøs menighet, men praktiserer jødiske skikker slik de har lært det hjemmefra.)

Hvilken gruppe man føler tilhørighet til, noe som ofte også gjenspeiles i politisk ståsted, vises ofte gjennom valg av kipa. Det dreier seg da både om størrelse, stoff og farge. For mange spiller det også en rolle hvordan kalotten er laget, om den er sydd sammen av fire eller flere deler, heklet, foret eller uforet. Smågutter fra religiøse familier begynner med kipa i treårsalderen og bruker også ofte mer fargerike kalotter enn de voksne. 

Både større spørreundersøkelser og det generelle inntrykk bekrefter at rundt en tredel av israelske jødiske menn bruker en kipa til daglig. En stor svart kipa (ofte erstattet av en hvit ved spesielle anledninger) brukes hovedsakelig av ultraortodokse menn. Disse tilhører ofte sentrum eller høyresiden i israelsk politikk og er konservative når det gjelder samfunnsspørsmål, men de er ikke nødvendigvis sionister. En mindre svart kipa av stoff velges av en del ultraortodokse og svært mange «vanlige» religiøse jøder. Også disse tilhører oftest sentrum i politiske spørsmål.  

Heklete svarte kalotter brukes både av noen få ultraortodokse, mange religiøse og svært mange som kaller seg tradisjonelle. En del hører til i sentrum, men majoriteten tilhører den politiske ytre høyresiden. Israelske menn med fargete heklete kalotter tilhører også oftest sentrum eller den ytre høyresiden. De forbindes ofte også med religiøse sionister som mener det jødiske folket har en gudegitt rett til landområder i Eretz Israel. Uttrykket «heklekipa» (kipa sruga) vekker i Israel ofte assosiasjoner til religiøse aktivister og bosettere på Vestbredden

Sekulære jøder bruker ikke kipa i det daglige liv. Men de fleste gjør likevel et unntak når de deltar i et pesachmåltid (seder), i forbindelse med brylluper, omskjæringer (brit mila) eller begravelser. Majoriteten blant sekulære israelere tilhører sentrum i israelsk politikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.