Klegg. Storklegg, Tabanus sp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Klegg (foto, storklegg) av J. Bekken/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Klegg er en insektfamilie med kraftige fluer der hunnen suger blod og hannen lever av blomstersaft. Noen typer klegg kan være plagsomme for mennesker. Kleggbitt gir ofte en kraftig, rød hevelse på huden. Noen kan få allergiske reaksjoner. Det er rundt 4000 kjente kleggarter i verden. 37 av dem lever i Norge.

Nærbilde av en storklegg-hunn, fotografert av Thomas Shahan, tilgjengelig under CC-BY-SA-2.0

. fri

Klegger tilhører underordenen laverestående fluer eller Brachycera. De kan bli mellom syv og 30 millimeter lange. Kleggene har store øyne og regnbuefargede bånd eller flekker på de brede vingene. De har kraftige stikke- og sugesnabler, og hos den afrikanske Pangonia-kleggen kan snabelen være dobbelt så lang som kroppen. De fleste kleggartene er solskinnsdyr. Oftest sitter kleggen på offeret når den suger blod, men Pangonia-artene holder seg flygende under blodsugingen.

Kleggene legger eggene sine i klumper og nær vann. De sylindriske larvene har ofte ringformede vorter rundt leddene. De fleste klegglarver lever som rovdyr i vann eller fuktig jord.

Artene i slekten storklegg eller Tabanus angriper som oftest store pattedyr. De seks norske artene er våre største klegger og kan bli opptil 24 mm lange. De flyr med en summende lyd. En av de vanligste norske artene er kuklegg. Den er meget stor med gråsvart bryst og en mørk, vepselignende bakkropp. Hunnen suger blod av hester og kveg, særlig i nærheten av skog. Den kan av og til stikke mennesker.

Det finnes to norske regnkleggarter eller Haematopota. De er blant de minste kleggene, og er gråaktige med hvitspettede vinger. Regnklegghunnene stikker oftest på regntunge og fuktige dager. Både regnkleggene og blindingene, Chrysops, er kjent som pågående blodsugere på mennesker. De summer lavt og man legger først merke til dem når de stikker. Blindingene er middelsstore klegger som er lett gjenkjennelige på de mørke tverrbåndene på vingene. De stikker ubehagelig.

Klegg finnes i alle verdensdeler, men de fleste artene lever i tropene. Når det er svært store svermer av klegg et sted er det oftest umulig for mennesker og husdyr å være ute om dagen. Klegg kan overføre sykdommer når de stikker, som miltbrann, afrikansk kvegpest og husdyrsykdommen surrah. I Vest-Afrika er den bærer av en rundorm, Loa loa, som kan forårsake infeksjonssykdommen loiasis. Klegg som sykdomsbærere er ikke et problem i Nord-Europa.

I gamle dager trodde man at urolig klegg varslet om regn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.